Det er kjedelig å være alene, og selv på spillfronten er det mange som føler seg ensomme. Pocket Kingdom retter på dette, uansett hvor du befinner deg kan du kjempe ut ”episke” slag mot rivaler fra hele verden. En glimrende grunnidé, men det er langt fra idè til et vellykket resultat.
Lokal læring
Pocket Kingdom foregår i en verden kalt Ulgress, oppkalt etter en hensynsløs gamer som ”eide” hele kongedømmet. Siden har var så hensynsløs ble han etter hvert utestengt fra spillet, og riket falt ut i totalt kaos. Nå er det opp til oss å erobre så mye av restene som mulig. Personen Ulgress og hans eskapader er selvsagt oppspinn, men setter en helt klar presedens for Pocket Kingdom. Vi blir nemlig gjort grundig oppmerksom på at dette er nettopp bare et spill, og videre utover i spillet gies stadig flere påminnelser om dette.
Når du starter opp spillet er det kun tilgjengelig i enspillermodus. Flerspillerdelen blir ikke låst opp før du har hatt en grundig gjennomgang av spillet lokalt. Jeg kan ikke få skrytt nok av denne løsningen, det er en glimrende kvalitetsikring for alle som vil ha en god og seriøs spillopplevelse.
Du begynner med ditt eget lille ”lommerike”, en slags base hvor du legger grunnlaget for videre erobringer. Her kan du kjøpe enheter og utstyr for disse, og gjøre klar en liten bande som senere sendes ut i strid. Enheter settes i grupper på fire, og du kan bestemme deres kamptaktikk samt utstyret de skal bruke. Det er ikke veldig avansert, men små justeringer kan faktisk gjøre store utslag i kamp. På din base, som senere blir flyttbar, er det også et utall andre muligheter som blir tilgjengelige når du får suksess. Blant annet får du tilgang til en lab der du kan lage sterkere våpen, samt oppgraderingsmuligheter for ditt lommerike.
Som ellers i verden er ingenting i Pocket Kingdom gratis, ”myntenheten” kalles loot og er essensiell for å sikre en framgangsrik og sterk krigsmakt. Loot får du i all hovedsak ved å nedkjempe andre lommeriker og slott. Du gjør da naturlig nok deg selv sterkere ved å svekke andre.
En annen viktig måleenhet er seierspoeng. Disse kan vinnes ved å nedkjempe mektige fiender, blant annet i de nevnte slottene. Sammen med loot er seierspoeng basisen for din rangering når du etter hvert kommer deg på nett, jo flere av begge dess mektigere er du.
All makt til maskinen
Bak enhver stor mann står visstnok en sterk kvinne, sies det. Om dette er et faktum skal jeg ikke diskutere her, men i Pocket Kingdom kan det absolutt virke slik. Du får nemlig hele tiden hjelp og kommentarer fra dine trofaste assistenter kalt Fabbis. Til tider er disse uvurderlige og nyttige for at du i det hele tatt skal klare spillet. Majoriteten av gangene en av disse kvinneskikkelsene dukker opp derimot, lirer de av seg banale kommentarer som du har hørt 100 ganger før. Fabbisene blir etter hvert mer et irritasjonsmoment enn et nyttig hjelpemiddel.
Over til kriging, noe det er mye av i Pocket Kingdom. Før du kan dra sverd må du finne et mål for dine stridslystne menn og vesener. Dette gjøres ved at en av dine grupper sendes ut i områdekartet der du befinner deg og leter etter fiendtlige mål. Deretter kan det være smart å speide på disse, for å finne ut forsvarsstyrken og eventuelle verdier.
Selve kampene blir i sin helhet styrt av maskinen, og du har ingen innvirkningskraft på utfallet så lenge de pågår. Din gruppe på maks fire enheter møter en tilsvarende i kamp sett fra et sidelengs perspektiv. Det er i disse kampene dine våpenvalg, taktiske disposisjoner og enhetskombinasjoner gir utslag. Å la den kunstige intelligensen ta for seg kampene er ikke dumt i seg selv, men det føles kanskje litt lite forseggjort i Pocket Kingdom. Selv om utfallet av en kamp ikke er direkte tilfeldig, så kan det virke slik for det blotte øye. Hvorfor kunne man ikke frisket det opp litt med flere og mer beskrivende animasjoner og lydeffekter? På den måten ville man også få en større grad av tilbakemeldinger om hva som faktisk avgjør kampene.
