Spill i parallell
Spillet har også støtte for spill over Xbox Live, og det kan være en nokså fornøyelig affære med de rette motstanderne - mye "sjitprat" og en ganske avslappet atmosfære. En særdeles positiv egenskap ved spillet er også at man kan spille parallelt over nettet så man slipper å vente på hverandre. Med fargede indikatorer vises det til en hver tid på skjermen hvordan de andre slår, og dermed får man gjort 18 hull unna relativt raskt.
Uheldigvis er ikke dette innbakt i enkeltspillermodusen. Spiller man mot tre andre, må man se alle slagene. Det er riktignok mulig å trykke over med en gang ballen har forlatt køllehodet, men sikting etc. tar fort 5-10 sekunder pr. spiller pr. slag, og da blir man fort utålmodig. Akkurat dette er spillets store svakhet - man blir sittende og vente på en del animasjoner og ting som gjentar seg, og det som er veldig morsomt den første halvtimen, blir fort oppbrukt. Det er begrenset hvor mange ganger det er morsomt å høre kommentatoren si "Oh my God, what a shot! Oh my God, I'm overreacting!"
Ikke så realistisk
Sammenlignet med Tiger Woods, kommer spillet til kort når det gjelder realisme, selv om utviklerne ikke har hatt realisme øverst på listen over ønskede aspekter ved spillet. Det er liten forskjell på å slå i nedover- og oppoverbakke, i helling eller på flat mark, og som nevnt blir det litt for lett å slå når man kan se hvilken bane ballen kommer til å ta dersom man sikter sånn og slik. Når det er sagt, er det likevel ganske morsomt å spille; kanskje spesielt på grunn av de svært spesielle banene som alle har sin sjarm, i tillegg til at spillet har et herlig harry-preg over seg.
Grafikken holder ganske god standard, med animasjonene som det sterkeste kortet. Banene er godt detaljerte, med et variert banedesign som gjør at hvert hull føles unikt. Et par spesialeffekter her og der (f.eks. "flammer" etter ballen når man slår hardt) gir litt ekstra liv til spillet også. Lyden, derimot, blir man fort lei av. De samme kommentarene gang på gang blir slitsomme i lengden, men er nokså morsomme den første og andre gangen man hører dem. Lydeffektene ellers er helt på par, for å bruke et golfuttrykk.
Konklusjon
Outlaw Golf 2 er morsomt i små doser. Et ganske "harry" spill med vulgære animasjoner, en frekk kommentator, et morsomt banedesign og et herlig galleri av karakterer gir spillet en unikhet få kan matche. Bonussystemet er implementert på en god måte, ved at både nye karakterer, utstyr, antrekk, baner og spillmoduser blir låst opp etter hvert, og det er først og fremst dette som gjør at man kommer igjen for å spille mer. For det blir litt kjedelig i lengden. Kommentarer som får en til å le første gangen blir brått gjentatt i det uendelige, og det at en må se på alle motstandernes slag og animasjoner blir frustrerende etter hvert. Å banke opp caddyen for å få bedre selvtillit er en morsom idé, men kunne vært gjort så mye bedre, og det hele føles litt halvhjertet. Men - spillet har kultspillpotensiale; spesielt flerspillermodusen, som støtter parallellspill uten noe særlig venting.
