Anmeldelse

Pac 'n Roll

En storkjeftet gul tjukkas av et matvrak er faktisk god underholdning. Tro det eller ei.

Pac-Man er tilbake. Denne gangen ruller han, noe som er midt i blinken for den personifiserte ballen han er. Bakgrunnshistorien er kort og grei. Du skal bekjempe Golvis, et mektig spøkelse fra det ytre rom. Pac-Man er naturligvis den eneste som kan ta opp kampen, og han får hjelp av en vakker liten fe. Eventyret som utfolder seg er i 3D og spenner over seks omfattende verdener. Pac ’n Roll er en tittel som minner spillveteraner på hvor deres kjærlighet for interaktiv underholdning startet.

Rolig start
Alle som kjenner Pac-Man vet hva han elsker over alt annet: Spise små gule ”sukkertøy” (pac-kuler) som ligger spredt rundt i landskapet. I starten av spillet er dette stort sett beholdningen, parallelt med at du får nyttige tips fra din lille fe. Utfordringene kommer imidlertid tidsnok, både i form av manøvrering og fiender. Fiendene er gamle kjente. Vi snakker spøkelser her, søte men småonde spøkelser. Videre skal du ikke bli sjokkert om selveste Golvis dukker opp med jevne mellomrom. Du får med andre ord nok å henge fingrene i.

Spillet er delt opp i tre deler. Kampanjemodusen er den du treffer på først. Her kjører du igjennom seks verdener som hver og en inneholder opptil fem brett. Det er her du får servert den dramatiske historien, og selvsagt den episke kampen mot bananhuet Golvis. Dessverre er denne delen over litt for raskt, men da har du andre ting å ta deg til. På hvert brett kan du ta tidsutfordringer, slik som vi finner i et hvert bilspill. Her går selvsagt alt på tid, og som i blant annet Burnout-serien kan du ta medaljer (kroner) av edelt metall om du ruller raskt nok. Til slutt har du utfordringsmodusen. Denne modusen er også tilgjengelig på samtlige brett, men den må til gjengjeld låses opp i kampanjemodusen. I utfordringsmodusen får du, som navnet antyder, utfordringer av ymse slag. Enten må du spise et visst antall spøkelser, pac-kuler eller utføre andre små delmål. Du kan skaffe deg en gullkrone på alle brettene i spillet uansett modus. Dette gjør du ganske enkelt ved å klare målene som er stipulert før start.

Herlige kontroller
Kontrollene i Pac ’n Roll er noen av de beste på Nintendo DS siden den ble sluppet. Alt av bevegelser styres via den trykkfølsomme skjermen med DS-pennen. På denne skjermen ser du Pac-Mans herlige og blide fjes (det vil si hans kropp). Du bruker ganske enkelt pennen på ham for at han skal rulle rundt på de ulike brettene. Forholdet mellom dine bevegelser og den på skjermen virker uhyre presis, spillet føles dermed svært interaktivt. Du kan også forandre på kameravinkelen med piltastene. På den måten kan du alltid se hvor villstyringen Pac-Man er på vei.

Brettene varierer i kvalitet, men de fleste er gode nok til å engasjere deg som Pac-Mans herre. Noen brett sto ut fra mengden: Du får enkelte ganger en herlig fartsfølelse når vår gule venn suser nedover bratte bakker og rutsjebaner. Tankene mine gikk stundom tilbake til Sonic, SEGAs blå pinnsvin. Fart og manøvrering er ofte nøkkelen til suksess for i Pac ’n Roll.

Fiendene Pac-Man møter på er spøkelser som blir oppmerksom på deg når du er i umiddelbar nærhet. Kommer de borti deg, vil du bli forsøkt fanget. Da må du trykke febrilsk på bildet av spøkelse i den nederste skjermen, og er du rask slipper du unna med skrekken og litt mindre liv. Skal du bli kvitt dine skumle rivaler for godt må det sterkere lut til. Akkurat som en gjennomsnittlig bikkje spiser Pac-Man stort sett alt. Om han finner en såkalt ”kraftpille” blir også spøkelsene den beste gourmetmat. Da blir de nemlig blå og spiselige i en kort periode, vær rask om du vil bygge opp kombinasjoner i spøkelsesslukingen. Mister du livet er det tilbake til et av mange sjekkpunkter, du slipper dermed å spille unødvendig store seksjoner om igjen.

Fugl og fisk
Pac-Man må nå høyt og lavt på brettene, og som gamlinger flest trenger han hjelpemidler for å stå distansen ut. Han kan ta på seg en stilig ridderhjelm. Med den kan han synke ned i vanngraver og får økt beskyttelse mot diverse trusler. Eventuelt kan vår gule kompis ikle seg en grønn lue med vinger. Denne sørger for luftige svev til steder som ellers ville vært umulig å nå. Disse hattene ligger spredt rundt på brettene i form av sjokolader. Vil du tilbake til å være ”naken”, er det bare å ta seg en utplassert Pac-sjokolade som sørger for at hatten forsvinner. Pac-Man må også passe på å spise frukt og annet snacks hvis han mister helse. Dessuten kan han finne ekstraliv og juveler. Juvelen gir i sin tur tilgang til bonusverdener og andre utfordringer (blant annet det originale Pac-Man-spillet).

Grafisk er Pac ’n Roll enkelt men stilfullt. De ulike verdenene kommer i en fin innpakning, selv om Golvis UFO er litt i overkant psykedelisk. Pac-Man imponerer med god fysikk i forhold til sine omgivelser, han er som en liten kule i en god gammeldags pinball-maskin. Lyden begrenser seg til et litt uengasjerende lydspor og diverse effektlyder i menyene og på brettene når du spiller. Du får også oppleve noe som høres ut som japanske strofer under historiefortellingene, men de er ikke mye å bli klok av.

Konklusjon
Pac ’n Roll er nesten grunn nok alene til å vurdere et innkjøp av Nintendo DS. Måten du kontrollerer Pac-Man på er glimrende, og brettene er spennende og tidvis utfordrende. Spillet passer godt både for korte økter og lengre eventyr, i så måte er det perfekt for den håndholdte plattformen. Får du først øye på vår gule venn med sitt innbydende smil, ja da sier du neppe nei takk til en omgang. Hovedproblemet er varigheten. Har du gjort alt som kan gjøres er det lite trolig at du vil plukke spillet opp igjen med det første. Sørg uansett for å ha et veltrent håndledd om du vil teste Pac ’n Roll, hvis ikke kan dette spillet bli en selsom opplevelse for din foretrukne hånd.

Siste fra forsiden