Har du lisens?
PES-serien har fått pes (beklager, det måtte komme) fra enkelte hold når det gjelder mangelen på lisenser. Spill nummer fem har fått enda flere lag som er ”ekte” i forhold til forgjengeren. Blant annet er Arsenal og Chelsea med, ikke overraskende siden Thierry Henry og John Terry pryder coveret. Flere landslag har ekte navn, men flere av draktene er fortsatt ikke helt i tråd med virkeligheten. Men det er finnes ligaer som har alt på plass, blant annet den spanske og italienske. Enda litt mer bredde savnes, men at selveste Rosenborg er med hjelper litt på savnet etter Tippeligaen. Trøndere vil nok likevel bli skuffet når det finner ut at ”Troillungan” er blant de desidert dårligste lagene på spillet. Spillerlikheter er det også. Stikkordet her er blodåra på Jaap Stams venstre tinning, det er stilig at man får med seg slike småting.
Hvis du blir lei av å spille treningskamper så er det nok av andre ting du kan foreta deg. Du kan spille ligaer, cuper eller selveste Master League. I Master League tar du over en gjeng med middelmådige spillere. Ønsker du å trene opp et lag og få heder og ære så er denne modusen for deg, men det blir litt vel langtekkelig etter min smak. Det er nemlig mot venner og bitre rivaler at fotballspill er best, det er mitt mantra til folket. Ikke bare kan du spille mange sammen lokalt, du kan også gå på nett og spille mot likesinnede fra fjern og nær. Når spillet kommer ut vil det eksplodere av deltagere på den solide flerspillerdelen, pass på at jeg får lov til å knuse nettopp deg!
Lekkert
Visuelt ser PES 5 svært bra ut. Flotte arenaer med herlige gresstepper (med ett hodepinegivende unntak), og entusiastiske tilskuere. Spillerne ser bra ut i de fleste kampsituasjoner, med unntak av en spillergange som minner mest om den vi finner hos en gås. Ballfysikken imponerer mest, her har samtlige relevante konkurrenter noe å lære fra Konami. Ballens oppførsel er svært nær den du finner i virkeligheten, den følger med andre ord ikke en usynlig tråd rundt på banen. Dermed skapes tilfeldigheter og merkelige situasjoner, noe som er svært underholdene. En liten kritikk kan rettes mot fargene i spillet, de virker litt blasse (ja, jeg har sjekket innstillingene på TV-en).
Kameraet er godt og du får servert hendelsene i kjent PES-stil. Jeg skulle gjerne sett at man kunne zoome ørlite mer ut, men ellers er det lite å ustette på kameraføringen. Reprisefunksjonen etter mål er glimrende, men den er ellers litt mangelfull overfor ”vanlige” situasjoner. Det var tider jeg faktisk ikke kunne se hendelser i reprise i det hele tatt. Etter kampene får du høydepunkter som perler på en snor, en herlig opplevelse om du gjorde det godt.
Detaljer er det mer enn nok av. Hvis du scorer i offsideposisjon vil du noen ganger leve i et par sekunder i troen om at målet ditt har blitt godkjent. Men nei, feiringen var fånyttes. Målet blir annullert - linjemannen var litt sent oppe med flagget. En annen detalj er hvordan skadede spillere blir båret av banen, for så å komme innpå etter litt behandling. Dessuten blir spillere skadet selv om de ikke blir utsatt for grisetaklinger, igjen i tråd med det vi forbinder med en ordentlig fotballkamp. Ja, forresten; frostrøyken. Jeg elsker frostrøyken som kommer ut av spillernes munn når de spiller på kalde dager.
Litt ørevoks
Lyden falt ikke i like god jord som alt det andre spillet har å by på. Musikken synes jeg skjærer litt med et spill som handler om fotball. Greit, den er god i introduksjonsfilmen. Ellers minner musikken mest om Super Mario på speed, sammen med en slitt taffelspillende herre på keyboard. Eneste fotballalibi er sporadiske sambarytmer. Ja, jeg vet dette er høyst subjektivt, men slik må det nesten være. Kommentatorene er heller ikke tilfredsstillende, og ekspertkommentator Trevor Brooking fremstår som en skygge av seg selv. Tilskuereffektene er derimot greie, med jubel og piping på de rette stedene. På banen er det også fint med effekter, fotballatmosfæren er jevnt over god så lenge gutta i boksen holder kjeft.
Et ankepunkt mot PES 5 er lastetider og hvordan disse løses. Før hver kamp går det i svart flere ganger, og du blir sittende å vente. Det samme skjer også ved bytter under kampene. Lastetidene er en smule for lange, men det verste er at du blir bare sittende og stirre på en beksvart skjerm. Denne detaljen kunne vel vært bedre, Konami? Svart er for all del en universal og velprøvd farge, men så interessant er den ikke. Hva med noen tips eller litt informasjon mens vi venter?
Konklusjon
Pro Evolution Soccer passer godt for alle, men utmerket for deg som vil investere litt tid når du skal spille fotball på skjermen. Spesielt når du spiller alene merker du hvordan utfordringene stadig får deg til å trene mer og mer. Dermed blir det ekstra deilig når du lykkes, særlig når du møter velforberedt til match mot en god kompis eller to. Det eneste som mangler for PES 5 er den audiovisuelle rammen rundt kampene og en større lisensbredde. For noen er denne detaljen faktisk viktig for å få frem den totale fotballopplevelsen. Likte du PES-serien best fra før er det likevel ingen grunn til å skifte beite i år, japanerne har gjort det fantastiske kunststykket nok en gang. God kamp til dere alle, og måtte den beste vinne (husk den obligatoriske håningen av taperen).
