Hjemmelaget
Dessverre har ikke PES 3 fordelen av FIFA-lisensen og det betyr at du ikke finner mengder med kjente og kjære lag, serier eller spillere. På landslagsnivå er alt mer eller mindre korrekt, men så stopper det opp. Hvis du ønsker å spille som yndlingslaget ODD sliter du litt - hvis du da ikke har baller og tiltak nok til å stupe inn i Edit-modusen og lage ODD med korrekte spillere, drakter og formasjoner. Ned til et ekstremt detaljnivå kan du leke Gud og skape den perfekte fotballspiller fra variabler som høyde, vekt, hårfarge, skotype, ansiktstrekk, øynefarge, skuddfot og så videre. Gamer.no har konstruert årets ligabombe med Die kleine Südost Dorfen Fussball und Liederhosen Ballvereinigung hvor ikke én mann er over 157 cm i høyde, og alle har en liten mustasje (og vi er overbevist om at de også bruker stråhatt på fritiden).
PES 3 ser bedre ut enn noen gang. I følge utviklerne er 80 prosent av animasjonene byttet ut, og en ny grafikkmotor kjører showet. Utviklerne hevder til og med at spillerne beveger seg som sine virkelige motstykker, akkurat dét er litt vanskelig å bedømme. Men faktum er uansett at det meste oser av ekthet, særlig er spillerbevegelsene imponerende fotballaktige. Se dem tumle overende etter et hardt skudd på mål, se dem snuble etter en liten dytt i ryggen, se dem flikke ballen med hælen over måpende forsvarsspillere! Det kuleste er uansett at PES 3 ikke bare er pen innpakning rundt et allright spill, dette er rå innpakning rundt en jævel av en fotballmotor. Alt klaffer sammen i en høyere enhet av riktige spillerbevegelser, korrekt ballfølelse, smarte dommeravgjørelser, imponerende teknikk og nervepirrende midtbanedueller. Her er like hardcore stemning som på hjemmekampene til nå avdøde SNØGG IL - uten at det sier dere så mye. Men tro oss. Muligens savner vi litt mer filmatiske repriser, det hadde gjort seg med en dommer på banen og de todimensjonale publikummerne bør snart få en ekstra side - men alt i alt er dette bunnsolid presentasjon som fråtser i sølesprut, onde skruknotter og knallharde tverrliggerskudd.
Lydbildet er fortsatt ganske håpløst. Det er selvfølgelig ikke så vanskelig å lage overbevisende menneskestøy, men det virker dessverre som om folket ikke er helt med i handlingen, lyden følger ikke kampbildet nøyaktig og fansen virker fjerne. Dette kan skyldes at Konami har lagt inn beregninger for hvor mange publikummere som møter opp på kampene avhengig av hvor populære spillene er, og at lydbildet derfor blir litt bleikt. Kommentatorene er i tillegg helt på jordet, eller kanskje på en annen bane, for setningene de lirer av seg har ofte null sammenheng med hva som skjer på gressmatta. Kommentarbiblioteket er alt for lite, og de kommer ofte på feil tidspunkt. Hvis du leder 4-0 og det er to minutter igjen av ordinær spilletid, kan det godt være gutta i boksen synes du er hardt presset, for eksempel. Det hjelper heller ikke at menymusikken er typisk japansk arkademuzak, men for å være ærlig er det ikke særlig brysomt - med en slik spillbarhetsperle på hendene kunne Konami godt hyret inn Wenche Myhre med Kampen Janitsjar uten at det hadde dempet interessen vår.
Konklusjon
Det er på tide å velge, folkens. Det er på tide å finne ut hva som egentlig er viktigst. Skal en fullstendig overlegen spillmotor proppfull av relevant og morsomt innhold måtte sitte på benken mens fotball-bimboene tripper rundt på banen? Greit nok at konkurrentene har fiks ferdige ligaer med alle dine yndlingslag- og spillere, de har flotte og elegante menyer, de behersker den glatte og elegante tv-presentasjonen, de er deilige å se på. Men kan de få deg å skrike i ekstase av en etterlengtet og fotballteknisk perfekt scoring? Kan de ydmyke deg gang på gang, og likevel lokke deg til å omkamp? Kan de lære deg noe om sporten? Kan de hjelpe deg til å vokse som menneske? PS2-eiere må kjenne sin besøkelsestid: Dette er verdens beste fotballtittel og ingen andre konsoller kan skilte med maken. Fotball er et vakkert spill på PlayStation. 3-0.
