Colin McRae døde som kjent i en helikopterulykke høsten 2007, men i spillverdenen lever han fortsatt videre. Til en viss grad, i alle fall. Colin McRae: Dirt 2 har nemlig fint lite med den skotske rallyhelten å gjøre, annet enn at navnet hans pryder forsiden og vi får kjøre en Subaru lik den Colin selv kjørte i sitt USA-opphold. Som forgjengeren er Dirt 2 et spill som primært tar for seg det amerikanske rallymiljøet, og ikke det skikkelige WRC-sirkuset, hvor Colin McRae ble kjent i utgangspunktet.
Det vil si at i stedet for navn som Sebastien Loeb, Petter Solberg og Mikko Hirvonen, får vi kjøre bil med Travis Pastrana, Ken Block, Dave Mirra og Tanner Foust. De er langt fra like dyktige som Loeb, Solberg og Hirvonen, men til gjengjeld er de veldig, veldig kule. Og det er jo det som teller, ikke sant?
Kjør deg opp og frem
I Dirt 2 får du rollen som et ungt talent, og målet er å heve deg blant de store gutta. Du starter med et hovedkvarter i en nedslitt campingbil og får muligheten til å vise deg frem i et rallycrossløp i London, og derfra må du kjøre deg fremover i verden ved å delta i en bråte ulike arrangementer verden over. Du får Baja-kjøring, rallycross, landeveis-rally og disipliner med navn som «landrush» og «raid». Variasjonen er det i alle fall ikke noe å si på, med over 100 forskjellige løp totalt.
Rallycross er som nevnt det du stifter bekjentskap med først, men dette er ikke helt som på Lyngåsbanen. De rallycrossbanene jeg har fått teste (vår sniktittversjon har begrenset innhold) er plassert midt i byen, og er langt fra like kronglete og røffe som banene man kjører rallycross på her til lands. De er imidlertid intrikate nok til at du ikke kan regne med noen søndagstur, spesielt ikke med tanke på at du hele har en bråte seierskåte motstandere å bryne deg på. Resultatet er heftige billøp med mye action, hvor du hele tiden må være på alerten for å vinne.
Baja-kjøring er også moro. Her får du kjøre en mengde forskjellige offroadkjøretøy på baner fulle av hopp, vanngraver og det som verre er. Disse bilene har nærmest obskøne fjæringer, og overlever kjøring som hadde fått en vanlig rallybil til å ta kvelden relativt raskt, men det skal like fullt ikke særlig store feilen til før du flyr ut av veien med hjulene i været.
Rally er best
Den disiplinen jeg satte mest pris på var likevel gode, gamle rally – altså løp som foregår på landeveier og skogsveier, hvor målet rett og slett er å komme så raskt fra A til B som mulig. Du slipper i stor grad å tenke på andre førere, og kan i stedet fokusere på klokken. Det å fly i alt for høye hastigheter gjennom smale og svingete grusveier med fjell på den ene siden og stup på den andre skaper en skrekkblandet fryd de andre disiplinene ikke klarer å stille opp mot, og rallyløpene får meg til å huske hvorfor Rally Trophy, Richard Burns Rally og – ikke minst – Colin McRae Rally 2.0 er blant favorittspillene mine.
Jeg håper rally representerer en større del av fullversjonen enn det gjør i sniktittversjonen, for er det noe av det spillet tilbyr som fremkaller magesuget, så er det rally. En ting som er litt merkelig er imidlertid at tiden mellom hver startende er veldig kort, og hvis du gjør det sånn rimelig godt kan du godt regne med å ta igjen en bil eller to på fartsprøven. Det positive er at dette skaper en viss følelse av at alt kan skje, noe tradisjonelle rallyspill ikke har lykkes like godt med. Uforutsigbarheten spillet får når du kan risikere å treffe en bil som ligger på taket rundt neste sving gjør unektelig racingopplevelsen litt mer spennende.
Rally-aktig moro får vi forresten også i raid-modusen. Her er det ingen kartleser (han er ikke særlig dyktig uansett), og rallybilene byttes ut med offroadkjøretøy, men prinsippet er likevel mye av det samme. Målet er å komme seg fra start til mål så raskt som mulig, og det er selve veien (eller landskapet - veier er en luksus du ikke alltid har) som er din argeste motstander.
Arkade med realistiske trekk
Dirt 2 har tre av fire hjul trygt plantet i arkadeland, men det har fortsatt et rimelig autentisk preg over kjørefølelsen. Når du sladder deg gjennom trange grusveier dannes inntrykket av at du kjører en ekte rallybil. Selv om det er nesten uendelig mye lettere å komme seg fra A til Å her enn i, for eksempel, Richard Burns Rally, har utviklerne lykkes i å skape en kjøremodell som er realistisk nok til at det føles riktig. Det hjelper selvsagt at du kan flytte kameraet til førersetet, og få superrealistisk dashbord og herlige lydeffekter.
En ting som definitivt ikke er realistisk er imidlertid muligheten til å spole tilbake tiden. Som i Race Driver: Grid er ikke fatale feil like skadelige som en skulle tro. Hvis du flyr av veien i 180 km/t og ender opp med totalhavari, kan du bare spole tiden tilbake til før du gjorde bommerten som sendte deg ut, og fortsette derfra. Det er både imponerende og veldig hendig, og mens noen med god grunn vil hevde at det fjerner mye av utfordringen i spillet er det klart at det også fjerner mye frustrasjon og irritasjon. Interessant nok får det neste Forza-spillet samme mulighet, så dette er en funksjon som ser ut til å etablere seg i sjangeren.
Skal jeg kritisere noe på dette tidspunktet, må det være alt dilldallet mellom løpene. Spillet har, i mine øyne, litt for mye fokus på å servere en kul presentasjon, og dette resulterer i at jeg trykke meg forbi mye rot og vente på lange lasteskjermer mellom hvert løp. Jeg vil kjøre bil, ikke labbe rundt inne i en nedslitt campingvogn og se hvor mange unyttige «skins» jeg har låst opp. Jeg må innrømme at jeg tviler på at dette er noe som blir endret til fullversjonen kommer ut, fordi det åpenbart ville bety en omlegging av hele spillets stil, men jeg sier det likevel. Kanskje Codemasters kan vurdere endringer til neste Dirt-spill, eller eventuelt omdøpe serien til Colin McRae: Underground.
Konklusjon
Hvis du har lest hele saken, har du antakeligvis skjønt at jeg nok ikke er noen stor tilhenger av den «amerikaniserte» retningen Codemasters har valgt å ta Colin McRae-serien, som en gang i tiden representerte noe av det ypperste innen rallyspill. Men alt ekstremfjaset betyr egentlig ikke så mye når alt kommer til alt. Saken er at Colin McRae: Dirt 2 later til å bli et veldig godt arkadebilspill, med flott grafikk, tilfredsstillende racingfysikk og massevis av variasjon. Jeg håper fullversjonen får et større fokus på ekte rally enn sniktittversjonen har, for det er der spillets beste øyeblikk ser ut til å ligge (i alle fall om jeg skal dømme etter min begrensede sniktittutgave), men den store blandingen forskjellige typer disipliner funker faktisk ganske godt når alt kommer til alt.
Colin McRae: Dirt 2 skal lanseres 25. september for Xbox 360, PS3, DS, PSP og Wii. PC-versjonen kommer i desember. Jeg har testet spillet på Xbox 360 og PS3.
Skjermbildene i denne artikkelen har vi fått fra Codemasters, og de ser ikke ut til å være hentet fra ekte gameplay.
