Nok å velge i
I det hele tatt har spillet nok av spillmoduser å by på. Være seg det er raske kamper, grundig opplæring eller omfattende turneringer. Det byr til og med på spilling over Xbox Live om du er så heldig å ha det. Du burde dog ikke ha store forhåpningene til å finne noen å spille med over Xbox Live. Jeg har prøvd å søke til alle døgnets tider i flere uker uten å finne en eneste en. Litt trist egentlig, for det kunne vært ganske morsomt å få litt annen motstand enn CPU-styrte spillere. Heldigvis kan du jo fortsatt spille flerspiller hjemme i stua di sammen med vennene dine. Du kan spille med opptil fire spillere på en gang, alt etter som hvor mange venner du måtte ha så klart.
Selve volleyballspillingen i Outlaw Volleyball er ganske godt løst. Det er et mye sterkere volleyballspill enn hva for eksempel Dead or Alive Xtreme Volleyball (DoAX) var. For det første følger spillet for det meste virkelighetens regler bedre enn det gjorde. For det andre er kontrollene, og ikke minst kameraføringen, mye bedre. Her har du nemlig flere typer slag å velge i. Det er også lettere å sikte dit du vil at ballen skal havne. Hvilket slag du vil bruke er lett å velge med de forskjellige knappene. En for smash, en for mottak og en for opplegg. Å løpe og sikte gjør du med venstre styrestikke. Om du spiller godt nok får du innimellom muligheten til å dra av skikkelige supersmasher. Det gjør du ved å trykke inn den ene avtrekkeren. I det hele tatt et godt fungerende og gjennomtenkt kontrollsystem.
Helt normal volleyballvold
Om alt går deg imot på banen, det gjør jo det en gang i blant, kan du velge å banke livskiten ut av motstanderne dine. I likhet med Outlaw Golf vinner du slåssebonuser ved å spille bra. Disse kan du benytte deg av før serven er slått. I golfspillet var slåssingen av typen ekstremt simpel. Denne gangen har man beveget seg mer mot en stil lignende den vi finner i slåssespill. Du kan sparke, slå og gripe tak i motstanderen. Jeg for min del synes at slåssingen i golfspillet var bedre. Jeg trenger ikke avanserte spark og slag, dette er tross alt ikke et slåssespill. Det er der kun som et lite krydder på resten av spilleopplevelsen. Om du vinner en slåsskamp øker konsentrasjonen din mens motstanderens går ned. Konsentrasjonen forandrer seg fortløpende for de forskjellige spillerne, alt ettersom hvor godt de spiller.
Ooh, halvnakne damer
Outlaw Volleyball handler i likhet med DoAX mye om lettkledde polygoner. Dette er dataverdenens kjøttmarked, med halvnakne spillermodeller hvor enn du snur deg. Utviklerne legger heller ikke skjul på det. Sexy 3D-modeller pryder både cover til spillet og det meste av reklamemateriell. Modellene er også svært pent modellert, med gode detaljer og drøssevis med polygoner. Om det er minimalt påkledde indianerdamer eller barske, tatoverte muskelbunter er ett fett, modellene er nemlig særs godt laget. Selv om de gjerne kunne ha spart seg for latino-elskeren El Suave spradene rundt på banen ikledd fint lite annet enn en leopardtanga. Men det er kanskje bare meg. Banene du spiller på er også godt modellert. Teksturene er gode og sanden forandrer seg alt ettersom hvor mye du har løpt der eller ikke. Nettet beveger seg naturlig om du bommer litt på en serv eller roter til en smash slik at du setter ballen i det. Utover det er det ikke mye å si om grafikken. Det er tross alt bare fire spillere og banen du ser til enhver tid. Kampene foregår over en rekker forskjellige arenaer, alle med sin unike stil. Noen i fengsel, andre i slummen og så videre. Grafikken er for det meste god, men ikke bedre enn hva man burde forvente av et såpass nytt spill som dette. Det er heller ikke bedre enn andre spill i samme sjanger.
Helt greit rett og slett
Spillet flommer over av "whacky" kommentarer og verbale sleivspark. Det hele kunne blitt ganske pinlig. Heldigvis gjør tålelig overbevisende skuespillere sitt til at det ikke føles flaut. Det er også såpass mange av dem at de ikke blir gjentatt til det plagsomme. Ved siden av kommentarer fra spillere og kommentatorer er det ikke mye lyd å snakke om. Hvor mye kan du egentlig forvente av ett volleyballspill? Du har klasket fra ballen og det er i bunn og grunn det hele. Så klart hjelper det på stemningen med lydene fra omgivelsene og musikken. Man har nemlig valgt å gjøre som de fleste andre gjør om dagen; nemlig det å sette sammen et ganske rocka lydspor levert av ymse band. Vi slipper altså den plagsomme synthmusikken vi alltid fikk levert i eldre spill. Bandene man har valgt er relativt ukjente, men for det meste gode. Resultatet er et passe rocka lydspor, noe som passer spillet godt.
Konklusjon
Gode volleyballspill for konsoll vokser ikke på trær. Derfor er det alltid spennende når et nytt finner veien til butikkene. Noen ganger er det skuffende (les DoAX), andre ganger er det underholdene og morsomt. Outlaw Volleyball faller heldigvis i den siste kategorien. Under overflaten av syk humor, frekke kommentarer og lettkledde polygoner ligger nemlig et ganske så godt spill. Som volleyballspill alene fungerer det bra og med alt de verbale og grafiske krydderet i tillegg blir det en underholdende pakke. Grafikken er god med flotte modeller og bra baner. Det eneste som trekker ned grafisk er de fantastisk stygge menyene. Lyden er av det godkjente slaget. Spillet leverer varene som forventet, men det blåser deg ikke akkurat ut av stolen. Musikken består av mer eller mindre ukjente band som leverer et knippe gode låter. Det kunne gjerne vært litt flere sanger, sånn det er nå hører du nemlig sangene ganske ofte. Godt er det da at man i tillegg kan legge til sine egne lydspor fra Xbox-ens harddisk. I det hele tatt leverer Outlaw Volleyball en godkjent og underholdende pakke. Det er ikke noe spill som kommer til å bli husket lenge, men det leverer varene på en tilfredsstillende måte. Om du likte DoAX for volleyballspillingen eller likte Outlaw Golf for den syke humoren, skylder du deg selv å sjekke ut dette spillet.
