For meg er det alltid interessant å se hvordan dataspill klarer å forene det grunnleggende i to forskjellige aktiviteter og gjøre det om til et spill. Derfor har Picross-spillene alltid vært en kjærkommen opplevelse, for hvem hadde vel trodd at kombinasjonen kryssord, matematikk og logisk deduksjon kunne skape såpass fengslende spillopplevelser?
Oppsettet er såre enkelt: på skjermen foran deg har du et tomt rutenett som må fylles inn med farge i spesifikke ruter. På venstre side og over rutenettet står en lang rekke med tall som forteller deg hvor mange ruter som må fylles inn både vannrett og loddrett. Deretter er det opp til deg og dine små grå til å fylle inn rutenettet og avsløre det pikselerte bildet som skjuler seg under det.
Utfordrende, men oppmuntrende
Spillet begynner med ganske lette oppgaver og du får bryne deg på rutenett som ikke er større enn fem ganger fem ruter. Deretter tar det ikke lang tid før vanskelighetsgraden øker og oppgavene blir mer kompliserte. Før du aner ordet av det sitter du der med rutenett som rommer femten ruter i både høyde og bredde. Til tross for at Picross e2 til tider er meget utfordrende sitter du alltid med så mye informasjon som du trenger for å kunne løse oppgaven din. Det gjelder bare å sette tallene sammen på riktig måte slik at du kan skape et sammenhengende bilde.
Dette er ikke alltid like lett, men spillet kommer også med et hintsystem som automatisk fyller inn en vilkårlig vannrett rad og loddrett kolonne på forhånd. En slik forhåndsskravering er selvsagt fullstendig valgfri, men er absolutt god å ha på noen av de mer vanskelige oppgavene. Slikt sett er spillet godt konstruert til å oppmuntre deg til videre spilling. Selv om neste oppgave kan bli utfordrende kan du alltids satse på at hint-ruletten vil bistå deg i hvert fall littegrann.
Det er dette som gjør Picross-spillene såpass givende. En oppgave vil alltid se komplisert og vanskelig når du først begynner, men det skal aldri mer til enn en riktig utfylt rad eller kolonne før alt løsner og løsningen er i sikte. Det tar heller ikke lang tid før du begynner å gjenkjenne visse mønstre av tall som lar deg fylle ut store deler av rutenettet i en fei. Spillet går nemlig også på tid, og om du gjør en feil vil du bli tildelt straffetid. Så selv om det aldri tar deg lengre enn et par minutter å løse én oppgave kan du enkelt gjøre nok feil til å ende opp med en akkumulert tid på over en time med spilletid. Spillet oppfordrer deg altså til å stadig slå din egen tid og gjør det klinkende klart hvilke oppgaver du har tabbet deg ut mest på.
Picross e2 passer dermed perfekt til en håndholdt konsoll som Nintendo 3DS. Ikke bare er det fort gjort å løse et par oppgaver når du har ledig tid, men å kontrollere spillet med pekepenn og styrekors er både enkelt og intuitivt. Selv begynte jeg å gå rundt i huset med 3DS-en i baklomma og dro den fram hver gang jeg måtte vente på at noe skulle bli ferdig. Picross e2 er et glimrende tidsfordriv når du venter på at potetene skal koke, vaskemaskinen skal bli ferdig eller når reklamepausen avbryter midt i filmen. Likevel er det ikke et tidsfordriv som føles bortkastet da de små grå får muligheten til å jobbe litt igjen.
Spennende med pikselkunst
Picross e2 inneholder 150 nye oppgaver du kan løse, så forvent å bruke mye tid på spillet. Når alle de vanlige oppgavene er gjennomført finnes det også en egen «Micross Mode» som jeg personlig synes er det mest spennende med hele spillet. I «Micross Mode» tegner du først inn et generelt omriss av et berømt kunstverk i ett rutenett, for deretter å zoome inn på én spesifikk piksel og løse et helt nytt rutenett for å kunne fylle inn detaljene i kunstverket.
«Micross Mode» inneholder malerier fra kjente kunstnere som da Vinci, van Gogh og Rembrandt. Totalt er det bare fem av disse og jeg skulle gjerne sett flere, men de er utfordrende nok til at de vil være en god utfordring til når du har fullført alle de andre oppgavene i spillet. Med 150 forskjellige puslespill skal dog du ikke se bort fra at Picross e2 vil gi deg timevis med underholdning og hjernetrim. Et spill som dette kan potensielt vare evig med ekstra, nedlastbare oppgaver, ikke ulikt hvordan Level-5 utgir nytt innhold til Professor Layton-spillene, men Nintendo har ikke avslørt noe slikt enda.
Alt presenteres med et stilrent og minimalistisk brukergrensesnitt som er både behagelig og se på og informativt for spilleren. Selve spillingen foregår på berøringsskjermen, og på 3D-skjermen får du se bildet du tegner mens du fyller ut rutenettet. Når du har løst en oppgave blir du belønnet med en fargeversjon av det pikselerte bildet du har tegnet. Berøringsskjermen kan dog bli litt liten når du jobber med de virkelig store rutenettene, og da er det greier å bruke styrekors og knapper framfor pekepennen.
Konklusjon
Picross e2 er en verdig oppfølger i Picross-serien og det gjør meg fint lite at serien har returnert til sine todimensjonale røtter etter Picross 3D. Med sitt rene og enkle brukergrensesnitt viderefører spillet informasjon på en lettfattelig og direkte måte, noe som må til i hjernetrim-spil som dette. Å løse de mange oppgavene går som en drøm med både pekepennen, og det er lett å la seg selv bruke opp mye tid på å skulle løse kun én oppgave til.
Vær obs på at 3DS-skjermen til tider kan være litt for liten når du skal løse de mer omfattende oppgavene, og akkurat da kan pekepenn bli litt kronglete å skulle bruke. Spillet fungerer nok aller best på en 3DS XL, siden skjermene er lang større. Om du pendler mye eller reiser ofte med kollektiv transport er Picross e2 et godt tidsfordriv som vil korte ned reisetiden betraktelig.
Picross er kun i salg gjennom 3DSWare.
