Tunglærte kontroller
Spillet er rimelig godt balansert og vanskelighetsgraden er stort sett som den bør være. Til tider er det ganske så utfordrene, men samtidig ikke så ille at det knuser motivasjonen for videre spill. Man får dessuten en rekke ulike gjenstander å leke seg med. En bråte pistoler og hagler er noe av arsenalet man kan bruke, og heldigvis er samtlige tidsriktige. Noe som ikke er like positivt er de noe spesielle kontrollene i Red Dead Revolver. De blir til tider svært keitete, blant annet fordi man må holde inne en knapp for å trekke våpenet og deretter trykke på en annen knapp for å avfyre skudd. Spesielt i startfasen utløser kontrollene en del frustrasjon, men selv etter mange timer med kontrollen i hånda blir man ikke helt komfortabel. Også bevegelseskontrollene, som for eksemepel dukking, er klumsete plassert. Dette får man smertelig erfare på en togbane hvor det kreves raske reaksjoner.
Et aspekt som dessverre ikke fungerer særlig bra i Red Dead Revolver er lagringssystemet. På bestemte steder på hver enkelt brett lagres spillet automatisk slik at man ikke må starte helt på nytt. Dette er i og for seg et bra aspekt, men det som gjør at systemet ikke fungerer så godt i Red Dead Revolver er at lagringsplassene ofte er satt på de mest absurde steder. For eksempel befinner flere slike steder seg like før en vanskelig duell. Når man så vinner duellen venter gjerne bossen på en omgang. Dermed er man spesielt utsatt hvis man skulle bli drept av bossen fordi man må starte før duellen - som mildt sagt ikke alltid er like lett. Dette kan ved flere anledninger skape stor ergrelse og frustrasjon for spilleren og man kan spørre seg om utviklerne har tenkt nøye nok gjennom lagringsstedene.
... and the Ugly?
Grafisk er ikke Red Dead Revolver helt tilfredsstillende. Brettene er grove og uklare, og det kan ofte være svært vanskelig å se fiender på lang avstand. Karakterene i spillet er også svært kantete og langt fra behagelige å se på. Dersom man er så uheldig å møte mange fiender samtidig sliter også PlayStation 2-maskinen med å kjøre spillet glatt. Teksturene er generelt sett lite detaljerte og langt fra imponerende. Grafiske feil, som at man ikke treffer fienden man sikter på, er selvsagt også sterkt beklagelig. På den andre siden har spillet på mesterlig vis klart å gjennomføre følelsen av eldre spagettiwesternfilmer. Med hjelpemidler som streker på "lerettet" og bruk av spesielle fargekombinasjoner klarer utviklerne virkelig å skape et troverdig miljø. For de som har litt kjennskap til western-sjangeren vil kjennetegn som dette være med på å skape en bedre spillopplevelse. Følelsen av å være tilstede i den ville vesten blir til de grader mer fremtredene.
Lydmessig er tittelen en perle. Dette skyldes hovedsakelig at komponisten Ennio Morricone har vært med på utviklingen av musikken til spillet. For de av dere som ikke er kjent med navnet er han den største komponenten av filmmusikk til spagettiwesternfilmer. På 70-tallet lagde han det meste av musikken til Sergio Leones mesterverk i sjangeren. Musikken hjelper ytterligere på følelsen av å selv være med i en westernfilm. Den passer ypperlig til handlingen i spillet og er så variert at man ikke blir lei av den. Særlig ved duellene er musikken slik at det fort kan gå kaldt nedover ryggmargen. Stemmeskuespillet til karakterene er ikke av topp kvalitet. Spesielt er Red sin stemme skuffende - forsøket på å gjenskape en like tøff stemmeprakt som Clint Eastwood besitter, mislykkes totalt. De øvrige lydeffektene er til tider imponerende - spesielt kulene som suser gjennom luften høres bra ut.
Flerspillerdelen av Red Dead Revolver er ingenting å rope hurra for. Det er riktignok artig å kunne duellere mot en kamerat på et lite og intensivt brett, men det er ikke nok materiale til å kunne opprettholde interessen lenge. Det skal nevnes at når man spiller gjennom enspillerdelen utdeles det etter hvert brett poeng ettersom hvor godt du gjennomførte det. Alt etter hvor godt man klarte banen får man større eller mindre mengder karakterer, våpen og brett man kan bruke i flerspillerdelen. Dette gir likevel ikke den helt store variasjonen. Jeg savner helt klart noe eksepsjonelt som kan fenge spilleren og jeg trenger vel neppe si mer enn Cooperation?
Konklusjon
Red Dead Revolver er utvilsomt en solid tittel. Spillet inneholder mange av de elementene som et godt westernspill trenger, og som så mange har drømt om de siste årene. Men idet støvskyen har passert og spillet er ferdig merker man at det enda mangler litt før vi får et virkelig prikkfritt tredjepersons skytespill i ordentlig westernstil. Det er i hovedsak enkle mangler og feil som gjør at spillet ikke er cowboyenes våte drøm. For alle som ikke har et spesielt forhold til western vil det nok også komme enkelte klager på lite variasjon, ettersom man gjør mye av det samme. Spillets helhetsinntrykk preges likevel ikke nevneverdig av dette. Man kan bare håpe at utviklere sperrer opp øynene for westernstilen og forbedrer den ytterligere som en følge av dette spillet. For western-tilhengere er dette et spill man må eie. Det er gjennomført westernstil. Så sal opp hesten og ri til nærmeste butikk som innehar spillet.
