Anmeldelse

ProStroke Golf: World Tour 2007

Golf er ikke bare populært i friluft. Om det er strålende sol eller pøsende regn, kan du alltids ta noen hull med ProStroke Golf i din egen stue.

EAs Tiger Woods PGA Tour har for lengst tatt over golfhegemoniet på spillfronten. Nå ser det endelig ut til at det kommer en verdig utfordrer i ProStroke Golf. Der Tiger fokuserer på lettfattelig golfunderholdning, er ProStroke spillet for de som har skikkelig greie på sporten – gjerne gamere som har grønt kort selv. Spillet kan ikke kalles en ren simulator, selv utviklerne gjerne ser det slik, likevel er det vanskelig å komme nærmere ekte golf uten å stikke til din nærmeste bane. Dermed kan du slippe ut gamle rikinger som svinser rundt i golfbiler de ikke har kontroll på, og spare deg for nok en greenfee. Dessuten er frisk luft for sveklinger.

Teknikk er konge

ProStrokes fokus er på selve teknikken som kreves for å spille god golf. Kjennere vet at lange og presise slag har lite med kraft å gjøre, det er timing og konsentrasjon som gir resultater. Det første du gjør når du starter opp spillet, er imidlertid å lage deg selv. Allerede her merker du at rammen rundt dette spillet er av det billige slaget. Det oser lavbudsjett av menyer, musikk og valgmuligheter, men det er som kjent spillbarheten som er viktigst. Din golfer har en rekke muligheter når han skal svinge kølla, derfor er det bra at treningsmodusen er god og omfattende. Det er nesten en forutseting at du kjører gjennom den om du vil bli god i en fei. Deretter er du klar for konkurranse. Enten enkeltvis eller som en del av en omfattende karriere.

Karrieren er selvsagt spillets viktigste bestanddel. Det er her du vil tilbringe mest tid når du koser deg med ProStroke alene. Du skal bygge deg selv opp til å bli en legendarisk golfer. En ny Jack Nicklaus eller Tiger Woods, om du vil. For å gjøre dette må du prestere. Først i mindre turneringer, med små pengepremier og ukjente motstandere. Du må nemlig bygge deg opp et omdømme for å få lov til å delta i større turneringer, såkalte majors. Dette gjør du ganske enkelt ved å prestere bra når du spiller, både når det gjelder plasseringer og prestasjonsmessig. Disse prestasjonene kan for eksempel være å drive 300 yards eller putte fra 20 yards.

Når du endelig har fått et såpass godt rykte at du kan konkurrere med de store gutta, er det pengelista som teller. Din karriere spenner over fem sesonger, og du vil etter hvert sope inn store penger når ditt gode navn og rykte er på topp. I tillegg til vanlige turneringer kan du ta utfordringer på ledige datoer i din kalender. Du må for eksempel slå syv nybegynnere i én utfordring. Klarer du det, heves omdømmet ditt. Disse utfordringene er en grei snack, men det er tross alt turneringene som er den virkelige kjøttfulle hovedretten.

Allerede ved det første utslaget merker du at det er uhyre mange variabler som skal tas hensyn til. Her er det selve teknikken som står ikke fokus, og det er en stor fordel om du har greie på golf fra før. Da får du mye gratis. Her skal du nemlig legge på draw, fade (sideskruer), underskru, overskru, og høy eller lav ballbane. Dernest må du ta ulike grep om du slår ut, ligger på fairway, ved greenen eller på greenen. Vinden er viktig, sammen med hellingsgraden rundt ditt planlagte nedslaget.

Førstepersons sport

Når du skal slå ser du det hele i førsteperson, det vil si over køllen. Dette er en herlig synsvinkel, og den er svært realistisk. Venstre styrespake kontrollerer kroppsbevegelsen, mens høyre tar seg av selve kølla. Dermed må du bruke begge når du skal slå, og det føles veldig dynamisk og riktig. Du får alltid oppgitt i prosent hvor hardt du må slå med køllen du har valgt for å nå dit du har siktet. Det betyr at du har noenlunde god styring, selv om nøyaktig beregning er vanskelig. Som i virkeligheten må instinket ta over når det virkelig gjelder, og gud så herlig det er når du lykkes. Dette gjelder også på greenen. Her er det ingen synlig puttinglinje, så du må lese hellingen godt for å sette ballen i koppen.

Skjermbilde fra PS2-versjonen.

