Debatten tar aldri slutt. Hva er det beste fotballspillet? Electronic Arts' FIFA-spill, eller Konamis Pro Evolution Soccer-serie? Kompiser krangler, anmeldere strides og forumbrukere kappes om å bruke flest store bokstaver og utropstegn.
Grunnen til at enighet aldri blir et faktum er klar; Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er best. Spillene henvender seg til ulike målgrupper av fotballofile gamere. FIFA 07 er glimrende for de som tilber statistikk- og grafikkguden og tar noen raske kamper i lystige lag. Pro Evolution 6 er derimot ikke like pent pakket inn, men gir til gjengjeld en langsiktig avkastning i form av læring og mestring. I begge tilfeller er det fortsatt en vei å gå til ekte fotball, men konkurranseinstinktet er vel så skjerpet med en spillkontroll mellom hendene.
Slangemannen
Et minus ved PES-spillene har alltid vært mangelen på lisenser. Pro Evolution Soccer 6 har fått flere ekte navn og lag på plass, men det er fortsatt store huller i databasen. Det er mulig jeg følger dårlig med på for eksempel nord-irsk fotball, men Snake Derick hadde jeg garantert husket om han eksisterte – dette må da være århundrets beste fantasinavn. Du kan få deg en liten latter i ny og ne av de mange falske navnene, men det optimale hadde vært om hver eneste liga, spiller og arena var lisensiert. Det koster store penger for utvikler/utgiver, men gir da også større følelse av nærhet til spillet – om så på et litt overfladisk nivå. I 360-utgaven er det dessuten svært begrensede redigeringsmuligheter på spillere og lag, noe som selvsagt trekker ned. Videre er bruken av statistikker svært skral, i hvert fall målt opp mot FIFA 07 på 360. Her ligger et åpenbart forbedringspotensiale for spillserien.
Fotballspillingen er kjernen til gleder og frustrasjoner i PES 6. Det meste er ved det gamle, det vil si videreført fra PES 5. Det som gjør at jeg liker fotballspillene fra Konami så godt, er at du aldri blir helt utlært i faget. Tittelen gir en langsiktig gevinst om du trener hardt, akkurat som i det virkelige liv. Til tider vil det oppleves som vanskelig og langtekkelig, men da er gleden desto større når spillet plutselig flyter og langskuddene går rett i krysset. I år er for øvrig timingen på skuddene enda mer nyansert, her må du være i perfekt balanse og stå riktig vinklet for å få til kanoner. Et lite avvik sender ballen i en latterlig høy bane over mål, så her må det trenes og repeteres.
Ved første øyekast virker det som om PES 6 går en smule tregere enn sin forgjenger. Kanskje det, men når du blir dreven spiller ikke dette noen rolle. For meg handler ikke spillet om raske soloraid og knallharde langpasninger. Du må skape rom og utnytte disse til perfeksjon med kjappe pasningskombinasjoner – da kan veien til mål bli både vakker og rask. Nøkkelen til suksess er ikke alltid like enkel å finne, men det å lykkes her er som å dirke opp kyskhetsbelte på en smellvakker dame: Tidkrevende og til tider irriterende, men gud så herlig det er når brikkene endelig faller på plass. Dessuten er flyt et nøkkelord i PES 6. Det er ikke bare på banen det hele går smertefritt, lasting er omtrent et ikketema i dette spillet. Dommeren er streng når han først blåser, men det later til at fløyta blir mindre brukt i år enn tidligere – positivt for spillopplevelsen, selv om det kanskje ikke er helt i tråd med lungeaktiviteten til virkelighetens pipeblåsere.
Bevegelse
Spillernes bevegelsesfrihet er god i PES 6. Både ved ballmottak og avslutninger på direkten har du rom for å manøvrere, slik spilleren/ballen skal få en lettest mulig vei til sitt neste mål. Dessverre er det stunder da spillerne dine oppfører seg som statuer av solid granitt, og da kan konsekvensen bli irriterende balltap. Tilfeldigheter ved ballens bevegelser gir derimot pluss på børsen. Her kan du aldri være sikker på hvor returer og styringer havner, da er det faktisk slik at det nesten er herlig å score selvmål – god ballfysikk gjør jo at det føles så naturlig. Konami krydrer også med andre velkjente detaljer – slik som at dommeren titt og ofte ikke blåser offside før etter en scoring og at skadede spillere blir båret av banen for behandling. Småsnacks av dette kaliberet setter jeg virkelig pris på.
