I fjor dukket Ratchet & Clank: Size Matters opp på PSP, hvor det ble en stor salgssuksess. Nå har spillet fulgt flere andre populære PSP-titler og funnet veien til PS2. Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri har prøvd Size Matters på PSP, og gikk derfor til PS2-versjonen med et åpent sinn. Jeg har sansen for Ratchet & Clank-spillenes hyggelige blanding av plattformspill, skyting og enkle rollespillelementer, og selv om jeg ikke akkurat forventet at Size Matters skulle kunne konkurrere med Tools of Destruction på PS3, var jeg egentlig forberedt på å ha en hyggelig tid med dette spillet.
Kameraet fra Helvete
Slik ble det imidlertid ikke. Det er faktisk lenge siden et spill har gjort så mye for å frustrere og plage meg som Ratchet & Clank: Size Matters på PS2. Hver eneste gang jeg skrudde dette spillet av, var det i sinne – stort sett akkompagnert av ett eller annet banneord (eller noe mumling som minnet om ett eller annet banneord).
Kilden til det meste av denne frustrasjonen ligger i kamerasystemet. Size Matters har et helt grusomt kamera, som elsker å sabotere spillet for deg. I det ene øyeblikket kjemper du mot fiender du ikke kan se, i det andre øyeblikket setter du deg fast fordi kameraet vil fokusere på alt annet enn veien videre, og i det tredje øyeblikket må du hoppe blindt fra plattform til plattform med trusselen om en umiddelbar død om du skulle falle ned.
Noen ganger får du lov til å kontrollere kameraet selv, andre ganger tar spillet kontrollen fra deg uten at det egentlig kommer klart frem hvorfor, og uten at det bedrer situasjonen det grann (snarere tvert om). Det ser ut til å være to årsaker til at kameraet fungerer så dårlig. For det første er det utrolig dårlig til å fokusere på det du faktisk trenger å se, og for det andre er det klint ekstremt tett opp til hovedpersonen, og dekker dermed et veldig lite område.
Det er egentlig litt merkelig at kameraet fungerer så dårlig som det gjør. Ratchet & Clank: Size Matters er nemlig generelt rimelig solid laget, med interessante og varierte utfordringer og nivåer som sannsynligvis ville fungert ganske godt om bare kameraet hadde virket. En skulle nesten tro at man én måned før lanseringen plutselig oppdaget at han som hadde hatt ansvaret for kameraet hadde brukt hele utviklingstiden på å spille World of Warcraft.
Actionplattform
Size Matters fokuserer, som de fleste spillene i serien, på action. I nærkamp bruker Ratchet den store skiftenøkkelen sin for å banke gørra ut av motstanderne, men han kan også benytte seg av en haug av kule våpen og andre hjelpemidler for å ta fiendene ut før de kommer ubehagelig tett på. Som vanlig er de mange miljøene fulle av kasser med skruer og muttere, som kan veksles i nye våpen, samt ammunisjon og andre godsaker. Dermed tar det ikke lang tid før samlemanien tar over.
Dessuten må du ofte bruke hodet for å komme videre. Blant annet får du mulighet til å manipulere muterte planter til å hjelpe deg å oppnå målene dine. Hvis du kommer over en slik plante kan du spraye den med et spesielt stoff, slik at den følger etter deg. Deretter må du finne små sandkasser å plante dem i, og når de så vokser seg store kan de for eksempel fungere som katapulter, lage bombefrukter eller vokse seg til stiger.
Clank må også i aksjon, og hans deler av spillet er som oftest ganske artige. Han kan nemlig aktivere små roboter underveis, som du kan gi ordre som i et veldig forenklet taktisk actionspill. I tillegg til å bekjempe fiender har disse robotene en rekke andre egenskaper, som du må benytte deg av for å lykkes. Men de er ikke veldig solide, så du må passe på dem slik at de ikke ødelegges av fiender eller farer i omgivelsene.
