Mange har prøvd, men ingen har vært i nærheten av å utfordre Sports Interactive når det gjelder fotballmanagerspill. De har årelang erfaring med temaet, og som flokkens store sølvrygg knuser de ethvert forsøk på opprør knallhardt med et kjempespill hvert år. Pro Evolution Soccer Management på sin side er ikke bare utelukkende til konsoll, det er også et av de spinkleste og stussligste forsøkene på å utfordre managermarkedet jeg har sett.
Managerspill er, når jeg tenker meg om, blant de merkeligste spillene som får god appell. De beste består utelukkende av en stor mengde tall og bokstaver, og har et dypt simulatorpreget administrasjonsaspekt innebygd. Når det kommer til sjangeren vi er inne på her, spiller en generell interesse for fotball og ikke minst det å få ”leke” manager for en fotballklubb en stor rolle.
God stamtavle
Pro Evolution Soccer, fra den japanske utvikleren Konami, er en solid fotballspill-serie som hvert år kniver hardt med EA Sports’ FIFA-serie. PES gjør det veldig bra på fotballbanen, og er manges helt klare valg når det kommer til hvilket som er best. Det er med bakgrunn i dette og det gode navn og rykte serien har på seg, trasig å se at de ikke snøring på hvordan man lager et godt managerspill.
Helt fra første øyekast virker det som om utviklerne går ut med en noe hovmodig holdning, og ønsker å basere dette managerspillet på Pro Evolution Soccer – noe som i manges ører høres fantastisk ut. Det kan late til at de rett og slett ikke har orket å sutte på fingeren og stikke den i lufta for å finne ut hvor vinden blåser. Jeg sier ikke at de skal gjøre plagiat av gode managerspill, men det går da an å adoptere ting som fungerer.
Pro Evolution Soccer Management ligner mye spill som FIFA Manager og LMA Manager. I tillegg til en managerdel, har de også et betydelig grafisk tilsnitt som skal la deg se kampen laget ditt spiller. Jeg skal ikke påstå at jeg er noen stor tilhenger av slike hybrider mellom fotballspill og managerspill da det beste fra begge verdener blir simplifisert og rørt sammen i en gryte som ikke smaker det ene eller det andre. Blandingen av disse to fører i dette tilfellet til at opplevelsen blir noe overfladisk, og du føler verken at du spiller et tradisjonelt fotballspill eller et managerspill. O`boy-melk er godt, en skive med Nugatti er også godt. Det som ikke er noe særlig godt, er kombinasjonen av disse.
Viktigheten av gode, behagelige menyer og et tiltalende grensesnitt er kanskje aller størst i fotballmanagerspill. Mesteparten av tiden brukes på å navigere gjennom menyer, og det er da forsmedelig å se at Konami, som de ofte gjør, stiller med stygge sådan. Grensesnittet er ikke konstruert for å formidle de relativt store porsjonene med informasjon som skal gis, og det hele ser rotete og ustrukturert ut.
Et annet sentralt punkt med navigering som vi ofte tar for gitt i slike spill, er kontrollere. Det er når du setter deg ned med slike strategiske spill på konsoll at du virkelig innser for et geni Douglas Englebart var da han i 1963 lanserte en datamus i tre. Forskjellen på en mus og en PlayStation-kontroller er enorm, og sjansen for at sistnevnte noen gang skal ta rotta på musa (beklager for den), er like stor som at det skal snø i helvete.
Simplifisert for konsoll
Managerspill blir ofte simplifisert og slanket for å tilpasse seg en konsoll som ikke kan dra nytte av en hardisk for å lagre store databaser. Med Xbox 360 på markedet kan dette endre seg, men jeg har per dags dato ennå til gode å se et konsollmanagerspill som er i nærheten av å gi den samme spillegleden som på en PC.
