Kan du huske sist gang du virkelig måtte arbeide for å sette deg inn i et spill? De aller fleste spill nå for tiden starter med ett eller flere øvingsoppdrag som det er lurt å pløye gjennom for å lære særegenhetene til spillet, men disse tar stort sett ikke lange tiden, og mesteparten av det er plankekjøring uansett ("jaha, så jeg flytter kameraet ved å bevege musen mot kanten av skjermen?"). Slik er det ikke med Perimeter. På overflaten virker det riktignok som et normalt sanntidsstrategispill - du må bygge baser, samle inn ressurser (energi), bygge store hærer, og sende dem i kamp mot fiendens baser. Du finner imidlertid raskt ut at måten du må gjøre alt dette på er fullstendig annerledes det meste på markedet.
Spillet kommer også med en historie, naturligvis, og den er som følger: Etter at jordkloden har blitt ødelagt, må menneskeheten på tur ut i rommet for å finne nye steder å bo. De reiser ved hjelp av ni enorme mobile byer, og blir ledet av en rase som kalles "the spirits" - denne rasen har svært store kunnskaper om universet, og uten dem hadde nok ikke menneskene klart seg så lenge som de har gjort. Nå er det imidlertid problemer på vei, og menneskeheten splittes. Noen begynner å tvile på "the spirits" sine motivasjoner, andre er fast bestemt på å følge deres råd videre, mens atter andre ser ut til å ha helt egne ideer om hva som må gjøres. Krigen er snart et faktum, og du får oppleve den fra alle partenes ståsted.
Unikt gameplay
Å beskrive gameplayet i Perimeter er vanskelig. Det er rett og slett ikke lett å vite hvor en skal begynne. Det mest naturlige er kanskje å starte ved å ta for oss den grunnleggende ressursen i spillet; energi. Energi får du ved å bygge energitårn rundt om på landskapet, men disse tårnene kan ikke bygges hvor som helst. Som alt annet i spillet krever de flatt land under seg, og flatt land er mangelvare i Perimeters verden. Skal du bygge noe som helst må landskapet flates ut først, og det gjør du enkelt og greit ved å "male" de delene av landskapet du vil flate ut, og så gjør arbeider-robotene dine resten. Det å forme terrenget etter dine behov spiller en viktig rolle i gameplayet i Perimeter, og i tillegg til å flate ut land er det mulig å grave store grøfter for å forsinke eller hindre fiendens fremmarsj.
For at energitårn skal være nyttige må de imidlertid bygges slik at de er innenfor radiusen til et annet energitårn, eller en energisender. Hvis disse kriteriene ikke oppfylles, vil tårnene slutte å produsere strøm, og fienden vil kunne integrere dem i hans energinett. Energi brukes til alt; å flate ut land, bygge enheter, bygge bygninger, oppgradere bygninger og reparere bygninger. Det er spillets eneste ressurs, og uten energi er du praktisk talt forsvarsløs. Energitårnene har forøvrig også et annet og relativt viktig bruksområde: De kan også generere et energiskjold. Når du aktiverer energiskjoldet til et slikt tårn vil praktisk talt ingen ting kunne trenge gjennom, og det som måtte prøve seg vil møte en smertefull og varm skjebne. Du kan aktivere skjoldgeneratorer individuelt eller alle samtidig, alt etter hva du har behov for. Dette energiskjoldet sluker imidlertid energi, og kan ikke være aktivert lengre enn nødvendig.
