For å spe på når det kniper som mest i kamp og ulykke, har du et sett med ulike hjelpemidler tilgjengelig. Dersom dine stakkars, uskyldige små blir forgiftet, sovner eller har andre problemer under kamp, finnes det et helt arsenal av forskjellige botemidler som kan benyttes for å redde de ut av en presserende situasjon. Hvis du virkelig er lettskremt, kan du ta halen mellom beina og løpe avgårde mot andre, lettere utfordringer, men det er noe man helst ikke gjør. Underveis snubler du også over andre typer objekter, og flere av Pokémonene kan få bruk for de rareste ting etter en stund. En av mine små fugler var spesielt glad i en stav av purre han (eller hun) fikk tak i, og tviholdt på den.
Kjell, Oddbjørn og elefant
Dyrene du fanger kan tilegnes personlige navn, og det vil bli lagret hvem som har trent opp dyret fra det ble fanget. Dette er en artig liten detalj som gjør spillet personlig og variert, dessuten er det langt mer underholdende å se gode gamle Kjell i aksjon enn et tilfeldig Pokémon-navn. Heia Kjell! Spillet byr også på en ypperlig hjelpefunksjon som alltid er tilgjengelig via skulderknappene, og gir en helt grei introduksjon til de som ikke har vært borti spillet tidligere.
Pokémon har dessverre et litt markant problem etter en stund, og det er at det hele blir ganske ensformig. Det er begrenset hvor spennende det er å trene opp og fange Pokémoner i uendelig tid, og det er ingen historie som utfolder seg underveis bortsett fra din drøm om å bli den ultimate Pokémon-treneren og vinne den o'store Pokémon-serien. Det hele begynner å gå i den samme, gamle sirkelen med tid og stunder, og det frister etter hvert mer å bare forsøke å bli ferdig enn å trene opp morsomme og uvanlige skapninger. Musikken forsøker å sette stemningen etter hva som skjer i spillet, men om ikke mor og far (eller kjæresten, brødre, søstre, andre nærværende) skal gå helt i spinn, kan det være lurt å dempe volumet en smule. Eller et helt brød, for å være ærlig. Samtidig bør de som har spilt alle de foregående spillene være klar over at dette er en godt oppusset versjon av Pokémon Red & Blue som har kommet ut på GameBoy tidligere. Spillet lanseres i to versjoner, FireRed og LeafGreen. Den eneste praktiske forskjellen er at det er enkelte Pokémoner som kun er tilgjenglig i hvert sitt spill, slik at for å virkelig kunne samle absolutt alle må du ha tilgang til begge versjonene (eller ha en venn som du kan utveksle Pokémoner med).
Konklusjon
Mangelen på historie og det etter hvert ensformige kampsystemet trekker dessverre helhetsopplevelsen en del ned, og hindrer dette fra å bli et spill som kan anbefales til absolutt alle. Er du derimot på utkikk etter et forenklet rollespill ispedd morsomme og underholdene elementer, hvor du kan spille i små doser spredt utover et større intervall, så er nok dette et av de bedre alternativene som er tilgjengelige i dag. Bare synd det ikke frister å fange absolutt alle de små, søte Pokémonene.
