Anmeldelse

Ratchet & Clank: Up Your Arsenal

Konsollverdenens definitive plattformkonger er tilbake, og nok en gang kan de friste med en herlig blanding av humor, handling og hektisk aktivitet.

Side 1
Side 2

Agent Clank til unnsetning
Clank er om dagen opptatt med å spille inn nye episoder i sin utrolig vellykkede TV-serie om "Agent Clank". I en glimrende James Bond-stil feier han alle onde karakterer av banen og viser verden hvor skapet skal stå, samtidig som Ratchet har fått rollen som Clanks sjåfør. Uten å gå nærmere inn på detaljene kan det nevnes at Ratchet ikke nødvendigvis er i hundre over tilstandene. Underveis stifter vi også bekjentskap med Courtney Gears, og får overvære kanskje verdens første musikkvideo i et plattformspill. Stemningen er absolutt glimrende, og karakterene underbygger miljøet på en utmerket måte. Enkelte har imidlertid kanskje et litt utpreget tegnefilmpreg, men det ødelegger ikke helhetsinntrykket.

I tillegg til det rike utvalget av forskjellige våpen som er tilgjengelig, får også våre to helter muligheten til å svinge litt ekstra på sideflesket. En underlig farkost med egenskaper som en mellomting mellom en bil og en snøscooter kan kanskje friste enkelte, og når den i tillegg går unna som en viss dansebandsanger på nymfomankongress, er saken sikker som banken. Ratchet og Clank har selvfølgelig også sitt sedvanlige romskip tilgjengelig, i tillegg til at de også har muligheten til å farte rundt i en spesialversjon utrustet med ekstra kuler og krutt. Begge disse framkomstmidlene brukes i flere oppdrag, og gir avveksling fra den ellers noe monotone spillestilen vi plages med i de fleste plattformspill.

Lykken er imidlertid ikke helt komplett. Kameraet har enkelte problemer som til tider blir veldig irriterende, og deler av spillet kan virke litt for lett. Sjefsduellene går faretruende greit for seg, og krever sjelden mer enn et eller to forsøk. Her har imidlertid utviklerene reddet seg ganske godt inn, ettersom en vanskeligere og skumlere modus blir tilgjengelig etter at du har spilt igjennom spillet for første gang. Vanskelighetsgraden vokser stødig igjennom hele spillet, og kombinert med at dette er et plattformspill med sitt eget erfaringsbegrep, der man går opp nivåer etter hvert som man får mer erfaring, fungerer det overraskende godt. Kameraet fortjener derimot et par saftige slag på baken, og bør stå i skammekroken i et par timer.

Fryktløs flerspiller
Flerspillerbiten er tilgjengelig både for hjemmesittere og for de som har omfavnet tilgangen til det verdensomfattende nettverket. Hver spiller kan velge hvilket lag personen ønsker å spille på og hvilket utseende personen ønsker å ha. Tre spillmoduser er tilgjengelig, "Siege" hvor man skal ta over et annet lags base, "Capture the Flag" hvor man på tradisjonelt vis skal få tak i flagget til det konkurrerende laget, og den helt vanlige "Deathmatch"-modusen, hvor den som tar rotta på flest motspillere vinner. Som for de fleste flerspillerspill på konsoll hvor sikting er et hovedelement, kan det være litt vanskelig å få full kontroll på karakteren din. Heldigvis er det hjelp å få, både i at enkelte våpen lar seg låse inn på motspillere, og i at du selv kan stille inn hvor sensitiv du ønsker kontrolleren din skal være. Både kjøretøy og flygende romskip er tilgjengelig i flerspillermodus, men romskipene kan virke en smule dominerende.

Flere kart er tilgjengelig i flerspillermodus, slik at underholdningen bør kunne være god for både de som har spilt en del timer og de som tar opp spillet for første gang. For de som spiller på Internett finnes det rangeringstjenester tilgjengelig, slik at man får tildelt et visst antall skruer etter hvor godt man har spilt tidligere. Ulike innstillinger kan gjøres for å tilpasse flerspillerkampene etter dine egne ønsker, og hvilke våpen som skal være tilgjengelig kan velges enkeltvis.

Konklusjon
Ratchet & Clank: Up Your Arsenal beviser at tospannet fra fremtiden fortsatt er de definitive kongene på haugen. Et spill som er tro mot sine forgjengere, men samtidig klarer å gi oss mer av det som fanget oss fra første øyeblikk. Det er som å se igjen en gammel, god venn du ikke har sett på en stund, og huske hvor mye morsomt dere hadde sammen - og deretter ha like mye morsomt igjen. Feilfritt er det dessverre ikke denne gangen heller, og kamerakontrollen lever sitt eget, irriterende liv. Litt for ofte ender man opp med å gå utenfor et stup, hoppe feil, eller gjøre noe annet enn det man planla. Ser man bort fra dette problemet, og at vi både grafisk og motormessig sett ligger på akkurat samme nivå som tidligere, er det ikke stort å utsette på gjennomføringa denne gang heller. Et absolutt anbefalingsverdig spill, spesielt for de som har lagt sin elsk på plattformspill. Du vil ikke gå glipp av denne episoden i eventyret, og du vil definitivt ikke gå glipp av all spillbarheten. Og det imponerer på flere områder: et plattformspill med sin egne, godt gjennomførte flerspillerdel. Hvem skulle vel ha trodd det?

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden