Pikachu er søt, det er det ingen vits å krangle om. Den elektriske lille krabaten er i sentrum for en rekke Grand Prix-løp i Pokémon Dash. Uten tvil en interessant idé, men spillet blir direkte tannløst når det kommer til racingsjangeren. Når den mest brukte lydeffekten er "pika" og kontrollene er direkte ensformige, så må du laste skipet ditt proppfullt av tålmodighet før du setter i gang med dette spillet.
Mange baller
I Pokémon Dash skal du fullføre løp ved å være innom ulike skjekkpunkt (pokéballer) spredt på relativt store kart. I begynnelsen er dette grei skuring, men utfordringene blir raskt større utover i Pokémon Grand Prix. Den lette delen av spillet består av 25 løp fordelt på 5 cuper. I hver cup kjemper du om sammenlagtseieren ved å samle målgangspoeng. Dess høyere plassert du blir i hvert løp, dess mer poeng sanker du.
Måten du beveger deg på er selvsagt ved hjelp av DS-pennen og den trykkfølsomme skjermen. Her svikter egentlig Pokémon Dash totalt, og serverer en av de mest monotone kontrollmuligheter i et spill noen sinne. Det eneste du gjør er å føre pennen gjentatte ganger i den retningen du vi at Pikachu skal løpe. Ikke bare blir du fort lei, uten variasjon blir du raskt sliten i armen også. Nintendo har i alle fall tatt hensyn til dette, og kommer stadig vekk med fristende tilbud om en pust i bakken.
Din trofaste Pikachu bruker ikke bare sine små bein som fremgangsmiddel, terrenget er nemlig alt for variert til det. Dypt vann, store skoger, seig myr og brennheit lava krever spesielle fremgangsmidler for at du skal kunne kjempe i toppen. Den raskeste transporten av dem alle er luftballonger. Disse får deg rundt på kartet kjapt og effektivt. En fin vri er at du bruker skyggen for å bestemme hvor du skal lande, og at Pikachu hopper ut i dødsforakt med to små ballonger på ryggen. Disse kan begge sprekkes på din kommando for raskere nedstigning. Et problem ved luftfart er at din navigasjonsradar til tider fremstår som svært mangelfull, og har du ikke oversikt over hvor neste sjekkpunkt er før du letter så er faren stor for å fly seg vill.
Vanskelighetsgraden i Pokémon Dash stiger til de grader etter at du har fullført den første halvdelen av spillet. Til å være en tittel som hovedsakelig er rettet mot den yngre garde synes Nintendo å ha lesset litt i overkant på med hindringer utover i spillet. Uansett burde læringskurven ha vært jevnt stigende, og ikke inneha det ekstreme skillet Pokémon Dash opererer med. Dette ødelegger på mange måter dynamikken i spillet, og lager en barriere mange raskt vil gi opp å komme over.
Gammelt oppkok
Grafikken i Pokémon Dash er ikke mye å skryte av, den ligger flere år tilbake i tid rent teknisk. Få detaljer, platte landskap, og banalt fremstilte Pokémon er bare noen av mange minuser på det visuelle. Det eneste som er av grei kvalitet er introduksjonsskjermen og når Pikachu stolt hever eventuelle pokaler over hodet. Man kan spørre seg hvorfor utvikleren ikke har lagt mer tid og penger i dette, vi snakker tross alt om en lanseringstittel på et helt nytt format.
Lyden er som nevnt ikke stort bedre, musikk som kunne vært laget av et barnehagebarn er eneste avveksling fra Pikachus verbale selvforherligelse. Greit, jeg vet at Pokémon kun kan si ulike varianter av sitt eget navn, men må de si det så ofte? Hver eneste gang et skjekkpunkt passeres eller en gjenstand plukkes opp/aktiveres så hyler vår gule venn ut sin egen identitet. Mitt barmhjertighetstips fra meg til deg: Skru av lyden.
Muligheten til flerspiller er et fint tilbud, men hjelper likevel lite når spillet er såpass svakt i utgangspunktet. Hvis du eier en Game Boy Advance og har spillene Ruby, Sapphire, FireRed, LeafGreen, eller Emerald kan disse brukes til å låse opp bonusbaner. Det er positivt at man tilbyr trofaste tilhengere noe ekstra, men jeg sitter med følelsen at dette ekstra bør være nær revolusjonerende for å heve spillet nevneverdig.
Konklusjon
Pokémon Dash har veldig lite med Pokémon å gjøre. Det virker som en billig og forhastet utgivelse, og jeg mistenker at det er en lanseringstittel med hovedsaklige finansielle motiv. Spillet tilbyr flerspiller over lokalt nett og bonusbaner for deg som har tidligere Pokémon-spill på Game Boy Advance. Det er vel egentlig det mest positive jeg kan si om denne tittelen. Har du nettopp kjøpt deg DS, bør dette spillet komme langt ned på din ønskeliste. Er du klok, så bør det kanskje ikke være på listen i det hele tatt.
