KÖLN (Gamer.no): Det var bare et spørsmål om tid før Sony bestemte seg for å hente alle sine mest kjente og kjære figurer i ett kalas. Nå har det altså skjedd, og resultatet er PlayStation All-Stars Battle Royale, et slåssespill med lettbeinte undertoner der figurer fra hele det rikholdige PlayStation-arkivet møtes for å koble av på hverandre.
Det er tidligere designer av beinharde slåsse-titler som UFC og Backyard Wrestling, Omar Kendall, som nå er gitt roret ved Battle Royale-skuta. Det betyr at Kendall nå må forholde seg til en humørfylt og tilgjengelig slåssetittel i stedet for kjøtt- og muskelsirkusene han tidligere har designet.
Tilgjengelig ramme
Det blir nemlig ingen blodige, svette testosteron-klumper å finne i PlayStation All-Stars, som ser ut til å ville appellere til de aller fleste kroker av spillverdenen. I det hele tatt er listen av tilgjengelige figurer full av vidt forskjellige personer med vidt forskjellige spillbakgrunner, og folk som cyborg-ninjaen Raiden, eventyrer og deltidskomiker Nathan Drake, og den feite prinsessen Fat Princess skal kunne klare å appellere til de aller fleste typer.
Det er tydelig at Sony med All-Stars velger å ikke kjøre et altfor komplekst og kombofokusert «lær deg alle triksene eller dø»-opplegg. Alt er lagt til rette for at de aller fleste skal kunne ha det moro uten å måtte være slåssespillfantast for å kunne tape med stil. Det må ha vært den tettsittende drakten til Raiden som har gitt dette spillet tolvårsgrense, for det er en veldig tilgjengelig pakke uskyldig moro Sony her har satt sammen.
Deg har jeg sett før et sted
Etter noen friske runder med spillet fremstår spillopplevelsen i PlayStation All-Stars som både variert og humoristisk. Figuren jeg til slutt la min elsk på ble selvfølgelig sjefs-gudemyrder Kratos. Det første jeg legger merke til er arbeidet som er lagt i å reprodusere bevegelsene til den enkelte figur slik vi er vant til å se dem i sine respektive spill. Kratos sitter på akkurat de samme kortene som han gjør i God of War-serien, om enn med en litt annen tastekombinasjon.
Jeg svingte og veivet med de glødende kjettingsverdene mer eller mindre nøyaktig slik Kratos gjør det i sitt eget spill, som om han var klippet rett ut av God of War III og limt møysommelig inn i PlayStation All-Stars helt uten endringer.
Mot to briter og en nederlender holdt jeg fortet for både konge og fedreland, og plankekjørte inn til en mer enn hederlig andreplass, kun slått av den meritterte pressekontakten som selv påpekte: «If I didn't win, there would be something seriously wrong».
Vaskebjørner og tjukke prinsesser
Listen av figurer er, om ikke av Super Smash Bros.-størrelse, så i det minste gjenkjennelig for de mange PlayStation-hjertene der ute. Både Ratchet og hans Kåre Willoch-robot, Clank, har begge bidratt med sine kommersielle varemerker, og i tillegg har Sony gjort plass til noen litt mindre kjente figurer, blant andre spillverdenens nest kuleste skjelett etter Manny Calavera, Sir Daniel 'Dan' Fortesque fra eventyrspillet MediEvil, for de av dere som husker det.
Sly Cooper, Jak og Daxter, Little Big Planet-Sackboy, Bioshocks Big Daddy, Tekken-Heihachi, og Killzones Colonel Radec er bare noen av de andre navnene på listen som er variert nok til å kunne tilfredsstille de aller fleste spillpreferanser der ute.
Ugyldig fravær
Det er imidlertid et par figurer som burde vært der, og det er spesielt én viss plysjkledd herre som savnes dypt. En real Sony-bøtteballett blir nemlig ikke komplett uten PlayStation-sjefen sjøl, Crash Bandicoot, og i det hele tatt skal Sony ha sittet fast i varemerke-juss av bibelske proporsjoner for at den utelatelsen skal være forståelig.
