Utgivelser av westernbaserte spill har de siste årene vært like hyppige som regnbyger i ørkenområdene omkring New Mexico. Det har liksom vært noe som har hindret utviklere i å se potensialet av dette elskede temaet. Filmer som "The Good, the Bad and the Ugly" og "Once Upon a Time in the West" har fengslet mennesker over hele verden i en mannsalder - så sjansen for at denne type spill kan håve inn penger for utgivere er utvilsomt til stede. Hvem har vel ikke som små barn lekt cowboy og indianer og drømt om å være den raskeste skytteren i vesten? Omsider har utviklerne i Rockstar San Diego gjort et forsøk på at tenne en gnist i den sovende westernverden. Har du drømt om ri ned i solnedgangen med seksløperen godt plassert i beltet bør du nok ta en nærmere titt på Red Dead Revolver.
Typisk spagettiwestern
I kjent spagettiwesternstil er historien langt fra dyptgående. Det hele starter med at faren til Red (som ikke overraskende er navnet på hovedpersonen) en dag kommer hjem med mye gull. Fremtiden ser plutselig riktig så lys ut for den lille familien. Kort tid etter blir faren og moren til Red drept av noen banditter på oppdrag fra en meksikansk general. Dette bryter den korte idyllen til Red, og han bestemmer seg for å bli dusørjeger slik at han kan få sin hevn over bandittene. Men hevnjakten blir i løpet av spillets gang utvidet til å omfatte en rekke skurker og lovløse. Gjennom kryssende historier vil man også få muligheten til å kontrollere hele fem andre karakterer i kortere perioder. Hovedhandlingen derimot, er Reds jakt på morderne.
Som i de fleste tredjepersons skytespill ligger hovedaspektet i Red Dead Revolver i å fylle fienden med bly. En rekke fiender skal nedlegges og eneste måten å passere dem på er å la dem få smake bly - mye bly. Men etter hvert som man kommer lengre ut i spillet, og fiendene blir flere og vanskeligere, forstår man fort at det ikke nytter å løpe hodestups inn i fiendens klør. Dermed blir muligheten for å søke dekning bak ulike objekter etter hvert svært så kjekk å ha. Fra sin dekkede posisjon kan man så sikte seg inn på fienden og blotlegge kroppen noen skarve sekunder for å tømme magasinet på dem. I Red Dead Revolver er dette en taktikk man må ta mye i bruk. Skulle fienden komme for nære har utviklerne også implementert muligheten til å bruke god gammeldags fysisk kontakt med nevene.
Hørte jeg "slow motion"?
Alle karakterene du kan kontrollere i spillet har sine personlige spesialknep. Red sitt spesialknep er ett av spillets beste elementer, og går under navnet "Dead Eye". Det kan godt kalles Red Dead Revolvers svar på "bullet time", som ble viden kjent gjennom Max Payne-spillene. "Dead Eye" gjør at Red kan gå inn i saktefilm og sikte inn fienden i fred og ro. Men som i Max Payne-titlene har man begrenset med tid og en må etter en kort stund lade det opp igjen gjennom å drepe nye fiender. "Dead Eye" skaper en rekke uhyre tøffe situasjoner og blir særdeles viktig å mestre etter en stund. I et spill hvor hver bane hovedsaklig består av endeløse skytekamper i et mylder av fiender, er det ekstra viktig med et element som skaper ny entusiasme, noe "Dead Eye" til de grader gjør.
Det kanskje artigste aspektet ved Red Dead Revolver er duellene som enkelte fiender utfordrer deg til. Dueller er ett av selve kjennetegnene på westerntiden. Her gjelder det enkelt og greit å trekke våpenet raskest mulig, og skyte motstanderen ned. Selve dragningssekvensen foregår i saktefilm, noe som gjør det bedre å sikte deg inn på fienden. Men møter man flere fiender på en gang kan det likevel bli en vanskelig affære.
