Anmeldelse

Prince of Qin

Så, du er kommet for å lære litt om Qin-dynastiet? Vel, sett deg tilbake og lær. For ca. 2200 år siden i det gamle Kina var Qin-dynastiet, og det er i denne tidsepoken Prince of Qin utspiller seg. Som keiserens største sønn, Prince Fu Su, har du enorm makt i dynastiet. Veldig lite er kjent om prinsens tidligere år, men moren var en av imperiets konkubine.

Side 1
Side 2
Side 3

Henger litt etter grafisk
Musikken er meget kul og skaper en fin stemning. Kunne vært litt mer forskjellig musikk da mye av den samme går igjen etter du har spilt en stund. Ser du bort fra det er musikken i PoQ et virkelig pluss og gir en følelse av kvalitet. Noe som de andre delene av dette spillet sliter litt med. Et spill på denne størrelsen og av denne typen kan ikke forventes å gjøre noe enormt gjennombrudd på den hørbare siden, og i alle fall ikke med lydeffekter. Tenk bare på hvor utrolig mange små lydfiler som må presses inn for at alle våpnene og dyrene skal få sine egne lyder? Pluss at selve omgivelsene også skal ha lydeffekter, og for ikke å snakke om forskjellige magier.

Mye kunne vært gjort bedre, og som andre spill i samme sjanger er lyden et område utviklerne virkelig burde sett mer på. Under enkelte samtaler i spillet er det lagt på tale, men denne skal lages på nytt før spillet slippes i Europa da mange har uttrykt sin misnøye med akkurat denne. Selv syntes jeg den var bra, men kunne kanskje hatt en stemme med aksent, siden dette tross alt skal være i det gamle Kina. Når det gjelder grafikk har Object Software nesten en umulig oppgave. Konkurrentene til PoQ er Diablo II, Baldurs Gate-spillene (Baldurs Gate I, II, Icewind Dale I, II, Planescape Torment) og ikke minst Neverwinter Nights. Sistnevnte med sin ekstreme grafikk har slått ned all motstand på dette punktet og kommer nok til å holde tronen lenge enda. Hvis vi ser bort fra de tunge rollespillene og går over til Diablo II og Dungeon Siege så har disse fortsatt en liten ledelse på PoQ, men her skal det ikke bare ses ned på. PoQ har en fin grafikk som absolutt holder til en slik type spill og det er gameplay som er viktig.

I multiplayer kan du velge hvilken type karakter du vil spille med og du er ikke tvunget til å være paladin, som i det vanlige spillet. Blant de forskjellige typene finner du: paladin, magiker, barbar, hekse og snikmorder. Alle har sine fordeler og ulemper, samt en ganske unik spillestil. Du spiller multiplayer ved å først lage en konto på nettsiden til spillet. Så logger du inn med denne og bruker et web-basert grensesnitt for å velge server. Du kan deretter bli med på den valgte serveren og starte spillet direkte fra websiden med et enkelt trykk. Dette var en ny og fin måte å gjøre det på. Du slipper å starte spillet først bare for å finne ut at akkurat din favorittserver er opptatt. Spillet har ikke fungert i multiplayer før oppgraderingen kom og serverne er nå blitt tilgjengelige her i Europa.

Konklusjon
Et rollespill med biter fra de store kongene Baldur's Gate, Neverwinter Nights og Diablo II. Mye bra her og mange timer med god underholdning. Den generelle kvaliteten er ikke veldig overbevisende, men et godt spill. Etter noen oppdateringer og et par måneder på baken for multiplayer-serverne tror jeg dette kommer til å bli utrolig morsomt å spille online. Her kan du være opp til 500 personer på hvert game samtidig. Dette legger opp til enorme slag mellom spillere. Klaner på 150 personer eller mer kan utkjempe kriger mot hverandre og det er klart at klanen med best taktikk vinner, ettersom det er en rekke kraftige magier som lett kan utrydde en hel gjeng barbarer. I singleplayer er spillet stort, med mange byer, skoger, tilfeldige hendelser og andre områder som du kan utforske. Hemmelige plasser er det også i spillet, men det blir opp til deg og finne dem.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden