Treyarch har gjort et par dristige trekk til årets versjon av Call of Duty, et par ting som aldri har skjedd før i spillserien
Det ene er at de totalt har sløyfet historie- og enspillerdelen fra serien. Det finnes ingen kampanje du kan spille igjennom slik som tidligere. Personlig kjenner jeg flere som utelukkende spiller Call of Duty for historien sin del, så jeg er spent på hvordan dette tas imot.
Blackout, Battle Royale-modusen, er den andre nye, store tingen i årets spill. Og da er det vel naturlig å ta for seg nettopp denne først.
Intenst og spennende
MINI-ANMELDELSE: Andreas Bjørnbekk
Det trenger kanskje ikke å sies at Black Ops 4 er noe ganske så annerledes enn de forrige spillene i serien, for mangelen på en enspillerkampanje og en helt ny Battle Royale-modus utgjør faktisk ganske store forskjeller. Heldigvis har det ikke gjort så mye at jeg ikke får spille noen timer alene, noe jeg mener nettopp Blackout-modusen skal ha mye av æren for.
Etter å ha spilt både Battle Royale- og Zombie-slag sammen med kollegaer Gøran og Espen er det ikke vanskelig å si at Black Ops 4 tilbyr mye moro og spenning. Zombie-modusen bød på tilsynelatende flere utfordringer og spennende omgivelser enn tidligere, men det er definitivt Blackout som tar kaka. Å endelig kunne spille et polert Battle Royal-spill på konsoll – i 60 bilder i sekundet på PlayStation 4 Pro – var noe helt spesielt, og noe jeg tror kan gi både PUBG og Fortnite, men kanskje aller mest førstnevnte, hard konkurranse fremover.
Skytefølelsen er som alltid på plass, og selv om jeg ikke synes den ordinære flerspillerdelen tilbød noe jeg ikke kunne få andre steder, var det Blackout- og Zombie-kampene som satt igjen som høydepunktene fra spillet. Spørsmålet er om Black Ops 4 kan tilby nok innhold i lengden til å holde på – og lokke nye – spillere når prisen på basis-produktet tross alt nå har bikket 600kr-merket.
Battle Royale-spill har vi hatt en stund, men det var ikke før PlayerUnknowns Battlegrounds og Fortnite at det tok av. Spesielt Fortnite har vokst over alle mulige proposjoner, og «alle» spiller det om dagen. Til tross for at Call of Duty-spillene har vært markedsledenede og størst når det kommer til online skytespill, så var de altså ikke på ballen her, og det er først i årets spill at de har implementert en slik modus.
Og det har de lykkes godt med. I Blackout har de laget en Battle Royale-modus jeg mistenker kommer til å stjele spillere i hvert fall fra PUBG, og kanskje også Fortnite. Grunnoppskriften er kjent, der du slippes ned på en landmasse sammen med 87 andre spillere. Så starter jakten på våpen, rustning og andre gjenstander og kampen for å stå igjen som sistemann er i gang.
Kartet kjennes hakket mindre ut enn andre spill i sjangeren, men det er variert og har mange morsomme områder å utforske. Her finner du trange ganger under bakken, åpne sletter og mye ulike bygninger og byområder å snike deg rundt i. Det er nikk til flere kjente steder fra spillserien, men jeg liker spesielt godt området kalt «Asylum». Her finner du zombier, et kult lydspor og masse gode våpen, hvis du tør å risikere å møte zombier.
Våpenutvalget er stort og variert, og du finner gode alternativer både for nær- og langdistanse. Inventarsystemet er litt kronglete å bli vant til, men når du først får det i fingerene fungerer det greit. Det eneste jeg har å utsette på dette er måten man roter gjennom andre spilleres utstyr på. Dette er ofte veldig risikabelt, da man låser seg litt fast til inventaret, og dermed er åpen for angrep, skulle det komme noen.