Etter slaget går kameraet over til å vise deg selv bakfra, og ballen markeres med en hvit stripe gjennom luften. Fordelen med dette er at du får et godt inntrykk av hvordan slaget har blitt gjennomført, nok en gang fra en relativt realistisk synsvinkel. Dermed lærer du mer og mer for hver gang du slår. Har du gal vektbalanse? Burde venstrefoten vært trukket mer tilbake? Skulle køllen vært vridd mer mot høyre? Slike spørsmål stiller du deg selv hele tiden når du spiller ProStroke, dermed blir læring en lek. Når det er snakk om teknisk utførelse har de ulike detaljene et markert simulatorpreg. Likevel er det fortsatt litt for lite tilfeldigheter som spiller inn, særlig når det er vindstille. Ballen finner tidvis målet "av seg selv". En gang traff jeg pinnen tre ganger på rad, slik at ballen rullet rolig tilbake til utgangspunktet. Da hjelper det lite på tålmodigheten at den fjerde gikk rett i koppen.

Statistikk er viktig i sportsspill, så også i golf. ProStroke har litt statistikk, men det er på langt nær nok. Jeg savner en overdose av tall og klar tale både før, under og etter runder. I dette spillet får du bare de grunnleggende fakta, i tillegg til en spinkel og lite inspirerende resultatliste. Det kan også virke som om man ikke deler plasseringer i turneringer. Selv spillere med samme score havner etter hverandre som perler på en snor på resultatlista, noe som selvsagt ikke holder mål.

Kjente fjes

ProStroke har lykkes med å få på plass et par lisenser, slik at du faktisk får muligheten til å møte "skikkelige" golfspillere til dyst. Hva sier du til et oppgjør mot europeiske storheter som Colin Montgomerie og Sergio Garcia? Bredden av stjerner er kanskje ikke enorm, men det hjelper godt at du får brynet deg på de som har orket å møte opp.

Noen ekte baner er også med. The Brabazon på The Belfry og Lake Nona vil utvilsomt glede entusiaster. Hvis du blir lei av overbetalte stjerner, kan du kjøre over på den lokale flerspillerdelen. Her kan du og opptil tre andre konkurrere om hvem som spiller best i den interaktive verden. Helt grei underholdning, men modusen er løst på en måte som betyr litt mye dødtid for de spillerne som venter på tur. Dessuten hadde det ikke vært dumt med flerspiller over nettet.

Som et lite krydder i tillegg til flerspiller kan du lage dine egne baner i ProStroke. Denne delen av spillet er enkel, men god som variasjon. Her kan du gjøre dine ambisjoner om å bli golfbanedesigner til virkelighet, og det er alltid godt å leke gud – om så i en liten skala.

Øyet ditt vil ikke akkurat bade i et tjern av orgasmisk glede mens du spiller Prostroke. Grafikken er langt i fra siste skrik, og det i en bransje der gammel grafisk design sjelden kommer på moten igjen. Linjer er hakkete, detaljene grumsete og fargesammensetningen ubalansert og kameraet henger ikke alltid med i svingene. Videre ser de fleste spillerne ganske like ut, med unntak av de store berømthetene. Animasjonene er heller ikke veldig gode, selv om grunnmekanikken i slagene er korrekt gjengitt. Heldigvis har dette lite å si når du først er der ute og spiller. Du får kanskje ikke øyeblikk der pusten slås ut av deg ved vakre solnedganger over høye tinder, men det er uansett slagteknikken du skal konsentrere deg om.

Dine kjære ører vil også få sitt å stri med mens ProStroke sviver i boksen. Musikken er ikke bare begrenset, den er grensesprengende irriterende. Dessuten høres det ut som om lydsporet er stjålet rett ut fra introen til The Office – merkelig. Kommentatorene er i seg selv ikke så verst. Problemet oppstår når de kommenterer ting som ikke skjer, noe som hender med jevne mellomrom. Ellers er miljølyden spak, her kunne man lært mye av EAs golfstolthet ved navn Tiger. Selv om lydbilde ikke holder til de store utmerkelsene, er spillet likevel verdifullt – ørepropper er dessuten ingen stor investering.

Konklusjon

ProStroke Golf handler om å ha sporten i fingerspissene. Du må ha en følelse for hvordan en ball skal slås om du skal nyte timene på banen fullt ut. Det er kanskje ikke et perfekt festspill, ei heller noe du drar frem for en kort runde før skole eller jobb. Her må det trenes og beregnes. Detaljnivået på det tekniske er ikke perfekt, men likevel herlig presis. Da tilgis den grelle grafikken og slappe lyden glatt. Prostroke fanger essensen av ordet spillbarhet, og bør være et perfekt supplement for golfere i de mørke vintermånedene som ligger rett rundt hjørnet. Min kommentar: Fore!

Siste fra forsiden