Fotballspillere er kanskje ikke kjent for å være de skarpeste knivene i den velkjente skuffen, og det får du til dels erfare i PES 6. Defensivt synes jeg likevel motstanderen gjør en god jobb, spesielt på de høyere vanskelighetsgradene. Forsvarsrekka fremstår som vurderende, og tar hele tiden til etterretning hva du foretar deg. Offensivt er det mer blanda drops, men også her viser den kunstige intelligensen glimt av storhet (les: perlemål). Lagkompisene dine kommer ikke like godt ut av det. De virker mer nølende og opptatt av at ballen skal komme i beina, dessuten hender det litt for ofte at de tar sakene i egne hender defensivt – dermed rotes ballen bort. Målvakten er også litt for ivrig til tider, sisteskansen har et kjærlig forhold til sekstenmetersstreken. Han rykker alt for ofte langt ut når du er under press, og skaper dermed farlige situasjoner.
Styggpent
Visuelt er det ikke veldig mye å rope hurra for i PES 6. Ja, grafikken har fått seg et lite løft – men Konami kunne gjort atskillig mer ut av Xbox 360s maskinvare. Kampene fremstår veldig ofte som grå og kjedelige for øyet, og hunden blir som kjent ofte skuet på hårene. Animasjonene er heldigvis mye bedre, og disse er en sterkt medvirkende faktor til at spillet fremstår som relativt realistisk. Lisensierte spillere er dessuten skremmende like sine kloner av kjøtt og blod, derfor er det ekstra deilig å sette inn en knusende takling på Zlatan Ibrahimovic. – Hva skal hun med bryllupsgave, hun har jo Zlatan, sa svensken om kona etter at han giftet seg. Frykt ikke, undertegnede har satt Inter-spissen på plass, lufta er ute av ballonghodet hans. Fortsatt god ballfysikk, og repriser som faktisk gir et helhetlig bilde av angrepene, gir også pluss i margen.
Hvis det visuelle er den småstygge dattera, så er definitivt lyden den utgamle mora. Her er det mye å sette fingrene på, hvis disse ikke allerede har funnet veien til ørene. Stemningen når du spiller kamp er laber, og supportersangene virker vilkårlige. Videre er musikken fortsatt helt forferdelig. Det er mulig jeg er i ferd med å bli gammel, men PES 6 sitt lydspor gjør meg rett og slett sliten i hodet. Peter Brackley og Trevor Brooking er "stjernene" i kommentatorboksen, og er like entusiastiske som en nedfrosset oppdrettsørret. Jeg krever begge sparket, slik at vi kan få en skikkelig dynamisk duo bak mikrofonene neste år.
Fotballspill på konsoll er en sosial happening, ingenting passer bedre for en guttegjeng før tippekampen – gjerne med god drikke til. Lokalt er da også PES 6 et solid flerspillerspill, selv om det ikke er så ”vennlig” for helt ferske brukere. Til gjengjeld er det ustyrtelig morsomt å se urutinerte drite seg ut, så underholdningsverdien er høy uansett motstander.
Over nett er det dessverre ikke like mye å juble for. Modusen skal ha hatt tekniske problemer i det siste, og det synes godt. ”Quick match” virker enn så lenge tilnærmet ubrukelig, jeg sliter i hvert fall med å finne noen å spille med. Det er også en skuffelse at man kun kan spille én mot én over nett, det å ha en sofakompis med på laget er jo halve moroa. Hakking kan også være et problem, og det er relativt ofte en merkbar forsinkelse mellom knappetrykk og reaksjon i spillet – ikke bra! Foreløpig er PES 6 på Xbox 360 best sammen med gode venninner i sofakroken, men forhåpentligvis kan jeg vise meg mer mandig på nett i tiden fremover.
Konklusjon
Pro Evolution Soccer 6 på Xbox 360 er dessverre ikke en såkalt neste generasjons fotballrevolusjon, her er mye ved det gamle. Heldigvis er det gamle svært godt, så det er absolutt mye å glede seg over i det ferskeste PES. Noen minuser er det, slik som en svak nettmodus, et elendig lydbilde og mindre muligheter for å gjøre endringer i databasen. Det PES 6 imidlertid gjør bedre enn konkurrentene er å gi en spillopplevelse med langsiktig gevinst. Stadig trening gir avkastning, og spillet blir dermed selvmotiverende. Selv om kronpris FIFA er svært lysten på å ta over tronen på 360, så er kongen på haugen fortsatt PES.
