Selv om monsterbeistet Grand Theft Auto V lusker like bak helgen, er det fremdeles litt tid igjen før de fleste av oss fortaper seg i sandkassen. For å få klokka til å gå kjappere kan det være lurt å dra på med et par andre småspill, som en liten oppvarming til de mange timene som venter neste uke. Hva er da bedre enn å få fem gratis godbiter slengt i trynet?
Til helgen har vi trukket frem et finurlig «bullet time»-konsept, en beinhard gratisklassiker som rekker deg langefingeren, et håndtegnet kosespill, et desperat forsøk på å stoppe monsteret i deg selv, og en tangodans snytt ut av spionfilmen Mr. & Mrs. Smith. God fornøyelse.
SuperHot
SuperHot er en kort, men svært stilfull affære. Kort fortalt er det et førstepersons skytespill der tiden går ekstremt sakte når du står stille, men i normal hastighet når du beveger deg. Resultatet er et spill som går inn og ut av «bullet time» avhengig av om du er i bevegelse eller ikke. I tillegg til at dette tilfører førstepersonssjangeren noe helt nytt, ser det ekstremt stilig ut.
En skulle kanskje tro at spillet blir alt for lett når du kan gå inn i «bullet time» kun ved å stoppe opp, men det er ikke tilfellet. Du har nemlig begrenset med ammunisjon, og det tar dessuten litt tid mellom hver gang du kan skyte. Dermed tvinges du til å bevege deg mellom hvert skudd, samtidig som fienden gjør sitt beste for å ta knekken på deg.
Det ser ut som utviklerne planlegger å utvikle konseptet videre til et fullverdig spill, og sånn sett er SuperHot nesten som en kort konseptdemo å regne. Jeg er litt usikker på om konseptet tåler å strekkes ut over et større spill, men nettleserutgaven fungerer i alle fall veldig godt. Presentasjonen er enkel og stilfull. Spillet bruker Unity, og ble opprinnelig laget i forbindelse med 7DFPS-konkurransen vi nevnte for en liten stund siden.
Det tar ikke veldig mange minuttene å fullføre SuperHot, så med mindre du står på farten til å dra eller surfer med mobilen bør du bare stikke innom det offisielle nettstedet og sette i gang.
I Wanna Be the Guy: The Movie: The Game
Noen spill blir fenomen på grunn av en gimmick. Andre klarer å trekke til seg spillere fordi de byr på en heidundrende god tid. I Wanna Be the Guy: The Movie: The Game faller inn i begge disse kategoriene.
Egentlig er dette en olding i gratisspillsammenheng. Allerede i 2007 la Michael «Kayin» O’Reilly ut spillpotpurrien, som raskt ble et hett samtaleemne på Internett.
Når vi skriver spillpotpurri er ikke dette en overdrivelse. IWBTGTMTG låner grafikk, fiender og kjennetegn fra Kirby, Mega Man, Metroid, The Legend of Zelda, og Tetris for å nevne noen. Alt er blendet sammen i en underlig pastisjsamling, men er fremdeles ikonisk nok til at referansene er tydelige.
At spillet nok har rasket til seg mest oppmerksomhet på grunn av sin beinharde og urettferdige stil er det ingen tvil om. Allerede etter få sekunder slenger spillet uventede og usaklige skruballer mot spilleren i form av fallende tagger, noe som leder til dødsfall etter dødsfall. Første gang du blir karnøflet av et eple som trosser alt du tror du vet, som faller oppover i stedet for å holde seg til tyngdekraften, aner du hvor det bærer.
Så er det nettopp det IWBTGTMTG er: En kuriøs og masochistisk opplevelse der spilleren må snegle seg gjennom brettene, lære, prøve og feile. Det er et kjærlighetsbrev til de som hevder at dagens spill syr puter under ermene på spillerne, og som rekker et dusin langefingre til de som våger å bryne seg på det.
I Wanna Be the Guy: The Movie: The Game kan du laste ned til Windows fra utviklerens hjemmeside.