I tillegg har Sony gått for å huke inn Raiden i stedet for Snake, noe som ville vært rart hadde det ikke vært for at Snake har gjort en opptreden i Super Smash Bros., og det kan av den grunn være en del rød teip knyttet til lisensiering og denslags. Dessuten har Raiden nå fått sitt eget spill, Metal Gear Rising: Revengeance, og det skal jo også selges.
En ting til har jeg å sette fingeren på, og det er at Dante fra Devil May Cry-serien opptrer i form av den utålelige tjue-og-noe år gamle dubstep-versjonen av seg selv, fra det kommende DmC: Devil May Cry, og ikke som den stilsikre sølvreven med den røde frakken fra de eldre titlene. Nevnte Raiden er heller ikke helt sitt gamle selv, og vil bli å finne i Revengeance-utstyr, altså ikke med Foxhound-drakt og blafrende Karen Marie Ellefsen-sveis slik mange husker ham fra Metal Gear Solid-serien.
Hopp og sprett
Brettene følger All-Stars' røde tilgjengelighets-tråd, ved å være morsomme, varierte, og hele tiden vidt forskjellige. Det finnes ikke noe flat, grenseløs Tekken-brett her, og det hele gir mer plattform-assosiasjoner enn slåssespill-assosiasjoner.
Hver figur har sin hjemmebane, for eksempel har Kratos sitt brett nede i Hades' kjellerstue der vi allerede føler oss hjemme fra mangt et God of War-spill. Det er masse å hoppe rundt på, som i et plattformspill, og flere elementer på brettet beveger seg hele tiden og gir det hele en viss dynamikk. Den morsomme tvisten er derimot krysningen av forskjellige spill i selve brettdesignet.
På nevnte Hades-brett står for eksempel Hades selv og fyller hele bakgrunnen med sin trauste og gretne mine. Midt under kampen kommer det plutselig en liten hær hissige Patapon-krigere, fra PSP-spillene Patapon, som overmanner Hades, og tar over hele bakgrunnen. På Ratchet & Clank-brett skjer også noe liknende. Der ligger det sedvanlige futuristiske landskapet vakkert i bakgrunnen, slik vi kjenner det fra spillet, helt til Captain Quark plutselig kommer frenetisk løpende for så å bli spist av tre massive God of War-hydraer, som igjen forandrer hele brettet. Slike fiffigheter ligger gjemt i alle brettene.
Oppdrag: Selg Vitaer
Det legges også opp til et tett samarbeid mellom PlayStation 3 og PlayStation Vita om du skulle ha kostet på deg begge deler. Vitaen kan, i tillegg til å selvfølgelig kjøre sin egen versjon av spillet, brukes som kontroll i PlayStation 3-versjonen.
Dermed kan Vita-brukere benytte sin Vita-skjerm som kart, mens de styrer sin figur på TV-skjermen som med en vanlig håndkontroll, slik at de ikke går seg bort på de enorme brettene.
Konklusjon
PlayStation All-Stars Battle Royale ser ut til å bli en tilgjengelig og lettbeint opplevelse for massene, og kanskje, tenker nok Sony, vil de også selge et par Vitaer. Alt fra selve kampsystemet til brettdesignet vitner om et fokus på underholdning og tilgjengelighet, noe som raskt kan gå på bekostning av både spillets levetid og selve spillopplevelsen når spillet kommer. Den tid vil vise.
Listen av celebriteter er ikke massiv, men det er forsåvidt ryddig at Sony går for en litt smalere liste av forskjellige og gjenkjennelige figurer ispedd en og annen kult-helt, enn én lang liste med dritt ispedd en og annen kjendis. Jussens veier er uransakelige, og det er dermed et par figurer vi gjerne skulle sett som av uforståelige årsaker ikke kunne komme, men du skal likevel klare å finne noen å dra kjensel på uten for mye trøbbel.
Brettene er forseggjorte og viderefører miks og match-temaet et slikt spill jo har, i tillegg til å være både varierte og dynamiske. I det hele tatt forundrer det meg ikke om PlayStation All-Stars bli en spillserie vi kan regne med å høre fra med jevne mellomrom i fremtiden. Battle Royale kan vippe begge veier, men en begynnelse er det i hvertfall, så sett det på ønskelista likevel.
PlayStation All-Stars Battle Royale kommer til PlayStation 3 og PlayStation Vita 21. november 2012
