KØBENHAVN (Gamer.no): Da krimskyteren Kane & Lynch: Dead Men så dagens lys mot slutten av 2007, ble det ikke akkurat hyllet opp i skyene av kritikerne. Det var heller ikke tilfellet her på Gamer.no. Tittelen hadde imidlertid potensialet, ingen tvil om det. Flere av brettene var interessante, settingene gode og flerspillerbiten var tidvis svært underholdende. Likevel ble spillet felt kraftig av en merkverdig kunstig intelligens og et brukergrensesnitt som gjorde sitt beste for å knote det til for deg.
Fra Kina med vold
På sensommeren kommer Kane & Lynch 2: Dog Days. Handlingen foregår i Shanghai denne gangen, og bare der. Vi har også fått en ny hovedperson. Den militaristiske og kalde Kane er skjøvet litt ut i skyggen, og du inntar rollen som den halvpsykopatiske Lynch. Det betyr mer fokus på ville skytekamper, og du slipper stort sett å tenke militærtaktisk i det hele tatt.
– Vi vil at spillet skal stå ut fra mengden ved å bruke Lynch. Samtidig er det en serie med to hovedpersoner, og denne gangen er det Lynch vi ønsker å fokusere på. Vi vil imidlertid ikke legge så veldig mye vekt på hans mentale tilstand denne gangen, hele spillet skal ha en større realismefølelse, forteller spillsjef på enspillerdelen, Kasper Lund i IO Interactive, til Gamer.no.
De to kompisene havner uunngåelig nok i trøbbel i den kinesiske storbyen, og får alt av ordensmakt og skurker mot seg. Her blir det et realt kuleregn, igjen. Forskjellen er imidlertid at gatekampene virker langt mer håndterlige denne gangen.
– På noen punkter var vi nok enig i kritikken vi fikk da vi ga ut det forrige spillet. Vi gjorde mye riktig, slik som historien og personlighetene, men det var også enkelte ting som ikke ble så bra, sier Lund.
Før han legger til:
– Vi leste mange anmeldelser og tilbakemeldinger, og satte opp en lang liste med det vi kunne forbedre.
Internt i studioet ble den listen til sist utarbeidet til fem hovedpunkter man ville forbedre til oppfølgeren. De to viktigste var kunstig intelligens og spillmekanikk/kontrollsystem. I det første spillet ødela nettopp disse to faktorene mye av spillopplevelsen, det skal ikke skje i Dog Days.
– Vi har brukt utrolig mye tid og krefter på disse punktene, for å lage et godt og ikke minst underholdende spill. Her snakker vi om avsindig mye testing, sier Lund.
Lang prøvekjøring
Gamer.no spilte Dog Days i flere timer hos IO Interactive, og det er ingen tvil om at kontrollsystemet i hvert fall sitter langt bedre denne gangen. Det hele oppleves som et relativt dynamisk skytespill i tredjeperson, der du enkelt kommer inn og ut av dekning ved et enkelt knappetrykk. Ikke noe mer autoliming inntil vegger og kasser!
Videre er problemet med virrende venner og døvblinde fiender mer eller mindre borte. De dramatiske og hektiske skytekampene får har dermed langt mindre frustrasjon bundet opp til seg. Vår gjennomspilling startet inne i en restaurant, der man plutselig blir overfalt av politiet. Man må skyte seg ut, og her kan alt av mykt materiale skytes i stykker. Lite dekning betyr hjertet i halsen, og det var så absolutt en liten thriller å komme seg i sikkerhet. Hvis du først blir skutt faller du ganske så raskt, men da zoomer kameraet rett på fienden som skøyt deg, og du får en siste sjanse til å hevne deg. Slik sett får man alltid en ny mulighet til å sette den avgjørende kula der den hører hjemme.
Vi fikk også skyte oss gjennom mørke bakgater i Shanghai, samt drepe litt i en god, gammeldags videosjappe. Kontrastene er mange, og sivilistenes skrik rundt deg topper bare den absurde situasjonen du befinner deg i ytterligere. Vi loves også at de ulike fiendetypene vil oppføre seg forskjellig. Skurker vil være mer offensive og gå i nærkamp, mens politiet helst tar dekning og venter deg ut. Du kan dessuten ta menneskelig skjold, noe som kan kjøpe deg de sekundene du trenger for å komme deg ut av en vanskelig situasjon.
Som du sikkert har forstått preges handlingen i Dog Days av vold og våpen, men det betyr ikke at IO Interactive akter seg vel for å ikke vippe over til det parodiske. Her kappes ikke hoder av så spruten står i taket, man er litt mer subtile enn som så.
