Så var det dette kameraet da
Er det en ting vi aldri blir lei av i en anmeldelse av et plattformspill, så er det å kritisere kameraet. Pac-Man World 2 er dessverre et av de spillene hvor jeg har bannet mest og blitt direkte irritert over den til tider latterlige kameraføringen. Det er ikke alltid du har mulighet til å justere kameraet selv, noe som gjør at du pent må leve med den kameraføringen som spillet velger for deg. Når denne kameraføringen tilfeldigvis er plassert bak et stakkars tre eller noe lignende når du skal gjøre et hopp over en skummel avgrunn, så banner du forholdsvis høyt og forbanner de som skrev koden for dette. Kameraføringen virker som en ting som aldri ble helt som de skulle ønske i dette spillet, men at de uansett valgte å få det publisert før pengene tok slutt. Vi får håpe at fremtidige plattformere fra Namco eller andre ikke gjør samme feilen, da dette utelukkende var den mest ødeleggende faktoren for spillet.
En annen ting som kan være irriterende er at det ikke alltid er så lett å vite hvor et enkelt brett slutter. Du beiner avgårde for å lete etter en spesifikk ting og før du vet ordet av det, har du gått litt for langt og kommet i mål på det gitte brettet. Deretter er det bare å prøve en gang til dersom du er opphengt i å ha 100% status på de ulike brettene. Dette ble en del bedre etterhvert som spillet utviklet seg, men i starten var dette noe som var ganske irriterende. Det er dessverre sørgelig lite variasjon når det gjelder fiendetypene som befinner seg på et gitt brett. Det begrenser seg stort sett til en eller to forskjellige fiender, noe som fort gjør ting litt vel ensformige. Det hadde ikke vært dumt med litt mer variasjon, men vi får bare håpe at noen sørger for å inkludere et par ekstra onde skapninger til Pac-Man World 3.
De ulike småproblemene og det faktumet at jeg ikke helt klarer å se hva nytt Pac-Man World 2 tilbyr, gjør at jeg ikke helt klarer å bli noen stor fan av dette spillet. Det er et helt kurant plattformspill, men det er dessverre heller ikke noe mer. Musikken er noe av det mer ensformige og kjedelige jeg har hørt i en plattformer, selv om de sjelden pleier å være helt store på den fronten. Dersom du har gode planer om å sette spillet på pause, slå for all del av lyden - med mindre du har gode planer om å bli gal i hodet før du når dine første 70 år. Kvaliteten på spillet er helt grei, men foreløpig er det nok dessverre for mange andre gode spill i denne sjangeren til at Pac-Man World 2 når helt opp som en anbefaling.
Heldigvis er imidlertid ikke helt tomt for lyspunkt i dette spillet, mange av vriene de har gjort fungerer ganske godt. I flere av brettene er det egne minispill i form av klassiske pacman- labyrinter hvor målet er å samle sammen alle de gule prikkene mens 4 spøkelser jakter på deg. Alle de orginale Pac-Man-klassikere er tilgjenglig i emulerte eller tilpassede former, noe som absolutt drar opp verdien på denne spillpakken totalt sett. De gamle versjonene virker nøyaktige og gode, så dersom du har savnet å spille den gode, gamle orginale Pac-Man på dagens konsoller bør du virkelig ta en titt på dette. Så får du heller ta med deg plattformspillet som en ren bonus.
Konklusjon
Spillet revolusjonerer dessverre ikke plattformsjangeren og vil nok neppe bli nevnt som et eksempel på et godt spill innenfor denne sjangeren på et senere tidspunkt. Det er flere lyspunkter underveis, men brettene blir litt for ensformige og statiske i gjennomgangen til at det skal bli like underholdene som tilsvarende titler. En ekstra liten gulrot er selvfølgelig at de har valgt å inkludere versjoner av orginalspillene i selve pakken. Her er det mangfoldige timer med mimring og spillbarhet gjemt, men det bør kanskje være et lite varsko når dette blir dratt fram som en av grunnene til å gå til innkjøp av spillet. Pac-Man World 2 er et helt kurant plattformspill, men blir nok dessverre aldri noe mer.
