Tilbake til fremtiden
Navigering i vellagede miljøer har alltid vært Prince of Persias store styrke, og selv om Ubisoft valgte å gå et skritt tilbake fra Sands of Time med slåssingen, viser de her at de har noen ess i ermet allikevel.
Ulikt Prince of Persia fra 2008, er dette spillet fullstendig lineært. Det er litt trist at de ikke har klart å bringe med seg det vanvittig vellagede nivådesignet fra den gigantiske, åpne verdenen vi ble kjent med da, men det er ikke bare dumt. Under spillets gang får du, som seg hør og bør, med deg en rekke magiske egenskaper som lar deg nå steder du ikke ville gjort ellers. Blant disse egenskapene er selvfølgelig evnen til å skru tilbake tiden et begrenset antall ganger, skulle du oppleve et ublidt møte med avgrunnen. En annen, mer interessant evne, lar deg ikke ise ned, men stoppe vann. 
Dette åpner for en del geniale stunt som å løpe opp fossefall, slenge deg langs vannstråler og klatre i vannsøyler. I tillegg brukes denne evnen i enkelte nøtter som må knekkes. Jeg skulle ønske Ubisoft kunne dratt det enda litt lengre enn de gjør, for det er virkelig et enkelt, men genialt konsept som i tillegg krever en viss grad av mestring. Det er når alle disse egenskapene brukes i kombinasjon at prinsen skinner som han gjorde i gamle dager.
Den velkjente, impulsive følelsen fra barndommen tar tak i meg, og kontrollen er bare en hårsbredd fra å møte sin skaper. Er det ikke meningen at jeg skal komme meg opp denne veggen? Finnes det en annen vei? Det er kanskje frustrerende, men gi meg heller litt frustrasjon, så kan jeg nyte den gode følelsen av å ha overvunnet et hinder som er en persisk prins verdig etterpå.
Anmeldelse:God of War III - Episk er bare forbokstaven
Konklusjon
Ubisoft må være en av spillbransjens mest ujevne aktører. Det er ikke mange andre som kan skilte med så stor kontrast i kvaliteten i ett og samme spill. Dessverre gjentar de denne bragden i The Forgotten Sands.
For det første fremstår spillet på mange områder som en ren kopi av et sju år gammelt spill – vi har sett alt før. Videre er kampmekanikkene så forenklet at de i seg selv byr på lite underholdning i forhold til det vi kan oppleve i for eksempel God of War 3. Alt dette til tross, er det et godt produsert spill som også har en del gullklumper blant all gråsteinen. Disse lyspunktene bærer oss gjennom en forglemmelig historie, som for all del gjør jobben, men igjen – vi sett alt før.
Jeg var redd dette ikke kom til å bli annet enn et forsøk på å tjene penger på den nye Prince of Persia-filmen som kom ut for kort tid siden, og jeg fikk delvis rett. Har du allikevel aldri hilst på den persiske prinsen, og insisterer på å spille alt på den nye LCDn, er det ingen som helst grunn til å la være, skulle du komme over et bra kjøp.
Prince of Persia: The Forgotten Sands er tilgjengelig for Xbox 360, PC og Playstation 3. Finn beste pris her.
