Full lisens, ny utviklingsmotor, ny ledelse, et ekstra år og hundrevis av utviklere – dette burde vært den perfekte oppskriften på et nytt og inovativt rallyspill. Og selv om utvikler Kylotonn Games sier at de har fokusert mye på fysikk og kjøreegenskaper i WRC 5, tør jeg, etter å ha spilt flere timer, påstå at de ljuger. Enten det, eller så er det gjort en slett jobb.
Tilfeldige hendelser
Etter at WRC 4 i 2013 fikk noe skuffende karakterer og endret utvikler, har man hatt større forventninger til årets WRC. Denne gangen skal utviklingen ha startet helt fra bunnen av, og spillet skal ha blitt bygd i tett samarbeid med rallysjåfører og andre eksperter. Dette er det lite som vitner om.
WRC 5 er nemlig så full av feil at jeg nesten ikke orker å spille nok til å kunne mene noe om det. Jeg blir rett og slett kjempeirritert.
Kartleseren er slitsom å høre på, bilen høres ut som en blender som knuser is, og man krasjer i ting som enten burde ha flydd veggimellom idet man treffer det, eller som ikke er der i det hele tatt. Det er så mange elementer i dette spillet som gjør det vanskelig å nyte de få tingene Kylotonn har gjort riktig.
Andresjåføren slipper man dog å irritere seg over så veldig lenge. Han eller hun forsvinner nemlig stadig vekk, noen ganger helt tilfeldig, eller om man krasjer så mye at man skulle trodd man drepte andresjåføren til slutt. Gjerne på samme sted som man ødelegger girkassen og må kjøre resten av banen i tredjegir.
Om det er jeg som kjører usedvanlig dårlig, eller om bilen bare blir fort ødelagt kan diskuteres. Ødeleggelsene på bilen føles uansett ekstremt tilfeldige, og halvparten av gangene skjer det merkelig nok midt i veien. Hvis kartleseren fortsatt sitter på, beklager vedkommende seg, idet bilen gjør et lite byks slik at bagasjerommet åpnes mystisk.
Trege biler er verst
Det blir ikke troverdig. Det er ikke motiverende. Det er bare irriterende.
Alle disse opplevelsene føles enda verre i startfasen av karrieremodusen. Man starter nemlig i junior WRC-klassen, hvor man kjører vesentlig svakere biler enn hva man gjør i det ordentlige WRC.
Når man er ferdig med første sesong avanserer man så til WRC2, som er siste steg før man kan kjøre sammen med de store gutta.
I begynnelsen kjører man igjennom skoleøvelser for å kunne gå videre til selve rallyet. Noen av disse kan være litt utfordrende, men de er rettferdige i den forstand at de skal klargjøre deg for banene som venter i nærmeste fremtid.
For meg er det vanskeligere å kjøre de svakere bilene. Det går saktere og det er tungt å finne god flyt i banene. Da kommer også småfeilene i min egen kjøring til syne, og spillet straffer meg (etter min mening) alt for hardt.
Mellom de forskjellige stegene i rallyet har man også mulighet til å reparere bilen i 45 minutter, slik at man må velge hvilke deler av den ødelagte bilen som skal fokuseres på. Det vil aldri være tid til å reparere alt, og derfor er bilen alltid rimelig smadra mot slutten av et løp.
Vil man starte på nytt, kan man kun gjøre dette én gang. Per omstart kan man også begi seg ut på siste etappe av et løp kun én gang. Dette resulterer i at jeg må gi opp halvparten av rallyene, dels på grunn av frustrasjon, dels fordi bilen ikke vil gå lengre.
Den andre halvparten vinner jeg – uansett hvor dårlig jeg har kjørt. Mesteparten av gangene jeg faktisk kommer i mål er det akkurat som at spillet håner meg ved å plassere meg i toppen. Gjerne bare med noen hundredeler foran andreplassen.
Jeg vet derimot at jeg ikke kan ha kjørt best. Jeg har satt meg fast, rygget, måtte begynne hele etapper på nytt, fått 30 sekunders straff, og allikevel vinner jeg med nesten ett sekund. Det blir ikke troverdig. Det er ikke motiverende. Det er bare irriterende.
