Sniktitt

StarCraft II: Legacy of the Void - Whispers of Oblivion

Perfekt for de som lengter etter mer StarCraft

Vi har sett på Blizzards ventepølse i forkant av Legacy of the Void.

Blizzard Entertainment

Forhåndsbestilling av den siste utvidelsen til StarCraft II åpnet den 15. juli, og alle som bestiller får en smakebit på det som skal komme. Vi har testet prologkapitlet Whispers of Oblivion, flerspillermodusen med nye enheter og en helt ny måte å samarbeide med en kamerat.

Mørke krefter truer universet

Whispers of Oblivion er en liten kampanje på tre oppdrag, der Protoss-templaren Zeratul stiller som hovedperson. Historien fortsetter der kampanjen i Heart of the Swarm sluttet: Du skal lete etter en måte å stoppe den onde Amon fra å utslette det meste som går og kryper i det kjente universet.

Zeratul's Protoss-hær kremerer romvesner i kjent stil.

I de tre oppdragene får du muligheten til å kjempe mot de insektaktige Zerg-troppene til Kerrigan, menneskerasen Terran og en fiendtlig Protoss-fraksjon, med skumle svarte og røde farger så det ikke skal være noen tvil om hvem som er snille og hvem som er slemme.

Oppdragene i kampanjen er bygget opp i kjent StarCraft-stil, med et tidsbegrenset oppdrag, et oppdrag hvor du må være kreativ for å samle ressurser, og et «dungeoncrawler»-oppdrag der du får styre heltefiguren Zeratul og kan velge mellom å snike deg rundt fiender eller sloss deg frem til målet ditt. Det er gøyale oppdrag, og til dels utfordrende på den hardeste vanskelighetsgraden. Litt skuffende er det dog at man ikke får leke seg med de nye Protoss-krigerne som kommer med utgivelsen – man må ta til takke med de vanlige enhetene fra den første versjonen av StarCraft II.

Historien går ikke mye fremover i denne lille prologen, som føles mer som en digresjon enn et steg videre mot den episke avslutningen på fortellingen om Jim Raynor, Sarah Kerrigan og Zeratul som startet i det første StarCraft-spillet for 17 år siden. Det eneste hintet vi får om fortsettelsen av historien når hele spillet slippes er en tåkete formaning om å jakte på «The Keystone» som skal "lede veien til håp".

Verdt å notere seg er også at hovedkarakterene i spillet har falt rett inn i de samme rollene de hadde i starten av det første kapitlet av StarCraft II: Wings of Liberty. Raynor er militant kommandør sin gjeng rompirater med idealistiske motiver, Kerrigan har gått i sirkel og er tilbake i sin hatefulle destruktive kampanje for å ødelegge The Dominion, Terranenes politiske overmakt, og Zeratul lusker i skyggene på jakt etter profetier som alltid.

Det blir spennende å se om det siste kapitlet vil runde av fortellingen på en moralsk tilfredsstillende måte, eller som en George R.R Martinsk dystopi der historien er dømt til å gjenta seg og ingen får det de vil ha.

Nye tropper – like stressende som alltid

Med på kjøpet får du også tilgang til flerspillermodusen i spillet, og de seks nye krigerene som er introdusert. Terran-rasen får et kjøretøy som spesialiserer seg på å skyte mens det kjører og et romskip som kan skyte ned andre romskip eller gå inn i en modus der det ikke lenger kan bevege seg, men skyter bakketropper med stor slagkraft. Zergene får mulighet til å videreutvikle sine Roach-tropper til en variant med lengre rekkevidde, og den ikoniske Lurkeren fra StarCraft: Brood War er tilbake. Protossene får en ny bakkeenhet med forsinket teleporteringsevne, og Disruptor som eksploderer inn i fiendene.

De nye troppene i Legacy of the Void. Cyclone, Ravager, Adept, Liberator, Lurker og Disruptor.

De nye troppene gir nytt liv til flerspillermodusen i StarCraft II, som er et av de mest krevende kompetetive spillende du kan få tak i på det mekaniske planet. Undertegnede blir svett på ryggen og får krampe i hendene etter et par tre runder over nett, men gøy er det fortsatt.

Farten i spillet har gått kraftig opp i Legacy of the Void, i hovedsak fordi man nå starter spillet med dobbelt antall arbeidere som samler ressurser og lager bygninger. Dette gjør at man mye raskere får startet på hovedstrategien sin, og gjør det desto viktigere å speide motstanderens base så raskt som mulig for å forhindre "all-in"-strategier. I tillegg er nå makro-mekanikkene M.U.L.E's og Chronoboost borte fra spillet, mens Zergenes larve-avling er blitt automatisert. Disse to endringene kan tyde på en forflytning fra fokus på makro-spill til et fokus på troppeforflytninger og strategi, en retning som blir enda tydeligere meislet ut av de seks nye troppene som alle i stor grad krever mye oppmerksomhet fra spillerene i kamper.

En uheldig følge av dette er at StarCraft II: Legacy of the Void er blitt utrolig vanskelig å komme inn i, og jeg tviler på at en enda høyere inngangsterskel for å starte med spillet er ønskelig i det store og det hele.

StarCraft II som e-sport har gått kraftig ned som følge av polulariteten til andre spill som League of Legends, Counter-Strike: GO og Hearthstone. Kanskje er disse endringene Blizzards forsøk på å gjøre spillet til et mer interessant tilskuerspill, da de første fem minuttene hvor hver spiller stort sett bare bygger arbeidere og infrastruktur til nå har vært nokså uinteressante å se på.

Zeratul i et av sine mindre snikende, skyggekrypende øyeblikk.

Alt i alt får jeg følelsen av at Blizzard har bestemt seg for å skape den rake motsetningen av gigantsuksessen Hearthstone – et fantastisk raffinert konkurransespill med mulighet for uendelig forbedring av spillerenes egenskaper, men så lite innbydende for den bedagelige mobilspillgenerasjonen som overhodet mulig.

To hoder er bedre enn ett

En spennende funksjon i det siste kapitlet av StarCraft II er flerspillermodusen Archon. Du slår deg sammen med en god venn og spiller en én mot én-kamp der dere deler kontrollen over bygninger og troppeforflytninger. Hvordan dere ønsker å fordele ansvaret er helt opp til hver og én, så det lønner seg å være samkjørt.

Denne modusen var utrolig gøy å teste, og åpner for mekaniske bragder som ville være tilnærmet umulig med bare én person bak stikka. Det drar inn et nytt sosialt aspekt til én mot én-modusen, som tidligere har vært en ganske ensom affære, og jeg tror det kan bidra til å holde på spillere mye lenger enn den vanlige rangerte modusen har klart i de to foregående versjonene av spillet.

Alt i alt er det en solid pakke du får med på kjøpet om du ønsker å forhåndsbestille Legacy of the Void, som kan anbefales om du lider av StarCraft-abstinenser i påvente av den endelige slippdatoen.

Blizzard har allerede begynt å tenke på neste spill.
De sier de vil vurdere å lage Warcraft IV »

Siste fra forsiden