Lørdag starter Tour de France, årets høydepunkt både for de deltagende syklister og mange sykkelinteresserte. Varmt vær og sol kan bare ha det så godt mens etappene går, her gjelder det å få med seg hvert eneste tråkk på pedalene. Enkelte liker å sykle med rytterne. Enten med vanlig sykkel og rulle eller en ergometersykkel. Svette er imidlertid noe irriterende herk, og i PC-spillet Pro Cycling Manager 2008 har du faktisk muligheten til å gå til topps i nøyaktig de samme etappene som vises på skjermen.

Masse innhold

Som manager for et av 64 profesjonelle sykkellag har du nok å henge fingrene i. Her må du ta hensyn til sesongmål, sponsorer, finanser, ditt støtteapparat, utstyr og treningsmengde. Biten rundt selve løpene har blitt noe feitere i årets utgave av Pro Cycling Manager, og man har fått enda mer styring over laget man kontrollerer. Dessuten har systemet for å hente inn ryttere blitt enda litt mer virkelighetstro, og du har en litt tettere dialog med rytterne. Til sist kan du også ta over landslag i årets utgave, en litt morsom bonus. Likevel snakker vi ikke Football Manager-kaliber her, og utvikler Cyanide har fortsatt en del å gå på når det gjelder blant annet pressens rolle i sykkelsirkuset.

Nå er det heldigvis selve syklingen som gir brorparten av underholdningen i dette spillet, og her er årets utgave mer enn god nok. I fjor ble spillet nesten ødelagt av feil og mangler, det har man i stor grad rettet på i år. Ja, det er noen feil fortsatt, slik om at syklistene plutselig kjører på en vei som går på bunnen av en innsjø, men disse feilene er stort sett bare kosmetisk. Dermed blir det langt artigere å styre laget ditt til suksess i det mylderet av ritt du kan delta i.

Sesongen er nemlig delt opp i en kalender der du selv kan styre hvilke ritt laget ditt skal være med i. Når dette er bestemt kan du også avgjøre om rittet skal simuleres eller om du skal ta styringen selv. Mulighetene ved simulering er gode i 2008-utgaven. Her kan du sette hvilken rolle hver enkelt rytter skal ha, i tillegg til spesifikke oppgaver for hver rytter – slik som å satse alt om det blir massespurt. Du kan også spesialtilpasse utstyret for hvert enkelt individ, om det er ønskelig.

Selv om det krever mye tid er det imidlertid når du har styringen selv dette spillet glimter skikkelig til. Hvert løp lever sitt eget liv og det kreves en del fra deg som sjef om laget skal lykkes. Du må faktisk ha en del greie på landeveissykling for å bli best i dette spillet. Man må for eksempel gå i de rette bruddene, de som går på rett sted til rett tid. Dessuten nytter det ikke å kaste alt og alle i brudd om du har en sammenlagtrytter i et etapperitt. Da lønner det seg heller å ta det rolig på majoriteten av etappene, for så å slå til i fjellene. Hvis du har en lag som satser på spurtene må sprinteren trekkes perfekt opp, eller finne et godt konkurrenthjul å ligge på. Parameterne er i det hele tatt mange, og det er nettopp det som gjør Pro Cycling Manager 2008 så interessant.

Lettere underholdning

For ferske spillere har man imidlertid inkludert arkademoduser som sprint og eliminasjonsløp. Disse er små snackpakker som gir rask og uavansert underholdning Ikke noe for ekte sykkelfans, med andre ord. En annen nyhet i år er banesykling, også her er det en del moro å hente. Likevel får ikke disse modusene meg til å føle så mye annet enn lengsel etter bratte fjell og episke rykk.

Det er nemlig fjelletappene som rocker i dette spillet. Det går kanskje ikke i turbofart, men det er ofte i bratte stigninger at løp avgjøres. Har du en rytter som takler oppoverbakke gir det et utrolig adrenalinrush å kjempe seg oppover fjellskrenter med et knippe konkurrenter. Du vet aldri helt når de andre går helt tom for krefter, og det taktiske spillet er fantastisk spennende. Spurt på flatt terreng blir bare barnemat i forhold.

I år må ryttere også hente sitt eget vann bak i feltet. Det vil si, én rytter kan gjøre det når alle er samlet. Det gir enda mer dybde til spillopplevelsen. Hver rytter har også en energisjokolade han kan slenge innpå når man trenger litt ekstra krefter.

Det er noe eget med etapperitt. Her kjempes det ikke bare om seieren på hver etappe, men også om heder sammenlagt. Akkurat her viser den kunstige intelligensen seg godt frem. I 2008-utgaven synes jeg den er svært skarp. Jeg opplevde flere ganger å ha en god ledelse sammenlagt, men hodeløs oppførsel fra undertegnede førte til at de nærmeste konkurrentene så sitt snitt til å stikke. Selv om det betydde andreplass for meg i sammendraget, blir man nesten rørt av å se en liten datasyklist gi absolutt alt noen kilometer før mål – og lykkes!

I årets spill blir heldigvis ryttere anerkjent for noe mer enn å vinne etapper. Tidligere har det ikke vært så interessant å bære de ulike trøyene for spurtpoeng, klartepoeng og ledertrøya underveis. Nå blir du faktisk lagt merke til om en av dine ryttere får kloa i den trøye. Jo flere dager du beholder trøya, jo gladere blir sponsorene og laget rundt deg. Slikt liker vi.

Realistisk

Det er i det hele tatt mye realisme i Pro Cycling Manager 2008. Syklistene finner sine roller i feltet og beveger seg slik de skal. Favorittene legger seg som regel alltid i front, mens hjelperyttere henger på halen. Du kan sette ryttere til beskytte dine stjerner, samt spionere på konkurrenter slik at du får informasjon om deres tilstand. Den konstante vurderingen av taktikk er også sitrende spennende, og du må alltid være på tå hev om du skal kjempe i toppen.

Som vi har vært inne på er ikke dette spillet fritt for grafiske feil. Her kjører følgebiler tvers igjennom syklister og publikum og kamera du styrer kan plutselig havne midt inni fjell. Heldigvis er ikke dette kritisk, og spillet har bare kastet meg ut i Windows én eneste gang – det er fremskritt fra i fjor! Det visuelle er stort sett på det jevne. Rytterne og de lisensierte draktene er fine å se på, men miljøene blir ofte kjedelige og monotone. Dessuten sliter spillet litt med tegnedistansen, og det er ikke uvanlig at detaljer kommer hoppende opp i siste liten.

Til tross for den gjennomsnittlige grafikken er lastingen før hvert løp uhorvelig lang. Det føles i hvert fall som man sitter i lange tider og venter på at løpet skal starte. Når du simulerer er ikke denne lastetiden i nærheten av å være så markant, så her bør det være mulig å kutte ned noe på ventingen til 2009-utgaven.

Lyden har aldri vært Pro Cyling Managers sterke side, mildt sagt. 2008-versjonen er intet unntak. Kommentatoren er den samme dvaske fyren, som med hell kunne virket litt mer engasjert i det han drev med. Det hadde heller ikke skadet om han utalte navnene på ikke-franske ryttere korrekt. Musikken er til dels ny i år, men den er fortsatt helt bånn i bøtta kvalitetsmessig. Skru den ned og sett på egen musikk isteden, det er min anbefaling. Miljølydene, da spesielt publikum, kunne også dratt fordel av å være litt heftigere.

For de som elsker vårt morsmål kan spillet for øvrig nytes med norske menyer.

Pro Cycling Manager 2008 er en fryd å spille alene, men du kan faktisk dele opplevelsen med andre på LAN eller over internett. Her kan du kjøre kjappe enkeltløp, etapperitt eller en hel sesong. Hvis du har en likesinnet kompis bør dette være midt i blinken i disse Tour de France-ukene. Tenk deg å følge rittet etappe for etappe, både på TV-en og PC-en. Den kunstige intelligensen er kanskje skarp, men det er ikke noe som er bedre enn litt menneskelig uforutsigbarhet oppe i det hele.

Konklusjon

Pris sykkelgudene! Årets utgave av Pro Cycling Manager er den beste Cyanide noen gang har laget. Skandaleversjonen fra 2007 er dermed glemt, om ikke tilgitt. Ja, det er fortsatt en god del mindre feil i 2008-versjonen, men de brekker aldri spillets rygg. Dessuten har vi fått en enda feitere og mer realistisk spillopplevelse i år, og det har aldri vært mer spennende å være sykkelmanager for ditt eget datalag. Om du ikke har greie på sykkel kan spillet være en smule vanskelig å komme inn i, men for fansen bør variasjonen og dybden sitte som hånd i hanske.