Storbynirvana
Banedesginet i PGR3 vil være kjent for mange, kanskje spesielt den fryktede Nürburgring i Tyskland. Ellers kan du kjøre villmann i Tokyo, London, Las Vegas og selveste New York. Rutene varierer avhengig av hvilke type løp du kjører, og de fleste tilbyr deg utfordringer i bøtter og spann. Det detaljerte miljøet i storbyene skaper enormt gode kulisser for å sementere stemningen og innlevelsesevnen. Hvis du for eksempel raser rundt i Tokyos gater får du en aldri så liten smakebit av metropolens atmosfære. Hjemmelagd er best, er det mange som sier. I PGR3 kan du teste ut denne påstanden. Spillet gir deg nemlig muligheten til å lage egne baner til bruk over nett eller lokalt. Verktøyet for å gjøre dette er enkelt i bruk, og det er morsomt å kunne skape noe som blir satt pris på av andre entusiaster.
Visuelt er det bare å ta av seg hatten, PGR3 ser utrolig gjennomført ut. Alt fra gjenskinnet i lakken på bilene til skitten på frontruta holder meget høy kvalitet. Om du, som de fleste andre, ikke eier en HDTV: Frykt ikke. Grafikken imponerer også på såkalte vanlige TV-er. Flyten i spillet er svært god, her opplever du ikke et fnugg av hakking. Fysikkmotoren kunne kanskje vært hakket bedre, men dette minuset har nok en sterk sammenheng med den begrensede skademodellen. Kameraet er glimrende, og jeg ble forelsket i kjørekameraet som sitter inne i bilen. Her kan du slenge blikket fra side til side og ta en rask titt i speilene. Hver minste detalj i inventaret er på plass, ja det hele blir nesten litt overveldende.
Søt musikk
Heldigvis kan øret glede seg like mye som øyet når du spiller PGR3, det blir neppe noe sansekrasj er. Musikkutvalget er kjempefint, jeg liker spesielt bruken av klassisk musikk sammen med lyden av italienske muskelbiler. Motorlyden er nemlig fantastisk, og de fleste av bilene skal være dønn like den ekte varen lydmessig. Kommer du opp i stor nok fart vil du også høre at motstanden luften gir krenger seg rundt bilen din, denne susingen gjør svært mye for fartsfølelsen. Til slutt har vi gode girelyder og den herlige skrensingen i svingene (som jeg heldigvis aldri blir lei av).
Når du har kjørt enspillerdelen til døde er det på tide å benytte seg av Xbox Live. Også her er mulighetene mange, og ikke minst bra gjennomført. Det første jeg la merke til er hvor bra PGR3 flyter på nett, til og med på et trådløst system. Deretter kommer modusrikdommen. Du kan utfordre venner eller ukjente til et raskt løp, eller starte på en egen karrieremodus over Live. Du tjener opp kudos over nett på samme måte som du gjør i enspillerdelen. Hvis du sliter litt med å hevde deg kan du ta en kikk på hvordan de beste sjåførene i verden takler de ulike banene. Takket være Gotham TV kan du som tilskuer følge med når de store gutta kjører mot hverandre.
Lokal flerspiller er litt mer skuffende. For det første er oppsettet når du skal spille mot en kamerat litt knotete og anonymt. Du må lage en egen profil til din kompis før løpet kan starte, og den må igjen knyttes til den aktuelle håndkontrollen. Lokal flerspiller er rett og slett ikke like sosial som den var i PGR2. Vi fikk ikke testet det på grunn av mangel på håndkontroller, men det skal visst være en øvre grense på to spillere av gangen ved lokal flerspiller.
Konklusjon
Du kan bli lei av å spise biff hver dag, men hvis kjøttet er mørt og av beste kvalitet vil du kunne holde ut i uker og kanskje måneder. Project Gotham Racing 3 er en indrefilet av et bilspill, og det er bare småting å rette pekefingeren mot. Det største argumentet mot et kjøp er at spillet ikke er særlig nyskapende i forhold til sin forgjenger. Selv om du har spilt Project Gotham Racing 2 i årevis tror jeg likevel du vil kose deg med mer svidd gummi og fartsstriper på Xbox 360. Spillet er pent, omfattende, underholdende og ikke minst engasjerende. Har du i tillegg et par venner å spille med, er opplevelsen på Xbox Live en lettflytende drøm. Konklusjon: Project Gotham Racing 3 er et bombesikkert kjøp til din nye konsoll.
