Nintendo har en tendens til å alltid være villige til å prøve ut nye ting med de håndholdte konsollene sine. Etter at vi hadde lekt oss med med den store grå mursteinen Game Boy i syv år på nittitallet, fikk vi en lettere og smalere utgave i Game Boy Pocket. To år etter måtte denne vike for Game Boy Color, som igjen ble erstattet med Game Boy Advance. Denne fikk selv to revisjoner, før Nintendo DS tok over stafettpinnen.
DS-familien bestod til slutt selv av fire konsollutgaver, og nå begynner jaggu meg 3DS-familien å nærme seg et lignende antall varianter. Etter forstørringen Nintendo 3DS XL i 2012 og 3D-løse Nintendo 2DS i 2013, har vi nå fått New Nintendo 3DS XL, en maskinvaremessig oppgradering framfor en ren kosmetisk overhaling.
Blank og fin, med nye knapper
Det første som overrasker meg idet den nye konsollen sklir ut av emballasjen er at Nintendo har gått tilbake til et blankt ytre framfor de matte fargene som preget den ordinære XL-modellen. Personlig liker jeg ikke blanke overflater. De er som magneter for fingermerker, støv og smuss, og får meg til å føle meg skitten bare jeg tar i den.
Ellers har konsollen fått en liten omstrukturering av det ytre skallet. Inntaket for ladekabelen er nå mer sentralt på maskinen, mens pekepennen, av/på-knappene og åpningen du stapper spillene dine inn i har blitt plassert nederst på langsiden av «skallet». Det fører til litt knotete fumling etter både pekepennen og strømbryteren sånn til å begynne med, men det skal ikke mye til for å bli vant med endringen.
Når det gjelder pekepennen har den blitt mye tykkere og et par hakk kortere enn sin forgjenger. Den ligger fortsatt godt i hånden, men om du, som meg, har litt store hender kan det kanskje vært lurt å investere i en teleskoppenn som kan forlenges.
Bak på maskinen finnes det nå ytterligere to knapper, ZL og ZR, hvis funksjoner vil bestemmes av hvilke spill du spiller. I Monster Hunter 4: Ultimate brukes de til å styre kameraet, og de kommer ellers til å ha en lignende funksjon som Circle Pad Pro-tillegget til den gamle 3DS-en.
Det samme gjelder den nye C-stikken som har blitt lagt til. Den ligger rett over de fargerike funksjonsknappene og minner om museknotten på en Thinkpad-laptop. Til å begynne med føles den litt stiv og lite responsiv, men den funket greit når den ble brukt til spilling. I Super Smash Bros. for 3DS kan for eksempel brukes til «smash»-angrep.
Rent størrelsemessig er New Nintendo 3DS XL omtrent like stor som sin lillebror. Skjermene er romslige, og de avrundede kantene gjør at den ligger komfortabelt i hendene. Tyngden har Nintendo dessverre ikke gjort noe med. Blytung er maskinen absolutt ikke, men lengre spilløkter kan føre til litt slitne og vonde håndledd.
Forbedret innmat
Det som finnes av forandringer på utsiden er likevel ikke like interessant som det som har skjedd på innsiden. Nintendo har gitt sitt nye håndholdte vidunder en aldri så lite kraftøkning. En sterkere prosessor gjør at ting går betydelig hurtigere. Å starte opp og bytte mellom ulike spill går som en drøm i forhold til tidligere, og den forbedrede innmaten skal også kutte ned på tiden det tar å laste ned spill fra nettbutikken eShop.
Konsollens grafikkfunksjoner har også fått et løft. Personlig har jeg ennå ikke merket så mye av det siste, men i spill som Monster Hunter 4: Ultimate og The Legend of Zelda: Majora's Mask skal dette by på en betraktelig forskjell i grafisk kvalitet. I et helt vanlig 3DS-spill, med 3D-funksjonen skrudd opp til maks merket jeg likevel ikke en enormt stor forskjell.
Nintendo har sett sitt snitt til å pusle litt med 3D-funksjonaliteten til konsollen. Et sporingskamera sjekker hvor hodet ditt er i forhold til konsollen, og tilpasser 3D-effekten deretter. Det betyr at du slipper å sitte bom stille med maskinen i hendene for å oppleve de tredimensjonale bildene på best mulig vis. Før gadd jeg aldri bruke 3D-visningen fordi det var vanskelig å «låse» hodet og nakken i riktig posisjon, men nå har terskelen blitt betydelig lavere.
Hvis du er en hyppig amiibo-samler kan du glede deg over at den nye 3DS-en kommer med NFC-leser. Dette betyr at du kan trene amiibo-ene dine i Super Smash Bros. for 3DS og bruke lignende funksjonalitet i kommende spill.
Ett skritt fram, to tilbake
Likevel er ikke alt fryd og gammen med Nintendos nye håndholdte. Den japanske spillgiganten fortsetter å gjøre noen rare valg som gjør ting vanskeligere for forbrukeren. Er den nye 3DS-en din første Nintendo 3DS må du blant annet kjøpe lader i tillegg – det følger nemlig ikke med. Det er greit nok for de av oss med en maskin fra før av, men også for oss kan dette bli et problem om man vil overføre lagringsdata og spill fra den gamle konsollen til den nye.
Dette kan fort ta veldig lang tid. I mitt tilfelle tok det én time og tre kvarter. Om du har lastet ned mange spill til 3DS-en din kan det fort ta enda lengre tid. Da kan den gamle maskinen din potensielt gå tom for strøm også, noe som avbryter hele prosessen, og med bare én lader blir dette problematisk.
På den forrige 3DS-en var det en smal sak å skaffe seg mer lagringsplass til spill og andre gøyale ting. Du kjøpte et SD-kort og stappet det inn i konsollen. Det meste ordnet seg selv. På nye Nintendo 3DS er ikke ting like lett. Du må skru av bakdekselet på maskinen for å komme til det innebygde microSD-kortet som ligger skjult bak. Om du allerede har en del filer lagret på denne må du kopiere disse til et nytt minnekort via en datamaskin. Veldig vanskelig er det ikke, men prosessen kunne med fordel ha blitt forenklet.
Konklusjon
Da jeg satt og knotet med å overføre dataene fra den ene 3DS-en min til den nye kom romkameraten min inn på rommet mitt og lurte på hvorfor jeg trengte to maskiner. I likhet med moren min kunne han ikke helt skjønne hvorfor jeg absolutt måtte ha en ny spillmaskin. Fungerer ikke den gamle? Jo, den gjør jo strengt tatt det.
Argumentene for å skaffe seg en New Nintendo 3DS XL er at den er hakket bedre enn den forrige. Den innebygde programvaren svarer fortere enn tidligere, det tar kortere tid å bytte spill via hovedmenyen, og 3D-effekten er langt mer stabil. Den nye C-stikken er litt stiv og uresponsiv, men fungerer greit til blant å annet utløse Smash-angrep i Super Smash Bros.
Dette føles som et forsøk på å forlenge levetiden til Nintendos håndholdte. Det er forsåvidt ikke noe galt med det, men for min del blir dette mer en midlertidig løsning på veien mot en helt ny håndholdt konsoll. Jeg vil ikke si at jeg angrer på kjøpet, bare at det føles en smule unødvendig. Spillkonsoller er for meg det gitarer er for romkameraten min, noe man kjøper mest fordi man har lyst på det framfor å trenge det.
Vi hadde lignende tanker om den forrige iterasjonen.
Nintendo 2DS er et komfortabelt og retroaktig leketøy »