Det er som du sikket forstår mange ting som gjør Pro Evolution Soccer Management til alt annet enn et godt managerspill, og det verste og kanskje mest sjenerende punktet er noe serien har vært rammet av i mange år: Mangelen på lisenser. Når det gjelder Pro Evolution Soccer er ikke dette et så kritisk punkt for alle, da det er selve fotballspillingen som står i fokus. I et managerspill er det en svullen og enorm akilleshæl. De fleste spillerne er gjengitt med korrekte etternavn, men klubber som Merseyside Red og Merseyside Blue totalhavarerer alt som kan kalles autensitet i en spillsjanger hvor dette etter min mening er svært viktig. Uoriginalt og billig.
Når det kommer til selve spillmotoren, føles heller ikke dette spesielt velgjort eller autentisk. Spillets gang følger en opptrådd konvensjon i sjangeren hvor dager påfølger hverandre i kalenderen, med forskjellige aktiviteter tillagt. Noen dager før kamp kan du studere motstanderen, legge taktikk og trening opp mot dette. Selv om du kan velge litt av hvert, føler du ikke at du får den helt gode betalingen igjen for å gjøre disse forberedelsene grundig. De forskjellige valgmulighetene i spillestiler later ikke til å bety alt for mye for hvordan laget ditt presterer i kamp, og mange ganger undrer jeg på om det bare er spillernes dagsform som skal avgjøre om vinner kampen eller ei.
Grafisk kampmotor som eneste høydepunkt
Det som kan sies å være bra i dette spillet, er animeringen av kampene som spilles. Dette gjøres ved hjelp av Pro Evolution Soccer-grafikkmotoren, og som alltid leverer denne en ganske god gjenskapelse av fotballvirkelighetens fysikk. Problemet er bare at mens du sitter og ser på disse kampene, får du lyst å kaste deg over kontrolleren og spille – noe som er umulig. Det vi i praksis sitter tilbake med da, er en simulasjon av Pro Evolution Soccer, hvor du mer eller mindre ”styrer” alt som foregår bak teppet. Når ikke dette gir deg samme managerfølelsen som andre spill på markedet gjør, sitter du til syvende og sist og ser på to datamotstandere som spiller en kamp mot hverandre i Pro Evolution Soccer. Med så mye fotball som i disse dager florerer på de utallige TV-kanaler, kan det da umulig være vanskelig å finne noe som er morsommere å se på enn dette?
Det er riktignok muligheter for både å sette kampene på høyere hastighet og å iaktta dem etter den mer klassiske og taktiske malen hvor du ser en fotballbane ovenfra med bevegelige prikker som symboliserer spillerne. Om du velger så, føler jeg spillet mister mye av sin legitimitet da denne stort sett er forankret i akkurat det du da eventuelt måtte velge bort. Det finnes managerspill som har sin store styrke i motoren foran det grafiske, og da opptrer PES Management her i en juniorturnering i kunstløp - på syltynn is.
Ikke alt som glimrer er gull, og selv om den animeringen som er gjort stort sett er utført bra, kan den til tider være unødvendig. Pressekonferanser samt møter med speidere og assistenter, blir en seanse som tar unødvendig mye tid da ting må leses fra plata. Å vise bilder av din pene kvinnelige assistent har ikke noe formål i det hele tatt, og en liten notis i nyhetsinnboksen kunne fortalt akkurat det samme.
Flerspillermulighetene begrenser seg til at man kan spille mot hverandre i enkeltkamper, hvilket igjen ikke er morsomt. Det er meningen at du, sammen med den forferdelige musikken og de klassisk repetitive lydeffektene, skal gå hånd i hånd til du blir mentalt pleietrengende.
Konklusjon
Konami beviser med Pro Evolution Soccer Management at ikke alt de setter sitt navn på er en gave til den digitale fotballen. Spillet bærer preg av liten erfaring på området, og når de ikke engang er villig til å lytte til signalene som årelang managertradisjon har gitt, kan de bare ha det så godt.
Til tross for at kampene er fint animerte med den flotte PES-motoren, er det så mange ting som gjør dette til en dårlig spillopplevelse at jeg faktisk aldri kommer til å sette det i min PlayStation igjen. Hvis du har et lidenskapelig forhold til fotball og ønsker å være manager for ditt favorittlag, er fremdeles Football Manager det eneste pure og nærmest hellige alternativet.
