Store, sterke og raske doninger har tiltalt gutter i alle aldere helt siden huleboerne først oppdaget mammuten. Mammuten var vrien å kontrollere, men i 2007 er mulighetene til stede for å leke med enda heftigere saker. Det er ikke så mange forunt å kjøre fly, tog eller supersportsbiler i virkeligheten, men der huleboerne måtte ta til takke med dagdrømmer, kan vi i dag ty til simulatorene.
På tross av at det finnes mange jernbaneentusiaster der ute, er det få lokførersimulatorer tilgjengelig. De viktigste, Microsoft Train Simulator og Trainz, drar begge på årene. Nå er imidlertid Rail Simulator her, og gjør et tappert forsøk på å gjenskape både tysk og britisk jernbane gjennom generasjoner. Fra damp, via diesel, til elektrisk.
Vakre maskiner
Det mest iøynefallende ved Rail Simulator i forhold til andre togsimulatorer, er det rent grafiske. Lok og vogner er meget detaljerte, helt ned til relativt små detaljer på boggikonstruksjonene. De tredimensjonale førerpanelene er også svært troverdige, og du kan fritt titte rundt i dem og bruke de viktigste spakene, bryterne og målerne direkte med musa. Kuju Entertainment har virkelig klart å gjenskape følelsen av et førerrom.
De fleste av lydeffektene er gode, uansett om du kjører damp, diesel eller elektrisk. Det er imidlertid litt å plukke på også på denne fronten. Lydene fra et damplokomotiv er knyttet til turtallet på maskinen, men det virker ikke som de karakteristiske tøffelydene kommer på riktig tidspunkt i forhold til hjulenes bevegelse. Det er ikke et stort irritasjonsmoment, men merkbart. Noen av lokomotivfløytene er dessuten for spinkle, her vil vi ha skikkelig trykk.
Dessverre er omgivelsene langt mindre inspirerende. Med unntak av selve skinnegangen og enkelte konstruksjoner og byggverk, er det meste særdeles platt og kjedelig. Det virker som det er lagt ned minimalt med arbeid i teksturene, og når landskapet attpåtil er malt tilsynelatende ukritisk med akkurat de samme fargene, blir det hele relativt uinspirerende. Dessuten er det kun et lite antall trær og busker tilgjengelig, noe som trekker de allerede dørgende kjedelige omgivelsene ytterligere ned i søla. Riktignok møter man på et og annet tog, og biler kjører på veiene, men det hele blir likevel for sterilt. Bilene kjører ikke engang over planovergangene, de forsvinner bare i løse luften.
Dynamiske væreffekter
Dynamisk skiftende vær er helt klart et interessant aspekt i en togsimulator. Kun få regndråper på skinnene er nok til å redusere friksjonen mellom hjul og skinner betydelig. Dessverre klarer ikke spillet å gjengi dette slik vi hadde ønsket. Væromslagene får aldri stor innvirkning på kjøringen. Dessuten er det mildt sagt irriterende at nedbør ikke treffer frontruten, men går rett gjennom. De kontrollerbare vindusviskerne er med andre ord bare til pynt. Det blir aldri vann eller klin på rutene.
Det mangler også litt på en del av animasjonene. Når et persontog stopper ved plattform, går passasjerer av og på eller tusler bortover plattforma. Det er selvsagt fint at slikt er tatt med, men vi skulle gjerne sett at det var mer enn en (meget liten) håndfull forskjellige modeller, og at ikke samtlige gjorde pinlige forsøk på å smugle kosteskaft i det eneste passende kroppshulrommet. Videre hadde det vært hyggelig om de faktisk stod på plattformen og ventet på toget, og ikke dukket opp i løse luften for å gå av eller på, for så å forsvinne like brått deretter. Personene som sitter i vognene er fullstendig statiske, og sitter urørlig på plassene sine dag ut og dag inn, om vognen så er parkert permanent på et sidespor.
Lasting og tømming av gods foregår i hovedsak på samme vis, med materialer som på mystisk vis dukker opp fra ingenting like ved kranene. Riktignok kan du se at vognene fylles, med det er da også det eneste som skjer. Om tilbud og etterspørsel er for mye forlangt, burde det i alle fall være slik at gods blir tryllet frem på terminalene før toget kommer frem, slik at det ligger og venter, snarere enn å hentes direkte fa et usynlig og utømmelig lager. Det enkleste er ikke alltid det beste.
Erfaren utvikler
Det er ikke bare bare å simulere tog. Hundrevis av tonn, tusenvis av hestekrefter. Avanserte trykkluftstyrte bremsesystemer. Lista ligger høyt for utviklerne. Til gjengjeld har Kuju Entertainment erfaring fra tidligere. Det var de som stod bak utviklingen av Microsoft Train Simulator.
Målet for en slik simulator må være å formidle opplevelsen av å kjøre tog. Det er herlig å kjøre hjelpelok bak et tungt godstog opp en bratt bakke. Å smyge seg innpå bufferne til den bakerste vogna. Høre det dempede dunket i det kontakt oppnås. Ha ei hånd godt festet rundt pådraget, den andre på lokomotivbremsen. Sakte føre pådraget fremover. Presse enda mer strøm gjennom de massive elektromotorene. Se nåla på amperemeterne dra seg oppover, og kjenne at her, her er det jeg som bestemmer. Her er det jeg som er sjef. Gi på enda mer, på grensen til hjulspinn. 2500 Ampere per motor. Kjenne hvordan tusen tonn i samarbeid med tyngdekraften må gi etter for overmakten og akselererer opp motbakken.
