Oppgaverelatert kluss
Den tredje modusen dreier seg i praksis om noe av det samme som "imponering av kvinnfolk"-modusen. Her er det et hav av ulike småoppgaver som skal løses, og disse er skarpt atskilt fra hverandre. Hver oppgave kan være over på 20 sekunder, og vellykket gjennomføring låser opp ulike elementer i spillet. Her er det mye å samle sammen for en person med samlemani, men det er en smule begrenset hvor spennende det er å låse opp remix på remix av de kjente OutRun-sangene. Oppgaveeksempler er å stille opp bilen i breisladd foran ulike historiske monumenter, gjennomføre en banebit på en gitt tid eller et av de andre fantasifulle tiltakene utviklerene garantert har moret seg med på sene kvelder.
Fjerde og siste aktuelle modus er flerspillerfristelsen. OutRun 2 støtter nettspilling via Xbox Live, akkurat som arkadeversjonen på markedet støtter lokal flerspiller. Valgmulighetene er dessverre noe begrensede når det kommer til innstillinger, og det er ikke alltid helt trivielt å finne et passende nettverksspill. Man girer seg imidlertid stadig mer opp til løpsstart, og stemningen stiger i takt med at motorlyden fyller høyttalerene i stadig større grad. Her begynner varselslampene å lyse i skinnende røde farger, og det lokale kontoret for forsvunnede skjermbilder kobles inn. Det som tidligere har sust unna i en tilnærmet plettfri presentasjon av et spill, lider av drastisk bildetap og plagsom hakking. I det skjermen fylles opp av litt flere spillere enn vanlig, detter grafen for bilder i sekundet gjennom gulvet og politiet kobles inn i det mystiske drapet av naboen i etasjen under.
Monoton moro
Skuffet over at flerspillerbiten ikke helt svarte til forhåpningene, som en oppfølger som dette burde ha krav på, durer man tilbake til enspillermodusene og kjører igjennom de samme landskapene. Igjen. De samme svingene, de samme breisladdene og de samme bilene som suser i mot deg i motgående kjørefelt. Igjen. OutRun-modusen er dessverre så ensformig at faren for å sovne bak rattet øker drastisk. Da er det heldigvis morsommere å forsøke å imponere kjæresten i setet ved siden av, eller kanskje gjøre et siste forsøk på å karre seg gjennom alle spesialoppgavene. Spenningen er dessverre ikke uendelig lang her heller, og etter hvert dabber det hele av. Du blir heller sittende og titte på den vakre grafikken, nynne litt med på gamle, kjente sanger og begynner å utforske hvor mye av løpet du egentlig kan klare i full breisladd.
Breisladdkonseptet er dessverre også ganske verdiløst. Det er mer overdrevent enn å spørre om det er noen som kan Fader Vår på et møte i Det Norske Misjonsforbund, og til tider totalt ubrukelig. Morsomt er det imidlertid de to første timene du spiller spillet, og det ser langt over snittet imponerende ut overfor tilskuere som ikke hadde noe mer fornuftig å gjøre enn å se deg spille. Det kan ha en viss nytte i veldig skarpe svinger, men i praksis er det minst like fornuftig å bare bremse forsiktig ned og kjøre smalt igjennom hele svingen. Musikken er et sammenserum av gamle og nye sanger, der det er tatt god høyde for å tilby opplåsbart materiale i form av remixer av de allerede eksisterende sangene. At du selv står for musikkvalget er helt ok, men det blir etter hvert en smule kjedelig å måtte gjøre det hver eneste gang. Få personer går til innkjøp av et spill kun for å spille det i den ene timen det tar å bli lei av de første sangene, og det burde ikke være nødvendig å pine de involverte mer enn hva det strengt tatt er behov for.
Konklusjon
OutRun 2 er absolutt en oppfølger til OutRun, men problemet er at verden og universet som helhet har klart å komme seg videre i løpet av de siste tyve årene. OutRun 2 befinner seg fortsatt på den samme veien som OutRun gjorde, og de burde nok ha tatt til venstre eller høyre for lenge siden. Spillet bærer så tydelig preg av å være et spill ment for arkadehallen at du like godt kan få folk til å legge penger på sparegrisen hjemme hver gang kjørelysten melder seg. Dessverre kommer du ikke til å få det store innskuddet på kontoen, dette er en oppfølger som godt kunne ha holdt seg til arkadehallene.