Utover dette er hver eneste kamp unik. Noen ganger kan jeg løpe i fem minutter uten å møte noen, andre ganger dør jeg etter 15 sekunder på bakken. Det er intenst og spennende å spille Blackout. Det å løpe fra hus til hus, lytte et fotspor, høre skudd både østover og vestover, og vurdere om det er verdt å løpe over gressletten, i frykt for at det ligger en med snikskytterifle på bakketoppen er rett og slett innmari moro. Jeg blir ikke lei av Blackout, selv om jeg må ta pause etter en stund, slik at jeg husker å puste, og får senket skuldrene fra tid til annen.
Og nå, over til noe helt annet
Hvis du, som meg, skulle trenge en pause fra de intense kampene i Blackout så er spillmodusen Zombies verdt å sjekke ut. Dette er den delen av Black Ops 4 som skiller seg mest ut fra resten av spillet, og som i så måte også gir et avbrekk fra det du normalt sett gjør.
Jeg har ikke veldig mye erfaring fra denne modusen tidligere, da den aldri helt har greid å fange interessen min, men denne gangen er jeg imponert. Kartdesignet er utrolig bra, med stor variasjon, masse å utforske og mange hemmeligheter å låse opp. Skytingen er god, med både vanlige og overnaturlige våpen, og tempoet i spillet er godt balansert.
Du samler opp valuta du bruker for å låse opp dører, skaffe deg våpen, bygge barikader eller oppgradere våpen slik at de blir bedre, og gjør mer skade. Eliksirene er litt mer variert, men et par av de, blant annet den som teleporterer deg til et helt annet sted på kartet, er nyttig.
Du har også muligheten til å spille med datastyrte figurer, samt justere på både vanskelighetsgrad og hvor mye penger du starter med. Dermed kan man fritt spille alene, i eget tempo, og har muligheten til å utforske og lære kartene og alle kriker og kroker uten de aller største utfordringene. Zombies er skikkelig moro, spesielt hvis man spiller sammen med tre andre kjentfolk. Det er et godt avbrekk fra de andre delene av Black Ops 4, du har historie og områder å utforske, og det føles som en separat, unik del av spillet.
MINI-ANMELDELSE:Espen Jansen
Det flotte med Black Ops 4 er hvordan de ulike delene av spillet utfyller hverandre. Hver for seg ville jeg antagelig vegret meg for å komme tilbake til opplevelsen over tid, men siden det er tre såpass forskjellige opplevelser å leke seg med her, er det alltid noe å gjøre.
Vil jeg ha noe kjapt og actionfylt, tar jeg en runde «Control», «Heist» eller «Kill Confirmed» i flerspillerdelen; ønsker jeg bryne meg mot fiender som ikke skyter tilbake og merkelige gåter, kaster jeg meg over zombiemodusen; og lengter jeg etter noe spennende og adrenalinfylt, gir jeg meg i kast med Battle Royale-biten av spillet.
Ingen av disse bestanddelene er feilfrie i og for seg selv, men de holder jevnt over høy kvalitet, og takket være interessante utfordringer og solid våpenfølelse, er det også engasjerende og behagelig å spille.
Dette kommer kanskje best fram i Blackout: Undertegnede har lenge hatt til gode å falle pladask for Battle Royale-sjangeren, men Blackout har allerede rukket å bli en personlig favoritt – det er bare så utrolig polert og godt satt sammen. Dette er noe jeg ser for meg at jeg kan komme til å bruke mye tid på, og det har jeg ikke sagt om en modus i Call of Duty siden seriens storhetstid (som for meg strekker seg fra Modern Warfare til det første Black Ops).
Overraskende nok er det likevel, både med Blackout og Zombies, den vanlige flerspillerdelen jeg definitivt har spilt mest så langt i Black Ops 4. Det er her du velger en av ti spesialister, du kan lage dine egne utstyrspakker, tilpasset spillestil eller behov, og du matches med 10-12 andre spillere i en rekke ulike spillmodi.
Nytt av året, og kanskje den jeg liker aller best, er «Control». Her er det to lag mot hverandre, der den ene siden skal forsvare to punkter på kartet, mens den andre skal prøve å ta disse. Når et punkt først er tatt er det permanent, og hvis begge tas er runden over.
