They said I was Red Faction.
– Like it or not Mason, you are now.
Etter en småblaut begynnelse er det omtrent slik Red Faction hiver deg ut i krigen på Mars. De stakkars marsboerne har atter igjen klart å underlegge seg de kjempeslemme jordboerne som bruker pisken flittig for å holde marsboerne i sjakk.
Red Faction Guerrilla er det tredje tilskuddet i den klassiske serien om krigen på Mars. Felles for også dette tilskuddet er at man atter igjen plukker opp slegga som et medlem av geriljaen Red Faction. Geriljaen som gang på gang har sett seg lei i å bli slavet rundt, og dermed har startet opprør, må igjen finne fram dynamitten. Mars skal igjen bli fritt.
Frem med hammeren
I denne omgang spiller du Alex Mason, en tilsynelatende normal kar som har søkt til Mars for å tjene til livets opphold. Slik går det selvsagt ikke. Etter en overfladisk scene hvor Masons bror blitt skutt, plukker Mason opp hammeren mot Earth Defense Force, en militant og privateid hærstyrke eid av jordens rikeste menn. Jordens økonomi ligger i ruiner, og dermed er dens eneste håp å tjene penger på Mars. Noe som for øvrig forklarer hvorfor EDF som reddet marsboerne i forrige runde, denne gang er blitt skurkene.
Selv om det gang på gang forsøkes å skape et bilde av EDF som babymordere og verre til, lykkes spillet kun delvis med dette. Jeg føler liksom aldri et kokende sinne mot de anonyme soldatene som strømmer mot meg som en flokk med gærne bikkjer, men de skyter på meg – da skulle det bare mangle at jeg skyter tilbake. Noe annet ville da vært uhøflig.
Spillet hiver deg mer eller mindre rett ut i krigen etter du har lært hvor avtrekkeren på rifla er, og ikke minst, hvilken vei du skal peke den. Så etter du har utforsket området litt, krasjet noen biler og drept noen uheldige sivile er tiden inne for å ta fatt på første oppdrag. Ikke overraskende skal man sprenge en bygning, en bygning som for anledningen er tettpakket med sofageneraler og bruktbilselgere. Deretter er det bare å stjele nærmeste kjøretøy og legge ut på tur.
Store gutter liker store leketøy
Etter hvert som du har gjort deg kjent på den røde planeten, og ikke minst knust et par bygninger til, er tiden inne for å anskaffe seg noen leketøy. Og leketøy finner man.
Mason kan totalt bære fire våpen, hvor slegga ikke er valgfri. Hovedsakelig vil du trolig drasse rundt på et par gjengangere spillet gjennom: en sekk med julegaver (les: eksplosiver) og ei rifle. Den tredje plassen i feltsekken tildeles derimot de virkelig kule leketøyene. Bazookaer, en portabel trafostasjon eller en nanorifle som eter alt den treffer er noe av det du kan putte i sekken. Det finnes drøssevis av forskjellige våpen i spillet, så her finner trolig enhver en favoritt eller to. Undertegnende ble for øvrig spesielt glad i nevnte nanorifle, denne skyter ut en konsentrert pakke av små skapninger som spiser ALT den treffer. Det kan være alt fra stakkars soldater, tanks, fly til bygninger og mer. Det må selvfølgelig et par doser til før en tanks forsvinner i lufta, men dette er likeså utvilsomt det kuleste våpenet i min bok.
Som man skulle forvente i et spill der tilnærmet alt kan ødelegges, finnes det også en del virkelig store lekekjøretøy. Planetens veier er som regel full av diverse sivile kjøretøy som du kan få låne om du spør pent. Hovedsakelig vil du finne ulike varianter av terrenggående kjøretøy og anleggsmaskiner – sistnevnte gjør absolutt jobben om du har fått nok en rivningskontrakt.
EDF stiller selvsagt også med en haug med kjøretøy, alt fra vanlige jeeper med tilhørende maskingevær til enorme stridsvogner. Sistnevnte er selvfølgelig fryktelig morsomme om du får kloa i en, men det er dessverre sjeldent enkelt. For å kapre en stridsvogn må du overbevise sjåføren at han er tryggere utenfor enn inni tanksen. Måten du gjør dette på er ved å skade tanksen til den ryker, men innen den tid er tanksen trolig såpass ødelagt at du vil få svært begrenset glede av den.
Sist, men ikke minst stiller diverse roboter. Det finnes hovedsakelig tre former for roboter. Førstemann er en liten, men kjapp sak som gjør greit med skade, men tåler lite juling. Andremann er en enorm og treg, men tilnærmet uknuselig koloss som bryter gjennom alt den møter på.
Sistemann er utvilsomt den mest spennende varianten. Denne er den eneste av de tre som er utviklet for militære formål. Hvor de to andre er gruvemaskiner, er denne en ren drapsmaskin. Den ligner svært mye på den lille varianten av den sivile maskinen, men har ofret noe fart og fleksibilitet for noen enorme rakettkastere. Kanskje unødvendig å si, men om du får kloa i denne sitter du trygt en god stund.
Jeg må kritisere spillet litt for at både tanks og nevnte roboter er alt for vanskelig å finne, jeg har faktisk kun funnet de mens jeg har vært på diverse oppdrag. Attpåtil er disse maskinene helt essensielle for suksess i flere av oppdragene. Da er det litt kjedelig at man må gå på oppdagelseferd mens kulene hyler forbi.
