Den norske utviklerduoen i Studio Gauntlet slapp Snø: Ultimate Freeriding for et par dager siden. Midt i vinterferien får du altså muligheten til å frikjøre ned de vakreste fjellene, helt uten å trenge å bli verken kald, sliten eller være i konstant fare for å dø mens du glir, trikser og koser deg nedover bratte fjellskrenter.
Pudder så langt øyet kan se
Vi får begynne med litt selvskryt og mimring fra undertegnede: Jeg drev litt med akkurat denne typen frikjøring i mine yngre dager. Klatre seg opp et fjell, gjennomsvett og passe sliten når du kommer til toppen. Ta en kjapp pause og nyte utsikten før du spenner på skiene og glir nedover i den deiligste, urørte løssnøen er kanskje blant de ypperste naturopplevelsene jeg har hatt.
Noe av den følelsen har utviklerne greid å dra med seg inn i spillet, og det er imponerende nok i seg selv. Ja, heldigvis slipper du timer med slit i motbakke, men noe av den zen-følelsen på vei nedover er gjenskapt på en særdeles god måte i Snø. Mye av grunnen til dette tror jeg er at tempoet i spillet er akkurat passe til at det er utfordrende, men samtidig digg og avslappende. En annen ting Studio Gauntlet har greid er lyd og bilde. Spesielt lyden i spillet er skikkelig bra, og fraværet av musikk er et særdeles godt valg. Det å høre susingen mens du manøvrerer deg gjennom trær i dyp løssnø er deilig gjenskapt. Sammen med en dus, variert og vakker visuell stil blir det litt meditasjon over alle turene nedover snødekte fjell.
Bare en gang til
Du har tre ulike modi i spillet. Zen er modusen der du bare glir ned fjellet som du ønsker, helt uten poeng eller andre forstyrrende elementer. Infinite Run kjører du også ned et endeløst fjell, men du får poeng for å trikse og svinge gjennom alle hindringene på veien. Og til slutt Score Attack, der du skal prøve å score flest mulig poeng på en begrenset kjørelengde. De er alle artige og gir litt forskjellige opplevelser, alt etter hva du er på jakt etter.
De tilfeldige genererte fjellene er stort sett veldig gode, selv om det er litt begrenset hvor unikt det blir i lengden. Det er bare så mye variasjon snø, fjell og trær kan by på, men uansett hvor ferden gikk var det alltid noe å kjøre mot. Å kjøre om natten med hodelykt er kanskje litt mer begrensende enn dagtid, men det er allikevel en kul og ganske unik opplevelse det også.
Snø greier å friste deg til å bare ta ett run til. Og så ett til, bare for å slå toppscoren jeg akkurat fikk. Og vipps, så ble det ikke 2, men 13 runs før du greier å legge bort spillet. Det er gøy å jakte på ny toppscore, og det er kjapt og enkelt å starte på nytt.
Men her kommer også litt av det som kanskje er problemet med Snø. Det er et minimalistisk, lite spill, og det er lite variasjon å hente. Det å sette seg ned for lengre spilløkter er kanskje ikke helt det spillet skal være, og det er for så vidt greit. Personlig tenker jeg at dette hadde vært et perfekt mobilspill, noe litt i samme ånd som Alto’s Adventure-spillene. Snø vekker litt den samme følelsen som de spillene, og som et mobilspill med kortere spilløkter hadde det vært perfekt. Som et PC-spill blir det litt tynt, selv om en og annen økt her og der for å koble av litt er en veldig fornøyelig affære.
Konklusjon
Snø: Ultimate Freeriding er ganske tydelig på hva det er. Et minimalistisk, zen-aktig frikjøringsspill der du selv velger og du skal jage en poengsum eller ikke. Og som akkurat det fungerer det bra. Kontrollene er gode, de endeløse fjellene er nydelige og lydbildeet i spillet er veldig bra.
Men innholdsmessig blir det tynt i lengden, og etter noen timer med spillet føler jeg at jeg har fått ut det meste av det jeg vil ha av spillet. Men som sagt så hadde dette fungerert helt ypperlig på en mobil, der man kan ta en kjapp kjøretur ned fjellet mens du sitter i pausen på jobb, venter på bussen eller trenger 10 minutter avkobling.
Snø: Ultimate Freeriding er tilgjengelig for PC nå.
