En av slipptitlene til Nintendo GameCubes lansering i Norge overrasket mange med sin spesielle spillestil og originale konseptidé. Pikmin kombinerte problemløsing med en enkel form for ressursstyring og utforskning. Selv med sitt sukkersøte grafiske utseende klarte et fantasifullt og unikt spill fra Nintendo å sjarmere og utfordre spillere i alle aldre.
Pikmin er små skapninger som vokser i jorden, og kan i likhet med gulrøtter plukkes opp og utnyttes. De underlige, små kreaturene adlyder alle dine ordre, og blir et omfattende verktøy i kampen for å overleve i fremmede omgivelser. For selv om det for oss virker hjemmekoselig og familiært, blir forholdene noe annerledes når du heter Olimar og kommer fra en fremmed planet. I det første spillet i det som nå har blitt en serie, krasjlandet romskipet til Olimar på vår egen planet. Pikmin ble heldigvis redningen, og takket være samarbeidsviljen til det bakkevoksende småfolket kom han seg hjem til sin egen planet igjen.
I vår egen virkelighet
Olimars problemer tar, heldigvis for oss, ikke slutt der. I det han ankommer hjemplaneten, viser det seg at firmaet han arbeider for har pådratt seg en enorm gjeld. Alle aktiva og passiva har blitt solgt unna, og det eneste som har unngått kreditorenes klør er romskipet Olimar brukte på sin hasardiøse tur til vårt solsystem. En bruskork som Olimar har tatt med som suvernir, viser seg imidlertid å ha stor økonomisk verdi på denne fremmede planten. Direktøren i det lokale fraktselskapet får derfor den glimrende idéen å sende Olimar tilbake til jordkloden på jakt etter mer ubrukelig søppel, Dette søppelet skal de markedsføre og selge på sin egen planet, og dermed burde alle de økonomiske problemene forsvinne som dugg for solen. Med seg på reisen får Olimar en annen ansatt i selskapet, og sammen skal de redde bedriften fra den sikre konkurs.
Overraskende nok går ikke alt som planlagt denne gangen heller, men Olimar og Louie klarer etter hvert å komme seg tilbake til våre trakter. Etter å ha vært separert fra hverandre i et par minutter, kan de begge nikke gjenkjennende til hverandre og sette i gang med oppdraget sitt. Du kan kontrollere både Louie og Olimar, og de kan ha hver sin arbeidsstokk med Pikminer. I utgangspunktet har du kun et fåtall røde, rare skapninger, men etter innsamling av tilgjengelige Pikmin-frø spretter det opp småblomster i øst og vest.
Med to personer tilgjengelig går det langt fortere å nappe nyutvokste Pikminer opp fra bakken enn i forrige utgave av spillet, og med kreativ lagorganisering mellom de to kan oppgaver løses raskere og mer effektivt enn tidligere. Pikminer finnes i flere varianter, og hver variant har sine unike egenskaper. Ved å utnytte disse egenskapene kan man løse forskjellige oppgaver og samle inn stadig mer jordlig skrot. Et visst antall Pikmin må til for å bære disse gjenstandene tilbake til moderskipet, og så fort moderskipet får tak i objektene kan de navnsettes, prises og øyeblikkelig kasseres inn i forhold til verdien.
Skumle Pikmin-spisende monstre
Underveis møter våre to helter, og de hundre Pikminene man kan kontrollere samtidig, et rikt utvalg av monstre og skumle skapninger. Disse kreka har fått smaken på Pikminer, og tar ikke fem flate øre for å gjøre et solid innhogg i den lokale Pikmin-bestanden. Heldigvis har de underlige små et voldsomt temperament, og de stiller velvillig opp for å banke organiske farer som truer. Et stort antall små, krakilske rotfrukter kan definitivt skremme vannet av noen og enhver, og samtidig sørge for at vedkommende tar sykebilen hjem fra en fuktig kveld på byen. De små kan som nevnt fordeles i to hovedgrupper, der hver utreisende utforsker har ansvaret for hver sin gruppe. Med den analoge C-stikka på GameCube-kontrolleren kan den lille ansamlingen spesielle dyr styres i en generell retning, eller beordres til å gå til angrep på ulike buskevekster og uvennlige organismer.
Fem typer Pikmin har valgt å besøke oss denne gang, og som allerede nevnt besitter de unike og spesielle egenskaper. De røde Pikminene er de første du stifter bekjentskap med, og de kan skilte med å være upåvirkelige av flammer. De andre hovedgruppene Pikmin består av de gule, som er lettere enn motpartene og resistante overfor elektrisitet, de blå, som mer enn gjerne tar seg en svømmetur om det skulle knipe litt ekstra, de ekstra tunge og ekstra sterke lilla, og avslutningsvis de hvite. De hvite Pikminene ser enkelt og greit djevelske ut, der de tropper opp med helhvit kropp og røde, lysende øyne. Heldigvis er de også flinke til å grave opp gjemte gjenstander, både nyttige og unyttige. I tillegg til at de selv er giftige for alle skumlinger som skulle finne på å ta seg en bit av dem, er de også overlevingsdyktige i forgiftede områder. Dette gjør dem til en ypperlig rase for utforskning, og egner seg utmerket til å rydde vei for de andre fremmadstormende utforskerene.
