Ascaron har laget handelsspill siden tidlig på nittitallet, og med årene har de naturlig nok opparbeidet seg en viss ekspertise innenfor sjangeren. Spillene deres er jevnt over svært solide og grundige som bare tyskere kan lage dem. Port Royale 2 minner mye om de tidligere handelsspillene fra Ascaron, men som originalen har det hentet en god del inspirasjon fra Sid Meiers klassiske Pirates! (Firaxis sin nyversjon av Pirates! var ikke lansert da Port Royale 2 kom på markedet).
Søk lykken i Karibien
I starten av Port Royale 2 blir du utrustet med et skip og nok penger til å kjøpe litt varer fra havnen i byen du starter i. I den tidlige fasen av spillet vil du utvilsomt være opptatt med å utforske det karibiske hav, samtidig som du kjøper og selger fra de ulike byene du oppdager (du har hele tiden et kart over spillområdet, men ingen byer er inntegnet før du har sett dem med dine egne skip). Her gjelder det, som vanlig, å kjøpe varene billig og selge dem dyrt - alle byene produserer ting, og noen importerer også varer fra Europa. Dermed finner du raskt ut hvor du må seile for å finne billig vin, for eksempel, og hvor du bør selge den for å få mest mulig profitt.
De ulike byene har alle forskjellige fasiliteter som du kan besøke om du ønsker det. Havnen er stedet hvor du kjøper og selger varer, guvernørens palass er et fint sted å gå hvis du ønsker å få oppdrag eller kjøpe deg retten til å drive "lovlig" piratvirksomhet (mer om dette senere), og vertshuset er der du finner nye kapteiner, samt en rekke interessante handelsmuligheter - det er mange som trenger litt assistanse, og de er som oftest villige til å belønne deg rikelig om du kan tilby den. Ellers har du naturligvis muligheten til å stikke innom skipsverftet, hvor du kan reparere ditt gamle skip og kjøpe nye skip. Disse dukker opp med en gang du kjøper dem, og du slipper å vente på at de skal bygges, slik du for eksempel må i The Patrician.
Mye vil ha mer
Etter hvert får du utvilsomt råd til et nytt skip, og da blir det hele litt mer hektisk. Tiden går nemlig kontinuerlig, og du tjener lite på at skip ligger for kai uten noe som helst å gjøre. Du kan bare være ett sted samtidig, og mens du styrer med ett av skipene dine kan du risikere at det andre bare blir liggende og vente på at du skal få tid til å ta deg av det. Jo flere skip du får i handelsflåten din, jo mer rot blir det, og du skal ikke ha særlig mye mer enn tre-fire skip før det blir svært vanskelig å kontrollere alt for hånd. Her kommer spillets automatiseringsfunksjon inn i bildet. I stedet for å selv stå for hver minste detalj kan du gi kapteinene dine detaljerte ordre for hvor de skal reise og hvilke varer de skal handle med. Når du har laget en handelsrute er det bare å trykke på en liten knapp, og så vil det valgte skipet følge denne ruten helt til du bestemmer at det skal gjøre noe annet.
Skip som følger disse automatiske handelsrutene er naturligvis ikke like effektive som skip du kontrollerer direkte, blant annet på grunn av at hovedkartet alltid viser en oversikt over de varene en by har mest akutt behov for. Hvis du har skipet lastet med verktøy og ser at en by du egentlig ikke hadde tenkt å besøke sårt trenger verktøy, kan du tjene en god slump på å endre planene dine og stikke innom denne byen. Slik gjør ikke datastyrte kapteiner (og det er for så vidt fint, for det hadde lett blitt kaos om de plutselig sluttet å adlyde ordre for å følge sine egne instinkter). Dessuten bygger du deg opp en erfaring om vareutvalget og prisene i de ulike byene som kommer svært godt med, og denne ser ikke datastyrte kapteiner ut til å ha.
