I sci-fi-spillet Pariah trer en inn i Jack Masons sko. Han er en lege som strander på en opprørsk planet, og oppdraget ditt blir i første omgang å finne en ukjent skjønnhet ved navn Karina. Hun er smittet med en ekstremt farlig sykdom, og for å hindre at den sprer seg er det viktig at du finner henne før opprørerne på planeten får fatt i henne. Selvfølgelig kryr planeten av opprørsbander som du må komme deg forbi, men du har også selvfølgelig et heftig arsenal med våpen som du kan bruke i jakten på Karina.
Uetisk lege?
En lege med et heftig arsenal sa du? Noen som syns det høres litt ulogisk ut? Det er tydelig at lege-eden har blitt avskaffet i fremtiden, der heller ikke de som er satt til å redde liv tydeligvis har noen skrupler med å drepe sine motstandere. Uansett hvor ulogisk det virker at legen Jack Mason bugner av muskler, har kastet legefrakken til fordel for mer Ramboaktige gevanter og plafrer løs på alt som rører seg, tegner det til å bli god, gammeldags shoot-them-up-action av Pariah.
Selvfølgelig har spillet noen særegenheter som skal skille det fra konkurrenter på markedet. I første rekke er det faktisk ganske positivt å spille en figur som har peiling på medisin. Om en ikke akkurat bruker dette til fordel for andre, har en muligheten til å helbrede seg selv. Derfor har spilleren mulighet for å få mer helse bortimot når som helst i spillet ved å helbrede seg selv.
Våpenoppgraderinger
Et annet litt originalt moment er muligheten en har til å oppgradere våpnene en drasser med seg. Ved å samle våpenoppgraderinger blir det både lettere å sikte, skyte fort og lenger. Våpenoppgraderingene er også kompatible med alle våpnene i arsenalet, så det er fullt mulig å velge om en vil oppgradere plasmageværet eller granatkasteren, alt etter som hvilket våpen en syns er kulest.
I deler av spillet vil det være nødvendig å mestre forskjellige kjøretøyer. Vi fikk prøve en liten strandbuggy-lignende bil som var utrolig vanskelig å manøvrere, men spilleren må også mestre andre landbaserte kjøretøyer. Etterhvert som historien i spillet utvikler seg vil en også måtte bruke kjøretøy for mer enn en person, der en skal være skytter mens en annen må styre.
Heftig fysikk
Ellers er spillet bygget rundt en skikkelig heftig fysikkmotor. Pariah kjører på en oppdatert versjon av Unreal Tournament-motoren, og det er særlig i fysikkendene mye er fikset på. Det aller meste blir påvirket av å bli skutt på, og med litt tålmodighet kan en faktisk skyte i stykker murvegger og søyler. En litt stilig måte å teste fysikken på er muligheten for først å skyte et lite hull i en bensintønne, for så å antenne bensinen som siver ut. Dermed kan en lage spor av bensin som lunter til bensintønnene. Hvis de da står under en plattform eller bygning, kan en regne med at plattformen raser sammen, og dermed tar man kjapt knekken på et dusin fiender på en gang.
Grafikken i spillet er også rimelig pen. Teksturene er fine, lyssettingen likeså, mens vanneffektene var en smule kjedelige. Vannet ser mer ut som tåke enn væske, men vi fikk kun prøve en uferdig versjon av spillet, så dette kan godt mulig være rettet opp i den endelige versjonen.
Lydbildet var helt ok. Selve lydeffektene fungerer helt fint i spillet, og musikken er egentlig forstemmende normal. Noen vil gjerne bli skuffet av dette, siden det tross alt er Myst-komponisten Tim Larkin som står for musikken. Muligheten er likevel tilstede for at det vil skje forbedringer også på denne fronten frem mot lanseringen av spillet.
En viktig funksjon i spillet som ikke var klar i den foreløpige versjonen vi testet, var spilleditoren. Denne skal ifølge de som har prøvd den være særdeles kraftig og lett å bruke, og spilleren får mulighet til rimelig enkelt og intuitivt å lage sine egne brett til spillet. Spilleren skal kunne ”hoppe inn” i brettet når som helst for å prøvespille brettet mens en lager det. Dermed er det lett å se hva som fungerer og ikke fungerer uten å måtte rendre brettene hver gang.
Konklusjon
Pariah er ikke et spesielt originalt spill, men kan kanskje klare å skille seg ut fra hopen av førstepersons skytespill som blir sluppet i løpet av våren. Fysikkmotoren og grafikken taler til spillets fordel, likeså gjør en historie som etter hvert utvikler seg i flere spennende retninger. Spillet har også en del spennende spillelementer slik som våpenoppgraderingene og muligheten for å helbrede seg selv. Disse trekker selvfølgelig opp helhetsinntrykket, og gjør at spillet kan klare å hevde seg i en ellers overbefolket sjanger. Alt i alt blir det spennende å se hvordan spillet blir i sin endelige utgave som er planlagt sluppet i begynnelsen av mai.