Daymare Cat
Mateusz Skutnik har laget flere herlige, håndtegnede spill med fokus på utforskning. Det nyeste heter Daymare Cat, og gir deg rollen som ei jente som har blitt fanget i merkelige miljøer som tatt ut fra en gammel barnebok. For å finne veien ut må du utforske miljøene og eksperimentere med det du finner. Underveis støter du også på noen plattform-utfordringer, men de er ikke spesielt vanskelige. Gåtene er heller ikke akkurat hjernedrepere; det går mest på å bruke det du finner på riktig sted.
Daymare Cat er ikke noe stort spill, men det byr på en flott liten opplevelse og en avslutning verd å få med seg. Og om du liker Daymare Cat kan du glede deg over at Skutnik har laget en hel serie spill satt til Daymare-universet sitt, og du bør absolutt ta en titt. Daymare Town er en merkelig by som både er fascinerende og litt uhyggelig, og spillene i serien byr på en egenartet stemning og mange artige nøtter. Hovedspillene i serien er enkle pek-og-klikk-eventyr, men du finner også arkadespill som en håndtegnet Space Invaders-klone.
Daymare Cat spilles direkte i nettleseren. Resten av Daymare-spillene finner du på nettstedet til Mateusz Skutnik.
Don’t Escape
Don’t Escape er en av spillene som dumpet ut da store deler av redaksjonen var på ferie i sommer. Det korte pek-og-klikk-spillet har et noe uortodoks mål: Å hindre deg selv fra å rømme.
I spillet er du nemlig en varulv, og for å hindre at du legger ut på blodjakt i nattens mulm og mørke må du planlegge hindringer for deg selv. Du befinner deg i en hytte, og må sanke inn alt som kan hjelpe til med å hindre deg fra å slippe fri.
Den enkle grafikken er i tråd med nittitallets pek-og-klikk-spill, mens den dystre musikken maler et blekt bilde av situasjonen. Enkelt og funksjonelt, uten å skille seg nevneverdig ut.
Det korte spillet gjør det ikke tydelig hvordan du best bruker gjenstandene til å hindre ulveflukten, men med litt logisk pludring faller bitene på plass. Når du er klar legger du deg til å sove, og får dermed se et sammendrag av hvordan natten utfolder seg. Greide du å sikre deg godt nok til å hindre at de nærboende landsbyfolkene overlever, eller ble det et gilde?
Don’t Escape kan spilles i nettleseren via GameJolt.
The Last Tango
Ingen danser tango som han Gunnar på Mo. Unntatt superspionene James og Anya, som forsøker å nyte bryllupsreisen sin når den romantiske dansen plutselig forvandler seg til den reneste Tango de la Muerte. De angripes nemlig av fientlige agenter, skarabeer, faraoer, ninjaer og det som verre er – og må forsvare seg med kuler og krutt samtidig som de holder romansen i live.
Du ser det dansende paret fra siden, og styrer dem frem og tilbake med piltastene. Så bruker du WASD-knappene, samt Q og E, for å skyte i ulike retninger når det dukker opp fiender og andre farer. Siden James og Anya er midt i dansen kan du ikke regne med umiddelbare reaksjoner. I stedet legges kommandoene dine «i kø», og utføres når de kjærlighetssyke spionene får tid. Spillet begynner ganske enkelt, men blir langt mer vrient etter hvert. Det er neppe noe du vil bli hektet på i lang tid, men en artig liten distraksjon med stilig piksel-grafikk.
The Last Tango ble utviklet under en Game Jam-konkurranse i New Mexico, og ble i utgangspunktet laget på 48 timer. Utviklerne har imidlertid finpusset spillet og lagt til litt nytt innhold, og på det offisielle nettstedet kan du velge om du vil spille konkurranseversjonen eller den forbedrede utgaven. Spillet kan spilles både i nettleseren eller lastes ned. Det benytter seg av Unity-motoren.
Er du sulten på mer kan du ta en titt på forrige ukes gratisanbefalinger.