Spill som Østberg eller Solberg
Fordelen Kylotonn Games har er at de har tilgang til WRC-lisensen. De kan skilte med 50 offisielle lag og førere, rally over de 13 landene som er involvert i det faktiske mesterskapet, og mer enn 350 kilometer med godt gjengitt landskap. De gir ingen fordeler til noen av førerne, all plassering er tilfeldig og det er ingen av førerne som fremstår som hovedperson.
Nordmenn har ofte gjort det greit i rally, og det er stas å finne de igjen i spillet. Man har så mulighet til å ta den sjåføren man liker best ut på de forskjellige banene og slå tider. Enten dine egne eller andres – på eller utenfor internett.
Det finnes noen lyspunkter
Som du sikkert forstår har jeg måtte grave dypt for å finne noe jeg liker ved spillet, men noe er det, heldigvis. Spillet ser nemlig umåtelig bra ut, og det stort sett hele tiden. I tillegg skal utviklerne berømmes for å ha gjort vær og vind veldig troverdig.
Det regner der det vanligvis regner i virkeligheten og det er selvsagt snø i Sverige, som alltid. Solnedgang i Argentina er levende gjengitt, fjellandskapene i Wales er flotte, og innlandsetappene i Portugal tar pusten fra enhver.
Jeg får et snev av tilfredshet når jeg kan kjøre en ordentlig WRC-bil på en av fartsetappene. Helst på grus; det er der det virker som spillet gir best respons. Da kan jeg faktisk kose meg i fire-fem minutter.
Lyden er heller ikke så verst, i det minste på de ordentlig gode bilene, og avstår man fra den kvinnelige kartleseren, som har en enerverende skarp stemme, så blir det hele levelig en liten stund.
Menyene er på sin side enkle å navigere rundt i – jeg savner dog noen form for musikkinnslag, og lastetiden mellom bilene, når man skal velge lag, er unødvendig lang.
Det ser ut til at det er planlagt et e-sportarrangement rundt dette spillet om ca 3 måneder, da dette er en av menyflisene i hovedmenyen. Man kan ikke trykke på den inntil videre, men den gir likevel et hint om noe som skal komme.
I følge spillets egne nettsider er det snakk om et arrangement som skal gå parallelt med rallyverdensmesterskapets 2016-sesong, som starter i januar. Det hele skal arrangeres av selveste ESL. Utover det sies det ikke stort mer, men at det er utvilsomt positivt at flere slike spill fokuserer direkte på e-sport.
Man kan selvsagt kjøre dette spillet på nett også. Enten mot en venn, eller mot en tilfeldig motstander. Problemene lever videre her også, men selve flerspillermodusen fungerer godt. Det er også mulig å spille mot en kamerat i samme stue der man jager hverandres bestetider.
Konklusjon
Karrieremodusen er, for meg, ikke tilfredstillende nok til en gang å fullføre. Det tar en evighet før man kan kjøre ordentlige biler, og før det er det bare frustrerende. Når et av lyspunktene er at kartleseren forsvinner på mystisk vis midt i løpet, skjønner man at det ikke er godt nok.
Jeg klarer å nyte noen få sekvenser – det er stadig vakkert landskap, og i motsetning til resten av spillet er det lite ved det visuelle som føles firkantet eller uferdig. Det er lett å få flyt i fartsetappene, og da kan magiske ting skje. Derfor klarer jeg ikke å få meg selv til å dømme spillet helt nedenom og hjem.
Opplevelsen har potensiale, men det føles rett og slett ikke ferdig i sin nåværende form. Noe må definitivt gjøres med selve fysikken i spillet.
De kunne også ha spart seg for to hele "begynnersesonger" før man kan kjøre de bilene man egentlig vil kjøre i karrieremodusen. En enkel måte å hoppe over startfasen hadde hjulpet langt på vei.
Med konkurrenter som Dirt Rally og Sébastien Loeb Rally Evo pustende i nakken er jeg skuffet over at det spillet med alle lisensene på plass og lengst fartstid ikke presterer bedre enn dette. Man kan bare håpe at noen av feilene kan fikses i ettertid, og at den kommende e-sportsatsingen gir resultater.
Foreløpig holder jeg meg unna.