– Jeg synes ikke vi skal ta volden for langt, og det gjør vi heller ikke i Dog Days. Det er ikke slik at vi forsøker å overdrive og bare pøse på med blod. Vi sladder blant annet de som har blitt drept med hodeskudd, og vi fant faktisk ut at det hadde en sterkere effekt på spilleren enn ren voldsskildring, forteller Lund.
Skiller seg ut
Så langt høres kanskje denne oppfølgeren ut som et relativt standard skytespill i tredjeperson, riktignok med en interessant setting. Utvikleren vil imidlertid stå ut i fra mengden, og denne gangen sørger det visuelle uttrykket for nettopp det. Spillet består nemlig stort sett av «kornete» bilder og følgevinkler på hovedpersonen som best kan beskrives som håndkamerafilming. Alt skjer rett foran snuten din, og du presses helt opp i både vold og handling.
Inspirasjonen fra både Youtube, dokumentarer og «amatørfilmer» er åpenbar. Man makter da også å forankre en viss realisme og autentisitet i det visuelle uttrykket. Selv om «kvaliteten» på bildet er simulert lav, tar ikke det vekk noe av spillegleden. Du blir heller mer sugd inn i handlingen, mer engasjert i det som foregår rundt deg.
– Ja, denne gangen føles det hele mer autentisk og ekte. Vi føler denne stilen blir en stadig større del av dagens mediebilde, både i filmer og på nett, så hvorfor ikke gjøre det i spill, spør Lund.
Slik sett får man også kraftig drahjelp av settingen, Shanghai virker som det perfekte valg for et spill med den litt dokumentariske visuelle stilen. Gatene er fylt med både mennesker, trafikk og neonlys og øyet får liksom ikke et skikkelig hvilepunkt på noe som helst. Dermed blir det som skjer like rundt deg det som får mest oppmerksomhet, og jeg synes IO Interactive har lykkes godt i å utnytte samspillet mellom grafisk stil og de ulike stedene det hele foregår på.
– Shanghai har en spesiell tiltrekningskraft. Byen er velkjent, men det er likevel noe eksotisk over den. Siden man bare er i samme sted hele spillet igjennom ville vi også ha en kontrastenes by, og her passer Shanghai meget godt, understreker Lund.
Sosial moro
Dog Days blir helt sikkert en interessant opplevelse alene, men det er nok som flerspillertittel det potensielt kan skinne. I tillegg til å samarbeide på konsollen eller over nett, har man også tre moduser som virker perfekt for litt konkurrering. «Fragile Alliance» er velkjent fra det første spillet, og vi testet den i øvelsesmodusen «Arcade Mode». Her spiller man skurker som bærer på bytte i form av penger. Alles mål er å komme seg forbi politi og til transportpunktet. Underveis kan du forråde dine kompiser og stjele pengene deres. Slik blir byttet delt på færre og fortjenesten større.
I det forrige spillet ble det nok opplevd litt for enkelt å være forræder, men nå har man pusset på modusen slik at det er en noe tyngre avgjørelse å ta når du skyter på en som i utgangspunktet er på ditt lag. Vi testet alle modusene, både i «Arcade Mode» (med den kunstige intelligensen) og med/mot menneskelige spillere. I tillegg til «Fragile Alliance» har vi «Cops and Robbers» og «Undercover Cop». På grunn av sperrefrist fra Square Enix kan vi imidlertid ikke gi deg mer enn navnene på disse to foreløpig.
Det vi imidlertid kan dele er at samtlige flerspillerbrett er bygd fra bunnen og opp denne gangen, man tar ikke ut seksjoner fra enspillerdelen. Vi møter også unike personligheter i flerspillerbiten, slik at oppdragene her også får en liten historie knyttet til seg. De mange kriminelle forutsetningene er for øvrig inspirert av ekte brekk, gjerne med en litt spesiell vri, så forvent deg mye hektisk action i selskap med andre.
Konklusjon
Jeg var selv en av de som ble skuffet av det første Kane & Lynch. Da er det gledelig at danske IO Interactive virker å ha funnet vei til større mengder kvalitet med oppfølgeren Dog Days. Fokusforflyttingen fra Kane til Lynch gir oss en mer intens spillopplevelse, en opplevelse som gjør en bedre jobb med å smekke deg i trynet. Spillet virker nesten overfylt med action og adrenalin. Vi er også meget spente på hvordan flerspillerbiten vil utvikle seg, for det er kanskje her det aller største potensialt ligger.
Nå har vi imidlertid bare sett og testet en begrenset del av Kane & Lynch 2: Dog Days, men smakebiten er så absolutt lovende. Det største plusset deles ut for et tiltalende visuelt uttrykk og et kontrollsystem som faktisk fungerer. Sistnevnte skulle kanskje bare mangle?
Se video om «Arcade Mode»:
Kane & Lynch 2: Dog Days kommer til PlayStation 3, Xbox 360 og PC 27. august.