Rail Simulator gir deg aldri den følelsen. Ikke én eneste gang.
Halvgod simulator
Spillet forsøker å simulere togenes oppbygning og virkemåte, og gjør mye riktig. Avhengig av om du bremser med togbrems, lokomotivbrems eller motorbrems, kan du følge med på hvordan disse bremsene fungerer i praksis. Når du bremser med togbremsen, vil for eksempel lufttrykket i hovedledningen senkes, og denne trykkreduksjonen fører igjen til at luft slippes inn i bremsesylindrene.
Denne prosessen er mer tidkrevende i lange godstog enn i korte hurtigtog, men spillet er langt snillere enn virkeligheten. Bremsene tilsettes og løses alt for raskt, spesielt på de lengste togene. Til gjengjeld er bremsene ofte urealistisk svake. Det tar riktignok litt tid å bremse tog i virkeligheten også, men ikke en halv kilometer for å stoppe et lokomotiv med fem-seks tomme godsvogner fra 40km/t på godt føre. Dessuten er fartsfølelsen svak. Det er lett å bli fartsblind, men det er noe galt når 200 km/t føles tosifret.
I tillegg er det diverse småplukk å pirke på. Strømavtageren følger svært dårlig etter kjøreledningen, og står der helt statisk på taket. Kjøreledningene er ikke lagt opp i sikksakk, men ligger alltid rett over skinnegangen. Det er også enkelte tekniske momenter som ikke stemmer helt. Lokomotivene kan for eksempel fortsette å dra med motorene mens det bremses. Dette er ikke store problemer, og knapt verdt å nevne, men det er med på å illustrere at Rail Simulator ikke er produktet for den som ønsker en perfekt gjengivelse.
Fire lange strekninger
Spillet kommer i utgangspunktet med fire massive banestrekninger, tre i Storbritannia og én i Tyskland. Til hver av disse er det noen få oppdrag, samt mulighet for å fritt utforske strekningen. Oppdragene tar for seg både gods- og persontrafikk, og spenner fra dampens dager frem til nyere hurtigtog. Varighet og vanskelighetsgrad er også svært varierende, men det er fullt mulig å lagre progresjonen underveis i et oppdrag.
Når du er lei av medfølgende oppdrag og fri utforskning, er det kanskje på tide å teste ut spillets modifiseringsverktøy. Med dette er det ikke bare mulig å gjøre justeringer på de eksisterende strekningene, det er også mulig å lage helt nye. Dette virker å være relativt kraftig, men forvent ikke at du vil være i stand til å lage Trondheim - Oslo på en kveld eller to. I midten av november skal det også slippes flere verktøy, slik at spillere selv kan lage mer altomfattende modifikasjoner. Da blir det blant annet mulig å implementere egne tog og signalsystemer.
Stort potensial
Det mest spennende ved spillet er ikke hva det er i dag, men hva det har mulighet til å bli. Når de elementære feilene er luket bort og spillerne slipper kreativiteten fri, da er det moroa virkelig begynner. Dersom det blir produsert tilstrekkelig med spillerprodusert innhold, har Rail Simulator potensial til å bli en skikkelig gullklump. Microsoft Train Simulator er fortsatt populært, mye takket være nettopp slikt innhold. Der er det for eksempel mulig å laste ned enkelte norske banestrekninger, slik som Østfoldbanen, med norske signaler og skilting. Disse kan så utforskes i ett av flere norske lok eller motorvognsett. Tyskland og Storbritannia er vel og bra, men det du egentlig vil er kanskje å gli inn på Oslo Sentralbanestasjon med et norsk høyhastighetstog? Eller å bremse et drøyt tusen tonn tungt godstog ned Brynsbakken?
Det er liten tvil om at Rail Simulator hadde hatt godt av en større oppdatering for å lappe på noen av manglene. Flere sider av spillet både kunne og burde vært bedre, og på enkelte områder er det rett og slett smertelig tydelig at spillet ikke var ferdig ved lansering. Blant de mest utilgivelige feilene er at banemodifiseringsverktøyet ikke kan avsluttes uten å lagre, at vogner kan finne på å hoppe 50 meter bortover skinnene og spore av ved ytterst forsiktig kobling og at toget plutselig kan spore av, uten synlig årsak.
Det mest irriterende har vi imidlertid spart til slutt. Det er ikke mulig å skifte tastaturoppsett på noen enkel måte. Det er låst til engelsk tastatur, slik at du må sette maskinen din opp med engelsk tegnsett. Selv ikke da fungerer det tilfredsstillende, og ofte må man lete lenge etter de lite logisk plasserte knappene. Da det er knotete å styre ved hjelp av mus og de interaktive førerhusene, er man svært avhengig av tastaturet. Vi forlanger bedre løsninger enn dette.
Konklusjon
På tross av mange feil, mangler og irritasjonsmomenter, er det tydelig at Rail Simulator har et stort potensial. Dessverre vises det på flere områder at spillet er født så lenge før termin at det har behov for respirator. Vi krysser fingrene for at hjelpen kommer fra både Kuju og kreative spillere. På ønskelisten noterer vi feilrettinger, justert fysikkmotor, konfigurerbart tastaturoppsett og ikke minst flere lok, vogner, motorvognsett og banestrekninger. En opplæringsdel for de som ikke har inngående kjennskap til lokomotivføreryrket hadde også vært på sin plass. Rail Simulator fortjener ikke å avskrives fullstendig, men det er vanskelig å anbefale et kjøp før de mest graverende feilene er fjernet.
