Skudd for baugen
Det tok meg likevel kort tid å finne ut at planen min lakk som ei sil. Noen av ressursene var mye sjeldnere enn andre, og jeg kastet bort massevis av kapasitet ved å forsøke å utvinne to forskjellige ressurser per planet. Dette fungerte ikke, for produksjonen min ville blitt skrøpelige greier.
Men jeg hadde jo et ess i ermet. Min andre rollefigur hadde snart trent opp de viktigste læringsevnene, og var nå klar for å trene evner spesifikke for denne delen av spillet. Jeg la dermed om planen igjen, og skulle nå ha to karakterer som hver bygget ut fem planeter i et perfekt samarbeid.
Samtidig med all treningen og planleggingen hadde jeg masse tid til å utvinne mineraler i asteroidebeltene. Dette var nemlig mye lettere å gjøre med to karakterer. Jeg hadde utstyrt et enormt slagskip kalt en Rokh med fullt av gruvedriftslasere for min gamle karakter, og en krysser kalt en Osprey for min nye.
Disse to skipene var ideelle for begge mine rollefigurer, siden ingen av dem vare flinke nok på utvinning av mineraler til å bruke de aller beste skipene enda. Sammen var de effektive, og mens gruvelaserne freste i vei fra min Rokh, kunne jeg lett bruke min andre karakter til å frakte godsakene fra det farefulle verdensrommet med en Badger.
Jeg støvsugde asteroidebelter, og fraktet inn lass etter lass hver gang mine to skip hadde bygget opp en fin haug. Jeg holdt på med utvinningen svært nære et spillerlaget arrangement som kalles «Hulkageddon», hvor de som klarer å ødelegge flest mulig gruveskip får fine premier.
Denne gangen ble skip for til sammen svimlende 275 milliarder ISK ødelagt. Men jeg brukte heldigvis ikke en av exhumer-klassen til utvinning av mineraler, og ble bare overrasket av en pirat en eneste gang. Jeg sendte min Osprey tilbake til stasjonen fort som svint, men da røveren så mitt enorme slagskip, Rokh, stakk han også raskt. Et sterkt skjold kan være godt å ha selv for industriherrer.
Bortskjemt og utålmodig
Selv om jeg samlet inn mineraler med ganske god hastighet ble jeg likevel ikke spesielt imponert over inntjeningen. Hvis jeg fløy en Hulk og hadde bedre evner ville jeg selvfølgelig tjent mer, men jeg hadde blitt vant med å drepe såkalte «rats» (datastyrte pirater) i asteroidebelter og komplekser i de farlige delene av verdensrommet. Selv om slike aktiviteter var farlige, hadde pengene de gav gjort meg bortskjemt, og utvinning av mineraler mistet sin glans etter kun få dager.
Jeg måtte finne på noe gøy å gjøre mens jeg perfeksjonerte min utbygging av planeter, og fant ut at jeg skulle prøve meg på nivå 4-oppdrag. Sist gang jeg prøvde meg på disse vanskelige oppdragene hadde jeg ikke klart å gjøre dem på en effektiv måte i mitt Raven-slagskip.
Jeg hadde nå bedre evner, men likevel ikke gode nok til å tro at en vanlig Raven kunne gjøre susen for meg. Jeg hadde likevel siklet lenge etter en ganske ny type slagskip. Den ble kalt Scorpion Navy Issue, og brukte de samme evnene som en Raven, men var et mye bedre skip. Jeg bestemte meg for å punge ut for et slikt praktskip, og begynte å studere kontraktene folk reklamerte med.
Jeg fant flere som solgte skipet for en rimelig penge, for de ropte titt og ofte om sine tilbud i kanalene. Da jeg studerte kontraktene de tilbød fant jeg likevel raskt ugler i mosen. Haugevis av de tilgjengelige kontraktene var bare lureri. Folk forsøkte å lure meg til å kjøpe en vanlig Scorpion for mye mer enn de var verdt. Men etter nøye studier fant jeg endelig en rimelig Navy Scorpion, og utstyrte den slik jeg hadde planlagt.
Fytterakkern for et deilig skip! Det så ikke bare nydelig ut, med malt overflate i kamuflasjefarger, men skipsmodellen hadde også blitt endret for ikke lenge siden slik at skipet endelig så ut som en skorpion.
En hissig skorpion
Da jeg satte i gang med nivå 4 oppdrag bød skipet også på en fantastisk opplevelse. Min Navy Scorpion hadde et mye sterkere forsvar enn min Raven, og jeg kunne derfor bruke mange flere moduler som økte skade. Alle skip som var litt mindre enn slagskip gjorde mine krysserraketter nå kål på i løpet av få sekunder, og de minste fregattene tok dronene seg av. Slagskipene jeg møtte tygde jeg meg også mye raskere igjennom, og jeg satt plutselig på en svært så effektiv drapsmaskin.
Nå var jeg også endelig ferdig med utbyggingen av hele ti planeter, og kunne begynne kretsløpet som skulle lage de mest verdifulle produktene. Ni av planetene var nå satt av til utvinning av ressurser, og flere av dem konsentrerte seg om de mest sjeldne råstoffene. Den tiende var stappet full av fabrikker, og kunne jevnt og trutt gå igjennom hele produksjonsrekken så lenge ressursene rant inn.
Hvis jeg klarte å få min mest avanserte fabrikk til å lage en vare i timen, ville jeg kunne tjene rundt 30 millioner per dag. Jeg så likevel raskt at dette kun var en drøm. Ressursene ble spist opp i forskjellig tempo ettersom fabrikkene trengte mer av visse varer, men jeg klarte uansett å kjøre ut en jevn strøm verdifulle produkter.
Inntjeningen virker aldri å bli helt super, men «Planetary Interaction» kan likevel gi noen grunker uten alt for mye strev. Det er uansett en god sidegeskjeft å pusle med mens du gjør oppdrag eller utvinner mineraler, for du kan stille inn bygningene på planetene til å trenge din assistanse kun en gang i døgnet.
Når jeg blir lei av å gjøre oppdrag og leke med mine planeter tar jeg nok turen ut i de farefulle delene av verdensrommet igjen. Denne gangen skal jeg være klar for nesten alt som lusker der.
Konklusjon
EVE Online blir enda dypere og bredere med utvidelsen Tyrannis. Utvikleren jobber også for tiden med enda mer nytenkende ekspansjoner, men det er gøy å endelig kunne bruke de store planetene til noe. Det fine med «Planetary Interaction» er at man selv velger hvor mye tid det skal ta å styre med produksjonen, og at man kan holde på med dette mens man gjør andre ting i spillet.
Systemet er likevel noe tungvint, komplisert og ubalansert. De fleste ting tar tid i EVE, så får vi se hvordan balanseringen av systemet vil skride frem.For dette er helt klart et artig tillegg til et allerede enormt spill. EVE Online blir bare bedre og bedre, utvidelsene er gratis og planene for fremtiden er lysere enn noen gang. Hvis du ikke er redd for det kompliserte eller nådeløse så har det aldri vært en bedre tid for å teste EVE Online.
