Intelligent og enkelt
Gameplayet er heldigvis også akkurat som på PS2. Den utrolige spillbarheten og det enkle, geniale kontrollsystemet fungerer akkurat like godt og raskt. Du vil raskt kjenne deg komfortabel med hvordan spillet spilles, enten du har vært borti spillet på PS2 eller ikke. Du kan velge mellom vanskelighetsgrad 1 til 5, der 1 er latterlig enkelt og 5 er hysterisk vanskelig. Etter hvert som du finner deg til rette med hvordan spillet skal spilles, vil du forstå at vanskelighetsgrad 2 og 3 er greie begynnerpunkter.
Du må være tålmodig, og bygge opp spillet ved hjelp av smarte pasninger og løp. For å lære deg å mestre spillet best mulig inneholder PES 3 en omfattende "Training mode" (treningsmodus). Her kan en både trene normalt, ved at man velger seg et lag og spiller mot et mål, eller en kan velge mer spesifikke treningstyper. I "Beginner lesson" får du en innføring i de mest basiske kontrollfunksjonene, ved at du øver på å slå kortpasninger osv. Den mest underholdende av alle undergruppene innenfor treningsmodusen er "Challenge training" (treningsutfordringer).
Her velger du deg først en underkategori, for eksempel dribling. Så skal du gjennomføre fem driblingsprøver med stigende hastighet. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Som belønning for de treningsufordringene du fullfører får du PES-poeng som du kan bruke til å handle i PES 3-butikken, hvor du finner et utvalg av ekstra lag og funksjoner til en overkommelig pris. Ettersom du setter deg inn i denne modusen blir det nesten umulig å stoppe. Du blir sugd inn i en utrolig utfordrende treningsmodus som du vanskelig kommer deg ut av. Dette er et av de mest underholdende aspektene med hele spillet.
Utfordrende
Når du har trent deg god og varm i trøya, er det på tide å se på hva annet spillet har å by på. "Match mode" (enkeltkampmodus) gir deg muligheten til å spille enkeltkamper. Et greit sted å begynne, dersom du vil se hvilke vanskelighetsgrader du behersker å spille under uten å tape stort. Søker du en større utfordring, anbefales du å titte innom "League mode" (ligaspillmodus) eller "Cup mode" (turneringsmodus). I "League mode" kan du velge om du vil spille en halv eller en hel sesong, og det er fint ettersom det å spille en hel sesong kan ta litt vel lang tid. Du velger om du selv vil velge hvilke lag som skal delta eller om spillet skal velge det for deg. I "Cup mode" kan du velge mellom en haug av fiktive landslagsturneringer, eller sette opp din egen turnering bestående av enten klubber eller landslag. Selv om de to nevnte modusene er svært så arkadepreget, byr de likevel på solid underholdning, og er svært så utfordrende hvis du setter vanskelighetsgraden på korrekt nivå.
Den ultimate utfordringen i PES 3 ligger i "Master League mode" (mesterligamodus). Dette er en mye mer simulasjonspreget modus enn de to tidligere nevnte modusene, og byr på en rekke utfordringer. Her tar du manageransvaret for din valgte klubb. Du startet så i 2. divisjon i et regionalt Europeisk ligasystem. Målet er å slåss seg oppover i divisjonene ved å vinne serie- og cupspill. Du har ansvar for både spillerlønninger og trening, og poengene du tjener for hver seier går til spillerlønninger osv. Du kan kun forhandle om spillersalg i perioder hvor slikt er tillatt, dermed kan du ikke handle i vilden sky. Du betaler for spillerne ved hjelp av de poengene du tjener på din eventuelle suksess som trener. Dermed har du ansvar for veldig mye, og må være på vakt hele tiden. Får du problemer og spillerne svikter deg, er spillet over. Du må til en hver tid ha over 15 spillere i stallen for at slikt ikke skal skje.
Målet er å nå helt til topps, ved å vinne 1. divisjon og delta i en av de store Europa-turneringene WEFA championships eller WEFA Master's Cup. Her møter du de beste fra de andre regionale ligaene, og det er her den virkelige utfordringen ligger. Det er stor forskjell på å spille mot de dårlige lagene i 2. divisjon for så å møte de beste fra andre ligaer i Europa. Denne modusen er som nevnt meget utfordrende og morsom, selv om den er ganske tidkrevende.