I tillegg til dette har hvert lag begrenset med liv, så du kan ikke løpe hodeløst inn i enhver kamp. Disse kampene er ofte intense, de bølger veldig og det er alltid en morsom balanse mellom å forsvare et punkt med alle, eller to punkt med færre folk på hvert punkt. «Control» fungerer bra på de aller fleste kartene, men jeg har et par personlige favoritter jeg liker veldig godt. Det kan være fordi jeg ofte spiller best på disse, men jeg liker i hvert fall «Icebreaker», med variasjonen mellom de trange ubåt-gangene og åpne sletter veldig godt, samt «Arsenal», et morsomt kart med mange ulike veier å gå. I tillegg til dette dette er det alt fra jungel- til bykart, og du finner noe for enhver smak.
På de aller fleste kartene kan du også spille alle de vanlige spillmodiene som Team Deathmatch, Free for All, Hardpoint og en rekke andre ulike varianter. Jeg har hatt svært lite problemer med servere, men som forventet den første tiden så er «matchmakingen» ikke 100 % på plass enda. Det er litt for stor forskjell på nivået til folk man havner med og mot til tider, og visse sammensetninger fungerer dårlig, og gir veldig ensidige kamper. Men i det store og hele så har det tekniske fungert svært godt så langt.
Spillet kjører også meget bra, selv om min gamle, vanlige PlayStation 4 begynner å bli litt sliten. Lastetidene er korte, og det er sjeldent jeg opplever store dropp i ytelse og bildeoppdatering. Grafisk er ikke Black Ops 4 det mest imponerende spillet som er laget, men det fungerer meget godt til det spillet sikter seg mot å være. Du får god og nødvendig informasjon når du vil ha det, og lyddesignet i spillet er det lite å utsette på. Musikken er ikke videre imponerende, men lydeffektene er meget bra.
En ny mekanikk i årets spill er at helsen din ikke regenererer automatisk. Du har i stedet en aktiv egenskap med «cooldown». Litt uvant i starten, men jeg liker endringen veldig godt. Du har litt mer kontroll på hva fienden gjør, og det skaper en morsom dynamikk mellom agressiv og defensiv spilling. De mange egenskapene til spesialistene krydrer flerspilleren på en god måte, selv om ikke alle er like spennende. I visse moduser kommer heller ikke disse evnene til spesielt god nytte, da spillmåten ikke passer helt sammen med egenskapene og tiden det tar å få de, men totalt sett så liker jeg klassene veldig godt.
Når jeg sa at Treyarch har sløyfet historien, så er det en sannhet med modifikasjoner. Spillets opplæringsdel, der man blir kjent med de ulike spesialistene og spillmodusene, har en form for historie. Den er ikke spesielt god, den er ganske vrien å følge, og i mine øyne kunne utviklerne like gjerne sløyfet hele greia. Det samme kan for så vidt også sies om opplæringsdelen, som er altfor treg og metodisk. Den er grundig og tar for seg mye, men det går for sakte, og etter en runde er det rett og slett kjedelig å hoppe på neste spesialist.
Konklusjon
Det at Treyarch valgte å kutte enspillerdelen fra Call of Duty var et spennende valg, og et jeg synes de har lykkes bra med. Det mangler overhodet ikke på innhold i Black Ops 4, og totalt sett så kjennes dette ut som et mer fokusert og rendyrket Call of Duty-spill, noe det også er. Flerspilleren er bedre, mer underholdende, og flyter bedre enn den har gjort på veldig lenge.
Endringen av hvordan helsesystemet fungerer, tempoet i alle spillets moduser, og hvor fort kampene skifter og endrer seg er balansert på en nydelig måte. Jeg kan nesten ikke huske sist jeg hadde det så moro i flerspillerdel i et Call of Duty-spill. Og deres første forsøk på Battle Royale med Blackout kan jeg ikke tenke meg at blir noe annet enn en suksess for spillet og serien, da denne er solid, vellaget og utrolig morsom.
Modige valg gir godt resultat for Treyarch og Activison med Call of Duty: Black Ops 4, det beste spillet i serien på veldig lenge.
