Det er en klassisk historie, gutt forelsker seg i vakker jente, gutt gjør alt for å imponere, gutt og jente blir sammen, gutt må forsvare jenta fra alskens onde fiender. Tidlig i spillet virket det som en god historie var ikke-eksisterende, men etter hvert som spillet utvikler seg får du servert spenning, humor og engasjement. Best av alt, det holder å bruke den lille DS-pennen. Det handler nemlig om å gnukke, gni, trykke og blåse (!), SEGAs skrudde utviklerhoder har gjort det igjen.
Dobbelt moro
Project Rub er en samling av minispill, der kvalitet og vanskelighetsgrad er sterkt varierende. Her får du servert alt fra det genialt engasjerende til det meningsløse kjedelige. Totalpakken makter å være på et brukbart nivå, mye takket være den berøringsfølsomme skjermen på Nintendos håndholdte Messias.
Hva går det så ut på? Som sagt er det en søt pike som er målet for vår hovedperson. Med matchende blått skjegg og hjelm skulle man tro at jentetekke ville bli et problem, men med din følsomme hjelp går det hele raskt på skinner. Målet ved hvert nivå er å fylle opp hennes hjerte med 100 av 100 poeng, dette skjer selvsagt ved å klare brettene. Først ut er altså imponering av din store forelskelse. Etter et par brett med blant annet livredding av gullfisk og hopping i fallskjerm, så har du fast følge med din kjære. Nå gjelder det å holde kjærligheten ved like.
Såkalte kjærlighetsscener er viktige for å komme nærmere hverandre, og her har berøringen en liten seksuell karakter over seg. Hold deg fast, du får nemlig sjansen til å kneppe opp blusen hennes etter at den har blitt våt. Selv om du skulle være en mester i fysisk forføring, så stopper på langt nær problemene her. Fiender er det nok av, og alle er merkelig nok ute etter din drømmekvinne. Dermed blir hun stadig vekk kidnappet, og du har et svare strev med å jakte dine fiender over store deler av jordkloden.
Det å gni og gnukke på skjermen i ulike retninger er den mest vanlige måten å klare minispill på. Mikrofonene blir også brukt på noen brett, blant annet for å få din kjæres oppmerksomhet. Enkelte brett ber deg blåse på skjermen, et av dem for å lage fremdrift for en seilbåt. Seilbåten følger din pustestyrke til punkt og prikke, noe som nesten er skremmende å oppleve. Selvsagt brukes mikrofonene også her, men illusjonen er uten tvil en fin vri.
Bonusmateriale er tilgjengelig dersom du gjør dine saker bra. Du kan blant annet låse opp nye antrekk til fruen ved å spille allerede fullførte brett om igjen. Usynlige harer er også en liten bonus, selv om de er svært vanskelig å finne. Disse befinner seg skjult i mellomscenene, og du må trykke akkurat på riktig sted for at haren skal vise seg.
Tiltalende
Grafikken er merkelig tiltrekkende, til tross for at den er sparsom på detaljer. Hele spillet minner litt om en småbissar tegneserie, spesielt scenen mellom brettene imponerende på en skrudd måte. Disse består av stillbilder som etter tur kommer opp på skjermen for å vise historiens gang. Animasjonene er gode, og flere av minispillene imponerer rett og slett visuelt.
Lyden står perfekt i stil med grafikken, igjen er det noe mystisk tiltalende SEGA har fått til. Musikken treffer spikeren på hodet, og du blir merkelig nok aldri lei av den selv om stadig gjentagelse kan være et problem. Lydeffektene følger opp, og tilbyr sammen med musikken et godt og morsomt lydbilde.
Høy underholdningsfaktor redder ikke Project Rub fra å ha et visst varighetskompleks. Det er ingen tvil om at spillet er for kort, det tar ikke mange timene før du er gjennom hele sulamitten. Selv om det aldri er et kjedelig øyeblikk i spillet, så sliter det med gjenspillingsverdien. Enkelte brett ga meg dødelig høy puls, og når jeg klarte dem jublet jeg som en OL-vinner. Dessverre skjer dette kun én gang, mye på grunn av at historien ikke er interessant flere ganger en den første.
Konklusjon
Project Rub utnytter Nintendo DS sine unike kvaliteter på en tilfredsstillende og ikke minst underholdene måte. Alle småspillene innehar sjarm, og sammen med det audiovisuelle gjør Project Rub deg rett og slett hekta på mer. Uheldigvis er det hele over alt for raskt, og gjenspillingsverdien er liten. SEGA har en tradisjon for å lage slike merkelige småspill, men hva med å lage et litt større neste gang? Det er jo ingen tvil at de helt klart har en vellykket oppskrift når det gjelder denne typen utgivelser. Alt i alt er Project Rub en god lanseringstittel, og du kan gjøre større bommerter enn å gå til innkjøp av dette spillet.
