Den norske sommeren har senket seg over det langstrakte land. Huset er malt, sesongens skoshopping er unnagjort og været gjør innendørsaktiviteter fristende. Det betyr at undertegnede har mer enn nok anledninger til å kaste seg over plattformutfordringen.
Forrige uke plukket jeg ut det sjarmerende LittleBigPlanet som mål for sommeren – og oppfordret dere lesere som kjenner dere igjen i dilemmaet mitt til å slenge dere på med et utvalgt spill.
Jo flere vi er sammen
Selv om jeg selvsagt ikke skal være skadefro over at det er flere som føler de trenger å finpusse plattformegenskapene sine, gleder det meg å se at flere av dere henger dere på utfordringen.
AltF4 holder meg med selskap med LittleBigPlanet og har tenkt til å nekte seg BioShock Infinite. En temmelig streng straff, med tanke på hva Mikael hadde å si om spillet da han fikk en smakebit på årets E3-messe. «Dette kan faktisk toppe det første BioShock, og det er i seg selv en kjempepresentasjon.» For AltF4s del håper jeg med andre ord at LittleBigPlanet lar seg overvinne.
Gausland har valgt seg Super Mario All-stars til Wii. Det var nettopp denne nylanseringen av SNES-klassikeren som fikk meg til å innse mine plattformmangler, så jeg håper virkelig Gausland klarer det jeg ikke hadde tålmodighet til.
Ninien gjør en tøff vri på utfordringen sin. Hun sier rett og slett at hun skal la forloveden spille det kommende Skyward Sword først hvis hun ikke klarer å komme seg gjennom Donkey Kong Country Returns. Hårda bud, med andre ord.
Philber Desanex kliner like gjerne til med en dobbelutfordring. Først skal New Super Mario Bros DS fullføres, og før det skjer skal ingen nye spill begynnes på. Deretter står Donkey Kong Country Returns for tur, og her er straffen enda hardere – ingen Wii U før primaten er i mål. Jeg bøyer meg i støvet og sier bare Lykke til!
Krokodiller og krøll
Hvordan går det så med LittleBigPlanet og meg? Ikke så aller verst. Jeg kan først og fremst melde at krokodillene er overvunnet, faktisk uten de helt store problemene. For tiden er Sackboy og jeg i Mellomamerika, der vi må redde Onkel-et-eller-annet fra en Dynamitt-Harry-wannabe sheriff.
Med oss på veien har vi også fått med bestevennen til Sackboy, ført av Herr Stuestøl, som ser seg nødt til å ta enkelte pauser fra diktatorlivet i Civilization V (men det er et helt annet kapittel, som jeg sikkert kommer tilbake til ved en annen anledning).
Den største utfordringen hittil har vært Søramerika, hvor det ble ytret en røys ord som ikke egner seg på trykk over de hersens spretthodeskallene omgitt av pigger. Frustrerende? Gjett om! Men siden jeg gjerne vil ha den daten med Drake i november har jeg ingen annen mulighet enn å puste rolig ut og forsøke på nytt.
Men stort sett koser vi oss, Sackboy og jeg. Spillet er til tider så nusselig at det svir i øynene, og herr Stuestøl og jeg har spilt mange baner på nytt bare for å få med oss alle tingene man kan samle. Med unntak av hodeskallene tidligere nevnt har vi foreløpig heller ikke følt at vi har møtt på uoverkommelige hindre, og jeg gleder meg til å kaste meg over neste brett i kveld.
Hvordan går det med dere andre, har dere revet ut alt håret deres ennå?
