Det er like greit å si det med en gang. Ratchet & Clank: Tools of Destruction er mitt første møte med den populære plattformserien. Jeg har vært uinnvidd, en ikke-troende, en hedning. Nå kan det imidlertid se ut til at jeg blir nyfrelst, for Tools of Destruction treffer virkelig blink med sin morsomme og intense spillopplevelse. Selv om noe av historien helt sikkert går over hodet på meg er dette spillet så actionfylt at man ikke får tid til å fundere på hvorfor Ratchet er den siste lombaxen i universet. Vi har hygget oss noen timer med en smekkferdig versjon av spillet som skal løfte PS3 til nye høyder.

Nytt Star Wars?

Åpningsbrettet i Tools of Destruction gir umiddelbare assosiasjoner til Coruscant, byplaneten i Star Wars-universet. Her er det full rulle mot tungt bevæpnede robotsoldater, midt blant rushtrafikk og fallende kjempebygg. Her opplevde jeg så intense plattformøyeblikk at jeg nesten latet vannet på min knalldyre kjempesofa. Øyeblikk der du er bare en hårsbredd fra å falle flere tusen meter er setter hjertet i halsen på en spilleglad gutt som meg.

Videre kan du bruke såkalte grindboots til å skli bortover toglinjer i beste skateboardstil. Siden kollektivtrafikken i dette universet er uhyre utbygd, kommer det tog etter tog puffende mot deg – adrenalinet flommer over i det døden nærmer seg i ekspressfart. Det er sjelden jeg får ståpels av ren action, men det fikk jeg til gangs på førstebrettet av Tools of Destruction.

Dette spillet er nemlig en blanding av action, gåter og ren akrobatikk. Du utfordres til å bruke de mange kontrollmulighetene så kreativt som mulig i din kamp mot slemme fiender. Disse fiendene, som egentlig er mer komiske enn skumle, er det nemlig mange av. Du slakter ned horder av snålinger på din ferd gjennom de varierte og flotte brettene. Mengden til tross, de byr ikke veldig ofte på store utfordringer. Den kunstige intelligensen er forutsigbar og lite aggressiv, i tillegg til at enkelte sliter med å finne veien frem til deg i et kaotisk landskap.

Det kommer vel neppe som en overraskelse at våpenarsenalet er enormt – og hysterisk morsomt. Skiftenøkkelen er en sikker vinner ved nærkamper og når du skal knuse de mange trekassene i spillet. Likevel er det skytevåpnene som virkelig får deg til å glise fra øre til øre. Hva sier du til et gevær som gjør fienden om til pingviner, sender en tornado deres vei eller gjør at det rykker i dansefoten på slemmingene. Autosikting eller manuell sikting gjør skytingen til en lek, det er ufattelig moro å meie ned fiender over en lav sko.

Skytingen blir til alt overmål bedre og bedre utover i spillet. Våpnene oppgraderer seg selv jo mer du bruker dem, dermed lønner det seg å bruke sine favoritter så tungt som mulig. Du kan også oppgradere disse hos en våpenselger, da med komponenter du samler rundt om kring i spillet. Ammunisjon finner du for øvrig i egne kasser i spillverdenen, det samme gjelder effektfulle granater. Pass på at du ikke bruker for mye ildmakt, da kan nemlig skiftenøkkelen bli det eneste som står mellom deg og den sikre død.

Kontrollhimmel

Kontrolleren er sålangt meget solid i Tools of Destruction, og du har hele tiden full kontroll over Ratchets eskapader. Det er mye akrobatikk i dette spillet, med dobbelthopp, flyging og hopping fra vegg til vegg som noen av høydepunktene. Heldigvis er det alltid underholdningen som er i fokus, og det blir aldri frustrerende å takle oppgavene dine. Dessuten er implementeringen av Sixaxis-funksjonen til tider svært vellykket. Du kan blant annet bruke den når du flyr og i enkelte minispill, noe som er en sann glede.

Humoren er selvsagt viktig i dette spillet, den krydrer spillopplevelsen på en herlig måte. Selv om ikke alle dialogene og mellomsekvensene er like morsomme, tok jeg meg selv flere ganger i å fnise mellom slagene. Det er ofte Clank som må lide for at vi skal få en god latter, men den lille blikkboksen lar seg aldri rokke av fornærmelser og tilbakeslag. Det meste er komisk her, uten at det bikker over til latterlig – denne balansen underbygger det gode helhetsinntrykket Tools of Destruction nærmest stråler av.

Grafisk er dette spillet noe av det flotteste som har kommet på PS3. Det slår til og med Heavenly Sword ned i støvlene rent artistisk. Brettene er vakre og levende og skinner formelig av helstøpt fargebruk. Animasjonene på de mange figurene fremstår som enkle og pene, akkurat slik de bør være. Det beste av alt er flyten i spillet. Tools of Destruction er omtrent kjemisk fri for hakking og henging, til tross for at det skjer veldig mye på skjermen samtidig. Et litt utstabilt kamera svikter imidlertid innimellom, og enkelte ganger ser du ikke hva som skjer i det hele tatt. Disse hendelsene hører likevel til unntakene, og det spillet fremstår stort sett som en visuell drøm.

Lyden er også svært delaktig til at Tools of Destruction blir en herlig opplevelse. Miljølydene er varierte og mange, og du føler virkelig at du er med på et komikkepisk eventyr. Stemmegivningen holder et høyt nivå hele veien, og mellomsekvensene er alltid morsomme og interessante. Dessuten er det gledelig at den lekne musikken er variert og subtil.

Konklusjon

Uten at jeg skal si noe bombastisk, vil jeg tro at Ratchet & Clank: Tools of Destruction vil gå rett hjem hos fans av serien. Spillet har en glimrende variasjon og er proppfullt av intense spenningsøyeblikk. Nærdøden-opplevelser får selv hårene på stortåen din til å reise seg, og ispedd litt humor er dette spillet et must for PS3-eiere. Det eneste ankepunktet jeg kan se så langt er vanskelighetsgraden. Selv om du er nær ved å død flere ganger, er det sjeldent at du faktisk går i grava. Dumme fiender lar seg nemlig gjerne drepe over en lav sko, og mektige våpen sørger for at dødstallene overstiger det vi så på østfronten under andre verdenskrig. Likevel har jeg aldri hatt det så moro på Sonys nye konsoll tidligere. Etter mitt førsteinntrykk å dømme blir dette garantert en klassiker!