Fotballelskere får aldri nok av den vakreste sporten i universet, og vil følgelig nyte den overalt. Blant fotballfolket finnes det også spillelskere, og disse få aldri nok av elektronisk ballsparking. Pro Evolution Soccer 6 til Nintendo DS er fotball for folk i farta. Her kan du ta en kjapp treningskamp på bussen, eller spille mot en kompis over nett i pausen av tippekampen. Dermed blir den bærbare konsollen et instrument for å gi overdose. En ufarlig overdose av menn som jager en lærkule som om det skulle vært en naken og villig drømmekvinne.
Striptease
Pro Evolution Soccer 6 på DS er som forventet en nedstrippet versjon av den vi finner på de stasjonære konsollene. Da mener jeg ikke bare audiovisuelt, men også når det kommer til innhold. Den kjente og kjære treningskampen blir raskt din beste venn, og passer best til kortere turer med kollektivtransport. Du kan også dra ut på turné i World Tour, og bygge opp et lag fra bunnen av. Flerspiller over trådløst nett var imidlertid det som hektet meg fra første stund, her får du i hvert fall det som kan minne om en uforutsigbar spillopplevelse.
Hvis du spiller alene er det nemlig alt for enkelt å lykkes. Motstanderen er for lett å lese og blir raskt overspilt. I tillegg er den kunstige intelligensen på målvakten skrekkelig dårlig – sisteskansen er ingen sil, men en vid åpen sluse. Én rask treningskamp går greit, men hvis du spiller flere etter hverandre blir det klart at spillet ikke makter å stimulere konkurranseinstinktet, selv mot lag som er langt bedre på papiret. Målene renner nesten inn uansett hvordan du skyter, og din datastyrte motstander er mer opptatt av å trille ball fremfor å angripe.
På verdensturneen er ikke dette problemet like irriterende, men i denne FIFA Street-inspirerte modusen er spillerjakten ofte mer spennende en selve kampen. Du skal føre ditt eget lag fra bunn til topp ved å vinne matcher, for så å "vinne" spillere. Spillerne kommer ut av små egg i en maskin du pytter mynter på. Mynter får du ganske enkelt når du vinner. Dette høres kanskje i overkant teit ut, men det er alltid spennende å få inn friskt blod i laget. Etter hvert som du vinner, klatrer du på rangstigen – og får dermed et lag i verdensklasse.
Landslagene får største oppmerksomhet i denne bærbare versjonen av Pro Evolution Soccer 6. Det er bare en håndfull klubblag med, og det hjelper ikke at flere av landslagene mangler ”ekte” spillere. Heldigvis er redigeringsfunksjonen lett å bruke. Her kan du skifte navn på spillere og lagene, samt draktfargen. Om du vil kan du sågar lage et eget klubbmerke, dermed blir lag som Groven Wanderers og Molde Wolves raskt en realitet. Det føles riktignok ikke så bra som det burde å ha Francesco Totti på topp på laget ditt. Du vet jo at det bare er snakk om et lite navneskifte.
Selv om utfordringene på banen ikke er de største, så sørger flott ballfysikk for at du i hvert fall sanser at det er fotball du spiller. Pro Evolution Soccer 6 på DS har i så måte tatt med litt av det gode man finner hos storebror på de stasjonære konsollene. Spillets tilfeldigheter er der, men de burde vært enda hyppigere og klarere. Angrep blir for enkle når det blir mål hver gang du skyter fra en viss posisjon, og når hver bidige corner ender i scoring.
Ingen perle
Pro Evolution Soccer 6 blir nok aldri en grafikkperle på DS, uten at det i seg selv gjør noe. Selv om spillet ikke er direkte pent, har du aldri problemer med å se hva som foregår eller finne gode løsninger på banen. Slikt sett er spillet detaljert, og god ballfysikk gjør som nevnt at spillet disker opp med en liten overraskelse i ny og ne. Den trykkfølsomme skjermen har også sine oppgaver. Under kampene ser du en oversikt over laget, og hvor slitne spillerne er – dessuten kan du endre på om du vil angripe eller forsvare deg til enhver tid. Når det blir mål vises reprisefunksjonene på denne skjermen, og du kan selvsagt styre kameraet med DS-pennen. Dette er en fiffig funksjon, men blir aldri noe mer enn en hendig detalj.
Hvis det visuelle holder til litt under midten på tabellen, er lyden fortapt i nedrykkssumpa. Musikken er, tradisjonen tro, helt på jordet. Pass på at ørene dine henger godt på før du fyrer opp spillet, hvis ikke kan dette makkverket av et lydspor sørge for at de rett og slett faller av. Under kampene er det helt stille mellom sjansene. Når publikum først gir lyd fra seg, ved scoringer og gode angrep, høres det ut som en neve sand som renner ned i et pappkrus. Heldigvis blir vi forskånet for konstante kommentarer, bortsett fra når det blir mål, da. Ved nettsus får vi nemlig servert et ord eller to fra spillets underarbeidede fotballprater. Ordet "goal" har aldri vært ytret med større blikkboksfaktor.
Spillets eneste virkelige styrke er flerspiller over trådløst nett. Det er nemlig alltid morsomt å knuse andre entusiaster i fotballspill. Flyten over nett er svært god, selv om det en sjelden gang kan oppstå noe hakking. Jeg savner imidlertid litt mer statistikk om egen og andres innsats over nett, da spesielt siden jeg feide gulvet med så å si alle jeg møtte til dyst. Under min ledelse har Norge fått en voldsom oppsving, med selveste Steffen Iversen som en målkåt nøkkelspiller. I tillegg til å spille over trådløst nett, kan man spille mot en kompis "lokalt". Da gir det selvsagt pluss i margen at man kun behøver én utgave av spillet for å kjempe om balldominansen på to konsoller i stua eller på toget.
Konklusjon
Fotball er stor idrett, og kanskje det nettopp er størrelsen som gjør det vanskelig å presse hele pakka inn i en såpass liten konsoll som Nintendo DS. Pro Evolution Soccer 6 evner å underholde, men da først og fremst i flerspillerdelen over trådløst nett. Her blir utfordringen en helt annen i forhold til det du får servert når du spiller alene. Da blir Pro Evolution Soccer 6 forutsigbart og enkelt, og passer best i svært små doser. De som liker å fly solo bør huske at dette spillet ikke holder samme kvalitetsnivå som tittelen med samme navn på de stasjonære konsollene. Fotball på DS har dermed en god vei å gå før det frelser en sportsidiot som meg selv.