Som vanlig får vi også flere andre minispill, inkludert et lite romskytespill og de rimelig artige sklisekvensene vi kjenner fra andre spill i serien. Ratchet må også drive litt racing på svevebrett, men disse sekvensene kunne utviklerne godt ha stått over. De er omtrent like morsomme som et besøk til tannlegen, takket være kjipe kontroller og forvirrende baner.
Mer trøbbel
Kameraet er spillets største problem, men det er dessverre ikke det eneste. Mange steder er det for eksempel ubehagelig langt mellom sjekkpunktene, slik at du må spille enkelte deler om og om igjen før du kommer videre. Kombinert med en rekke segmenter der ett eneste lite feiltrinn betyr den umiddelbare død, sier det seg selv at dette raskt kan lede til frustrasjon (forresten, nittitallet ringte og ville ha den råtne spillmekanismen sin tilbake). Spesielt irriterende er det om kameraet er skyld i feilberegningen som felte deg, noe som skjer ganske ofte.
Et annet irritasjonsmoment er at skytingen ikke fungerer optimalt. Prøver du å skyte forbi en stein, for eksempel, vil du ofte oppleve at skuddene kolliderer med steinen på tross av at de ikke er i nærheten, og det virker som selv det minste hinderet har et enormt, usynlig skjold rundt seg som gjør det umulig å bruke miljøene til sin fordel i skytekamper.
Kontrollene i Size Matters føles også langt treigere og mindre responsivt enn andre spill i serien, og både historie og humor er også tammere enn det vi er vant med. Jeg lastet nylig inn Ratchet & Clank: Up Your Arsenal for å bekrefte følelsen om at Size Matters er et kraftig steg tilbake for serien (også om man ignorerer herlige Tools of Destruction, som ikke er tilgjengelig på PS2), og etter en halv time med den gamle traveren fra 2004 var det direkte tungt å gå tilbake til Size Matters. Gameplayet i Up Your Arsenal føles utrolig mye glattere og mer tilfredsstillende enn det gjør i Size Matters.
Dårlig oversettelse fra PSP?
Size Matters stammer som sagt fra PSP, og det er selvsagt mulig kameratrøbbelet og andre problemer skyldes dårlig arbeid i overføringen fra PSP til PS2. Jeg har ingen personlig erfaring i hvordan spillet fungerte i håndholdt format, men jeg mistenker nok at denne PS2-versjonen er av den heller billige sorten, og at utviklerne ikke har brukt spesielt mye tid eller krefter på å sørge for å få maks utbytte av PS2-plattformen.
Grafikken så kanskje flott ut på PSP, men blekner totalt når det blåses opp på TV-skjermen. Sammenlignet med det meste annet på PS2, inkludert de forrige Ratchet & Clank-spillene, ser det egentlig bare trist ut. Flerspillerdelen man skrøt av på PSP har tilsynelatende blitt kastrert fullstendig - her er det ikke lenger snakk om nettverksbasert spill for opp til fire spillere, men delt skjerm for to.
Det sier seg selv at det blir litt døvt å spille «capture the flag» med én person på hvert lag. Spillet har også en begrenset kooperativ modus, hvor to spillere må samarbeide om å hente hjem energikuler fra midten av noen knøttsmå brett, men denne er heller ikke noe å skryte av.
Konklusjon
Uten de mange problemene med kameraet kunne Ratchet & Clank: Size Matters på PS2 lett blitt et ganske solid spill, og selv om det ikke hadde vært spesielt inspirerende ville jeg nok kunne anbefalt det til spesielt interesserte. Men så lenge kameraet roter det så til de grader til, er dette et spill du bør holde deg langt unna. Det inneholder mange hyggelige sekvenser, men disse overskygges totalt av frustrasjonen du føler når ting ikke fungerer som de skal. Hold deg til Up Your Arsenal, eller kjøp Tools of Destruction for PS3.
