I likhet med forgjengeren er du også her alliert med "The Red Faction". Du starter spillet noe midt i en handling og blir ganske fort slengt rett i kamp. Etter et par oppdrag får du høre noe bakgrunnshistorie i form av en forteller og en filmsnutt. Etter dette havner du nok en gang i kamp og skal styrte en av lederne til dine motstandere. Hvordan dette ender vil jeg ikke avsløre her, men masse action får du garantert! Du har på enkelte baner opp til flere maskinstyrte medspillere som hjelper deg gjennom oppdraget ditt. Noen baner tidlig i spillet blir ganske enkle siden jeg enda ikke har opplevd at dine venner kan dø. Du kan rett og slett holde deg i bakgrunnen og la de ordne opp. Andre baner igjen er kanskje litt for vanskelige siden du må styre med en kontroller istedenfor tastatur og mus. Sammenlignet med et skytespill til PC reagerer alt og alle mye tregere her slik at du ikke skal få så veldig stort handikap i forhold til de maskinstyrte fiendene som ikke trenger tid til å sikte med en analog spake.
Multiplayer for alle pengene
Multiplayer på konsoll er gøy, men dessverre må spillerne dele på TV-skjermen. Dette går jo fint, men det hadde blitt mer "feeling" over det med en egen skjerm. Dette er jo ikke akkurat noe som selve spillet kan klandres for, så det trekker ikke ned på karakteren. Det er en masse baner, og nok av innstillinger til at du kan sitte lenge med multiplayer uten at det blir kjedelig. Noen av banene er rett og slett geniale med akkurat den rette balansen mellom gjemmesteder og åpne områder. Det er variert med våpen på alle banene og de kraftigste er vanskeligere å finne enn de litt mindre effektive våpnene. Det vil si, hvilket som helst våpen blir dødelig i de rette hendene. Du kan drepe meget effektivt med pistoler, hvis du bare har teknikken inne, men det sier seg også selv at en rakettkaster kan gjøre jobben lettere nesten uansett. Flere av våpnene kan også brukes to stykker på en gang. Eksempel på dette er pistol og maskinpistol.
Det er ingenting som gir en bedre The Matrix-følelse enn å gå inn i en lobby med to maskinpistoler som kan avfyres individuelt, plater på søylene som kan skytes i stykker og motstandere som faller rundt deg som fluer. En hagle kan også være morsomt å ha i en slik situasjon. Du kan spille alene mot maskinstyrte motstandere eller mot levende spillere. Du kan også spille mot levende spillere og maskinstyrte motstandere samtidig for å fylle ut med flere spillere. Det er mange forskjellige moduser du kan ta fatt på, og alle de vanlige er selvsagt med. Deathmatch, Team Deathmatch og Capture the Flag. Noe av det andre du kan prøve deg på er Bagman, Team Bagman og Regime. De tre siste er noe av det samme som sisten, hvor du skal få tak i en bag og må holde denne lengst mulig for å vinne. Sistnevnte Regime er det samme bare at baggen her er en hatt. En siste mulighet er Arena eller Team Arena. Dette tilsvarer Last Man Standing. Altså, at deltakerne faller ut etterhvert som de dør og den siste som står igjen blir kåret til vinner av runden.
Noen småfeil og litt vanskelige kontroller
Ganske mange av områdene i spillet er nydelige å se på, men er du opphengt i store detaljerte teksturer og masse dekorativ geometri bør du kanskje spille andre spill, og da helst på PC. Siden konsoll har sine begrensninger når det gjelder slike ting. Relativt lite minne og ingen harddisk til mellomlagring gjør det naturlig nok vanskelig å benytte store datamengder på en gang, uten at dette regnes ut "on-the-fly" av prosessoren. Red Faction II har til tross for dette en meget pen grafikk og nok detaljer til ikke å virke grått og kjedelig. Banene er varierte og inneholder en masse geometri som kan ødelegges av eksplosiver. Lyden er helt grei og har ingen merkbart dårlige eller spesielt bra sider. Lydbildet hjelper på innlevelsen og er passende for et skytespill. Bra smell på eksplosjoner og masse fine lyder til de forskjellige geværene. Stemmene som er lagt på er bra laget og høres ut som de skal være der, i motsetning til enkelte andre spill hvor det høres helt malplassert ut.
