La det være sagt med en gang, Pikmin er av den typen spill man enten liker veldig godt eller har enorme problemer med å se hensikten til. Det hele kan forklares som en litt merkelig avart i problemløsersjangeren, der man må benytte seg av ulike blomsterlignende dyr til å løse ulike oppgaver. Under spillets gang får man stadig flere av disse små dyrene, og det er snakk om forskjellige avarter som alle har ulike egenskaper. Nye småkryp kommer til ved at de spyttes ut av kombinert oppbevaringsmaskin og pikmingenerator, fullt utstyrt med både propell på toppen og tre bein. Som de fleste kanskje forstår, er dette et konsept som egentlig ikke kan forklares - men må oppleves.
Hovedpersonen i det første spillet heter Olimar og er på oppdrag for et fjerntliggende selskap da romskipet hans kolliderer på jordkloden. Under spillets gang må han finne tilbake til alle de ulike delene fra romskipet, og sørge for at han kan vende tilbake til sin opprinnelige planet. Dette klarer han heldigvis, og det er i det han kommer tilbake på moderjorden at det nye eventyret starter. Selskapet har i tiden Olimar har vært borte gått helt tomt for penger, noe som betyr kroken på døra hvis ikke gjelden kan bli betalt tilbake - og det kjapt. Med seg på kjøpet dukker det heldigvis opp en medhjelper, så denne gang skal Olimar slippe å suse avgårde til fjerne strøk helt alene.
Før de reiser fra hjemplaneten oppdager de ved en tilfeldighet at en gammel bruskork Olimar har tatt med seg fra jordkloden blir taksert til et hundretalls pengeenheter, og dermed er planen klar. Her skal det samles skrot og ymse jordlige ting, slik at de kan selges på hjemplaneten med god fortjeneste. Og ingenting egner seg bedre til å samle hopetall av småting enn Pikmin. Helt vanlige, standardiserte røde pikmin blir startpunktet for våre helter fra fjerne strøk. Disse småkrypene har ingen spesielle egenskaper, men så lenge de blir mange nok klarer de å utrette de fleste ting. Etter hvert stifter man bekjentskap med både supersterke plantedyr, pikminer som tåler vann og et hopetall andre varieteter.
Som i orginalspillet er spillet også denne gang delt opp i dager, men i motsetning til forrige gang er man ikke bundet opp mot en 30-dagers grense. Mot slutten av dagen må Olimar og Loojie sørge for at alle plantekrekene kommer seg hjem til sine respektive bosteder og at de selv kommer seg til sengs i romskipet sitt. Etter endt dag gjøres det opp status for aktivitetene, med opptelling av inntjente penger, forandringer i pikminbeholdningen og muligheten til å avgjøre hvor man skal reise neste dag. Spillet blir stadig utvidet med nye reisesteder og det er alltid nok å gjøre for to venner i pengeknipe. I utgangspunktet virker brettene veldig like de man finner i det første spillet, men nye hindringer og nye muligheter dukker opp rett som det er. Her må det samles mengder av smådyr for å komme videre, det må hogges ned forskjellige planter og ulike skumle krek må fjernes fra jordens overflate.
På mange av brettene har du denne gang muligheten til å gå under jorden. Ved å plassere Olimar eller Loojie inntil et skummelt hull i bakken og trykke på den store, fine grønne knappen, får man muligheten til å sende et hav av pikminer og en eller to utvalgte assistenter ned i mørket. Her er det ulike grotte- og tunnelsystem som må utforskes, stikkflammer som må unngås og fiender som må overvinnes og selges. Pass godt på godkrypa dine - hvis de kommer i nærheten av noen av de farlige stikkflammene som slår opp fra bakken, er det ditt ansvar å slukke flammene som gjør et ærlig forsøk på å spise opp de små. Etter hvert som de underjordiske ganger utforskes, finner man gjerne hull som leder videre til nye nivå enda lenger under bakken. Akkurat når de skumle tankene dine er i ferd med å ta overhånd og du egentlig tenker at dette her kommer du deg aldri opp fra, finner du heldigvis en kunstig geysir langt der nede under jorden og blir skutt opp til overflaten igjen i rakettfart.
Flerspiller har også klart å snike seg inn i Pikmin 2. Denne gang frister man med både en egen "Versus"-modus og en "Challenge"-modus, der førstnevnte sørger for at to spillere kan kjempe mot hverandre på en måte som ikke ligger så alt for langt unna den klassiske "Capture The Flag"-måten. Den andre modusen krever enten et mer utstrakt samarbeid mellom to spillere (selv om modusen også kan spilles med en spiller alene som veksler mellom karakterene), og foregår på egne spesialdesignede brett. Det er dessverre ikke mulig å gå igjennom hovedspillet som to separate spillere.
Pikmin 2 ser ut til å bli et etterlengtet tillegg til det første spillet i serien, og sørger for å holde seg til det vi likte så godt fra tidligere. Flere hjernevridende oppgaver, flere typer merkelige plantedyr og et hav av nye utfordringer ligger foran alle som setter av litt tid til et merkelig, men utrolig morsomt og spesielt spill. Dersom du ikke satte fingrene i det forrige spillet, bør du uansett ligge klar i startgropa foran høstsesongen til Nintendo denne gang.
