Noen spill gjør så stort inntrykk at du alltid kommer til å huske dem. De behøver ikke være spesielt fantastiske, men det er ett eller annet ved dem som gjør at du aldri vil klare å forvise dem til den støvete glemmeboken i hjernearkivet ditt. Portal er et slikt spill, i alle fall for meg. Det tok vel tre timer å spille gjennom, men jeg vil aldri glemme det. Ikke nødvendigvis på grunn av gameplayet, selv om det er temmelig kult det også, men på grunn av - vel, jeg kan egentlig ikke si det. Om du har spilt gjennom spillet, vet du hva jeg mener, og om du ikke har gjort det må du oppleve det selv.

Kunstnerisk intelligens

Det du i alle fall skal få vite er at Portal har en av tidenes beste ikke-spillende figurer: Kvinnestemmen som snakker med deg underveis. Jeg kan ikke si for mye, men hun hjelper deg på vei og lover kake hvis du gjør det godt. I tillegg er hun, mildt sagt, sprø. Jeg kunne brukt sider på fabelaktige sitater, men igjen - det er best at du hører dem fra henne først. Kjøp bare spillet, så kan du lese resten av denne anmeldelsen mens det lastes ned eller installeres.

Hva handler så Portal om? Vel, det foregår i testlaboratoriene til et selskap som heter Aperture Science. De har funnet opp en fantastisk liten sak, som de trenger hjelp til å teste. Oppfinnelsen deres er et våpen som skyter portaler. Sikt på en vegg, eller en annen overflate, og skyt. Gjenta så prosessen på en annen overflate. Resultatet er to store «hull», og hvis du beveger deg inn i det ene, kommer du ut gjennom det andre. Enkelt.

Denne portalskyteren har potensielt massevis av fine nyttefunksjoner. Om du vil, kan du for eksempel lage en portal som kobler stua med soverommet i andre etasje, slik at du slipper å gå opp trappen når du skal legge deg. Eller hva om automatkanonen du har satt opp foran husdøra (man kan jo ikke ta noen sjanser i dagens samfunn) har klikket, og skyter på alt og alle som kommer i nærheten - inkludert deg? Vel, da står du bare på trygg avstand og skyter en portal bak kanonen, som du kan hoppe ut av og enkelt skru den av. Eller skyter en portal i bakken under kanonen, slik at den faller ned og havner ett eller annet trygt sted hvor den ikke kan skade noen.

En ting jeg må understreke, er at portalene ikke bare er «vanlige» teleporteringssystemer. Når du titter gjennom en portal ser du det som befinner seg på den andre siden, akkurat som om det skulle vært en åpen dør. Når du beveger deg gjennom portal kommer du ut med akkurat samme fart og i akkurat samme vinkel som du hadde da du kom inn. Hvis du står på en avsats og hopper ned i en portal på bakken under deg, vil du med andre ord komme flygende ut av den andre enden.

Ikke akkurat vanlige hinderløyper

Portal har nitten hinderløyper som du må navigere deg gjennom ved hjelp av fantasifull bruk av portalskyteren. Det begynner temmelig lett, men mot slutten blir du nok tvunget til å klø deg kraftig i hodet ved et par anledninger. Vanskelighetsgraden stiger perfekt, og måten spillet gradvis innfører nye elementer på sørger for at du aldri blir overveldet. Underveis får du dessuten flere tilfredsstillende «aha»-opplevelser, hvor du plutselig ser løsningen som har stått rett foran deg hele tiden.

Omgivelsene er spartanske, men inneholder flere ting som kan hjelpe eller hindre deg. Ofte må du for eksempel få dører til å holde seg oppe ved å plassere kasser på store knapper, noe som selvsagt er lettere sagt enn gjort. Flere ganger må du også forholde deg til kraftfelt og bevegelige plattformer, samt energikuler som kan aktivere ulike mekanismer om de treffer riktig, men som også fungerer utmerket til å grille deg om du står i veien for dem.

De beste hjernetrimspillene har stort sett én ting til felles: Du føler deg intelligent når du spiller dem. Det å løse oppgavene gir en tilfredsstillende følelse av at du rett og slett er temmelig smart. Denne følelsen er Portal flink til å gi deg. Jo mer øvelse du får med portalskyteren, jo mer intrikate blir løsningene dine og jo mer tilfreds blir du med deg selv når du har overkommet hindringene. Som et hjernetrimspill er Portal altså en stor suksess.

I tillegg har spillet vellykkede actionelementer. Det er for eksempel ofte nødvendig med nøyaktig timing, og du må i tillegg være ganske stødig på hånden for å fullføre noen av de senere nøttene. Ved flere anledninger må du også overvinne automatiske maskingeværstillinger, som på tross av at de er ekstremt søte truer med å skyte deg i fillebiter om du kommer innenfor synsrekkevidden deres.

Er det ikke mer kake igjen?

Det eneste området hvor jeg er litt misfornøyd med Portal er lengden. Som sagt tok det meg omtrent tre timer å komme gjennom hovedmodusen, og selv om jeg ikke har noen skala over hvor mange timer et spill bør vare, synes jeg alltid det er synd når spill slutter mens jeg enda er sulten på mer. Portal-konseptet er genialt, og jeg synes egentlig ikke utviklerne utnytter seg nok av konseptets potensial før det hele er over. Som en del av The Orange Box fungerer Portal som et glitrende mellommåltid, men på egenhånd blir det litt i korteste laget.

Spillet frister imidlertid til en ekstra gjennomspilling, ved at du får mulighet til å spille med utviklernes kommentarer underveis. Disse gir et godt innblikk i hvor mye tankevirksomhet det faktisk ligger bak designen av et slikt spill, og det er absolutt anbefalt at du får dem med deg.

Dessuten inkluderes en «challenge»-modus der du får spille gjennom noen av de siste brettene i spillet, mens du utfordres til å bruke så få portaler som mulig, så få skritt som mulig eller så kort tid som mulig. Til sist har vi modifiserte utgaver av de samme brettene, hvor utviklerne har gjort enkelte onde endringer for å tvinge deg til å løse dem på en annen måte. Kanskje er det tidligere så trygge gulvet forvandlet til et basseng av dødelig væske, eller kanskje veggen den nødvendige portalen din stod i plutselig ikke lenger kan brukes. Disse er virkelig vanskelige, og burde sette selv gjennomsnittlige MENSA-medlemmer på prøve.

Resultatet er at på tross av at Portal i utgangspunktet er et ganske kort spill, kan du fortsatt bruke ganske mange timer på det. Dessuten har det allerede dukket opp flere brukerskapte spillområder, og etter hvert som spillmiljøet blir mer organisert kan vi utvilsomt se frem til mange herlige brukerskapte utfordringer.

Konklusjon

Portal er genialt, og det er ikke bare det relativt unike gameplayet som gjør spillet til en gedigen suksess. Monologene til den sinnsforvirrede datamaskinen som styrer det hele er så vanvittige at de gjør spillet verd et kjøp helt alene. Faktisk kunne Portal hatt verdens kjedeligste gameplay, og underholdningsverdien hadde likevel blitt reddet av humoren. Gameplayet er imidlertid langt fra kjedelig. Det er intelligent, tilfredsstillende og perfekt balansert, og rent teknisk fungerer det hele glitrende. Portalkonseptet er ikke helt nytt, men det er unikt nok til å gi deg følelsen av at du spiller noe helt spesielt. Portal er et spill du bare må oppleve.

Merk: Portal er tilgjengelig i The Orange Box, men kan også lastes ned alene fra Steam. Prisen på spillet er ikke tatt med i totalvurderingen.