Razer Customizer
Drivere er en ting Razer hele tiden har vært gode på. Med driverne til Diamondback er det heller ikke spart på noe. I tillegg til de vanlige justeringene for følsomhet, hastighet, og skrollehjul, har Razer sine ess i ermet. Følsomheten kan stilles separat for X- og Y-akse, akselerasjonskontroll kan stilles i steg, i tillegg til deaktivert. Alle innstilligene for følsomhet gjøres fra null til ti, i halve steg. Alle syv knappene kan programmeres valgfritt til å gjøre hva som helst. Du er ikke begrenset til å kun bytte om på knappene, du kan faktisk programmere inn en makro (sekvens av knapper og tastetrykk) for hver eneste knapp. Liker du ikke at venstre musknapp er "klikk" så kan du si at den kan starte Winamp, skrive "jeg er kul", eller bytte til pistol, ladde magasinet og fyre av to skudd i ditt favorittspill.
Razer har og som eneste produsent jeg vet om, mulighet for å justere følsomheten umiddelbart. Normalt må ut av et spill og åpne drivere eller kontrollpanel for å justere følsomheten til å passe spillet. Med Razer-driverne trykker man bare inn en knapp og skrur følsomheten opp eller ned ved hjelp av mushjulet. Uvurdelig når man har blitt vant med det, og de som ikke har det vet ikke hva de går glipp av. Du kan velge om du vil se endringer på følsomheten eller om det ikke skal vises på skjermen selv om du endrer på den.
Bruk og slitasje
Razer Diamondback vil jeg påstå, med hånden på hjertet, er den beste musen jeg har lagt hånda mi på. Ekstremt lav responstid, overlegen følsomhet, og den passer like bra for alle typer spillere, uansett hvilken følsomhet man liker. Diamondback er lynrask, så rask at det selv på tregeste innstilling likevel var raskere enn Intellimouse 3.0 og MX510. For å oppnå lik hastighet som tidligere måtte jeg i tillegg skru ned på følsomheten i kontrollpanelet i Windows.
Razer Diamondback har ekstremt glade musknapper. De store knappene ligger fjærlett på sensorer som lynraskt registrerer hvert lille trykk fra ivrige fingertupper. I tillegg er knappene såpass godt profilerte at man kan hamre løs på de og tømme et magasin på fienden uten at fingeren glir av knappen. Gummilistene på siden er som tidligere nevnt tykkere enn de var på Viper 1000, og grepet om Diamondback er bedre og mer behagelig. Knappene på siden går i ett med gummilista, og selv om det til tider er kinkig å treffe den bakerste knappen til høyre, er det ikke et stort irritasjonsmoment. Mushjulet er enkelt men solid. Det er litt større motstand, og "klikket" når du skroller føles bedre ut enn MX510.
Musføttene på Diamondback er utformet på en ikke-standard måte. I stedet for å ha runde føtter, slik det var på Viper 1000 er det her spesialformede føtter. Framme har du to buede føtter som ligger godt ute i kantene og bak på musen er det en stor U-formet fot. Dette kan gjøre bytte av musføtter litt trøblete, men kvaliteten på føttene som er på Diamondback er i klasse med omtalte Hyperglide. I tillegg gjør plasseringen av musføttene Diamondback til enn mer stabil mus på underlaget enn Viper 1000.
Konklusjon
For oss gamere som husker tilbake på storhetsdagene til Razer med Boomslang-modellene, er det en god følelse å kunne konstantere at Razer er nå tilbake for fullt. Diamondback tilfredsstiller alle behov for ekstrem gaming. Mulighetene du har med driverne, med tanke på at alle knapper kan tilpasses, følsomheten som kan justeres umiddelbart og den lave vekten, er alle faktorer som gir musen toppkarakter. Diamondback er rett og slett den beste musen på markedet i dag, og det har ingenting å si hva du skal bruke den til, den vil gjøre jobben på en utmerket måte. Diamondback er for museopplevelsen som Doom 3 er for grafikkopplevelsen. Du vil ha den, du vil ha den nå, og det er bare å bestemme seg for "Chameleon" eller "Magma Look" under juletreet. Eneste forskjellen på de to modellene er et fargeskiftene skall på "Chameleon".
