Bekjemp dine medmennesker
Perimeter er et spill som har potensialet til å bli en ny farsott på nettet, på grunn av det velbalanserte og unike gameplayet. Om dette uvanlige gameplayet klarer å trekke til seg nok spillere er et annet spørsmål, og dette gjenstår naturligvis å se. I og med at gameplayet er fullstendig ulikt det meste på markedet blir også de kjente og "kjære" strategiene rimelig unyttige. Dette er ikke et spill for deg som liker å vinne StarCraft-kamper på under femten minutter. Her betyr forsvar mye mer enn angrep, og spillet vil appellere til deg som liker å bygge basen din opp omhyggelig før du går løs på fienden. Kartene i Perimeter er alle rimelig små og personlige, og kan spilles av opp til fire mennesker samtidig.
Spillet kommer med en serie kart spesialdesignet for flerspiller (og "skirmish" mot datamaskinen), og i tillegg låses kampanjekartene gradvis opp for flerspiller etter som du fullfører dem. Det bør du forøvrig også gjøre, for uten mye øvelse vil du sannsynligvis gå på en stor smell første gang du prøver deg på nettet. Flerspillerfunksjonen har, slik den er nå, noen ulemper, og de viktigste er at det faktisk ikke er noen "chat"-funksjon i spillet, og at du er avhengig av GameSpy Arcade for å finne spill. Begge disse sakene jobbes det med, og både chattefunksjon og spill-lobby vil bli integrert. Forhåpentligvis vil utviklerne også inkludere noen flere spillmoduser, for det nåværende utvalget er litt begrenset.
Folkene bak dette spillet skal ha skryt for at de har prøvd å gjøre noe helt annerledes. I dagens spillindustri, hvor vanlige spill koster flere millioner å lage, er nyskaping svært risikabelt. Hvis en prøver på noe helt nytt er det nesten skremmende hvor mange ting som kan gå galt, og selv om en skulle lykkes er det slett ikke sikkert publikum synes ideen er like god som utvikleren gjør. Det som til syvende og sist betyr noe er imidlertid ikke hvor nyskapende spillet er, men hvor godt det fungerer. Å komme med en radikal spillidé er ikke vanskelig, men å komme med en slik idé som faktisk fungerer i praksis er langt verre. Med Perimeter har K-D Labs klart mesterstykket: Ikke bare har de laget et helt unikt spill, men de har laget et helt unikt spill som er morsomt å spille. Bravo.
Fargerik presentasjon
Grafikken i Perimeter er svært pen, og landskapene er laget på en slik måte at de virker myke og nesten organiske. Det er faktisk svært imponerende å se hvordan disse landskapene kan formes, omtrent som om de skulle vært laget av smør. Mange av landskapene er dessuten fulle av små detaljer, men på dette området ødelegges ofte følelsen av realisme ved at det ikke virker som disse detaljene passer inn i selve historien. Det virker rett og slett litt surrealistisk å kjempe mot fienden på en slagmark full av røde fjell formet som nisseluer eller champignon-formede platåer på et kart som egentlig minner mest av alt om en pizza. Noe stort problem er det imidlertid ikke, og det fører også til at spillet får et visuelt særpreg som gjør at det skiller seg ut fra mengden.
Utenom det dynamiske landskapet leverer Perimeter en rekke flotte spesialeffekter, og hvis du er midt inne i en omfattende kampsituasjon, kan du stole på at dette gjenspeiles i det fyrverkeriet du får se på skjermen. Alt dette krever naturligvis litt av maskinvaren, og Perimeter føler seg definitivt ikke komfortabel på eldre maskiner. Perimeter gjør en grei jobb på lydsiden også. Musikken minner på mange måter om det vi fant i eldre Command & Conquer-spill, og fungerer utmerket. Dessverre er det litt få temaer, og musikken kan bli ensformig hvis du spiller mye. Lydeffektene er ikke akkurat de mest fantasifulle vi har hørt, og skrur du av musikken blir det hele litt tamt, men de fungerer for så vidt greit.
Konklusjon
Perimeter er et krevende spill å sette seg inn i, og det nytter ikke å kjøpe det hvis du ikke har tid og tålmodighet å investere. Heldigvis er spillet verd denne investeringen, og selv om Codemasters trekker det litt langt ved å kalle Perimeter for "strategy gaming reborn", er det helt klart at dette spillet vil tilby strategifrelste spillere mange gode timer med underholdning. I tillegg er spillet et levende bevis på at det fremdeles er mulig å innovere i sanntidsstrategisjangeren, en sjanger som enda i stor grad er preget av de samme gameplay-elementene som Westwood Studios utviklet for Dune II, i 1992. I tillegg til det nyskapende gameplayet kommer spillet med flott presentasjon, og en spennende historie. Hvis du er mer enn gjennomsnittlig interessert i sanntidsstrategispill bør absolutt gå til anskaffelse av Perimeter.
