Siden lanseringen av Playstation 3 var det mulig å installere egne operativsystemer, som for eksempel Linux-varianter, på konsollen. I april i år tok Sony bort denne såkalte «Other OS»-funksjonaliteten, ifølge dem selv av sikkerhetshensyn. I kjølvannet av dette bestemte en rekke kunder i Australia og USA seg for å saksøke konsollprodusenten, fordi de mente de hadde mistet en funksjon de hadde krav på.
De amerikanske søksmålene ble av en amerikansk domstol bestemt slått sammen til et massesøksmål, som skal behandles denne måneden. Nå har Sony formelt svart på anklagene, og i samme håndvending bedt den amerikanske domstolen om å avvise massesøksmålet.
Ifølge IGN skriver Sony at saksøkerne ikke har påvist at Sony har reklamert for tjenesten, og samtidig at det uansett ikke betyr noe, fordi lisensavtalen tillater dem å ta bort funksjoner:
– Disse konktraktene gir PS3-kjøpere en lisens til, ikke eierskap over, programvaren og bruken av PSN. De fastslår også at SCEA har rett til å slå av eller endre på funksjoner, eller avslutte eller begrense tilgangen til PSN, inkludert å sende ut «firmware»-oppdateringer. [...] Saksøkerne kan derfor ikke nå frem med anklagene fordi SCEAs påståtte endring/fjerning av funksjoner, inkludert Other OS, var fullstendig riktig gjennomført og tillatt.
Forbrukerrådet ser på saken
Hvorvidt disse prinsippene kan gjelde i Norge er et spørsmål som fortsatt er uklart. Svenn Richard Andersen jobber med digitale problemstillinger hos Forbrukerrådet, og forteller at de har fått fire formelle klager fra norske forbrukere i forbindelse med OtherOS-saken, som forventes avklart i løpet av oktober. Han vil ikke uttale seg konkret om Sonys uttalelse eller saksgangen i de norske klagene siden disse ikke er avsluttet enda, men uttaler seg gjerne generelt om slike problemstillinger: 
– Tryggheten ved å være forbruker i Norge er i ferd med å gå i oppløsning. I prinsippet mener vi at norsk rett bør gjelde for norske forbrukere, men på mange av de digitale områdene opereres det med brukervilkår eller EULAer, som stadfester at det er amerikansk rett som skal være gjeldende. Vi har blant annet bedt Datatilsynet vurdere dette i forhold til Facebook og Zynga.
Han forteller også at i forhold til spillkonsoller er ansvarsforholdene noe uklare, siden det finnes et importør- og forhandlerledd i tillegg til selve konsollprodusenten. Noe av ansvaret faller på butikken som har solgt varen, mens de avtaler man måtte inngå om nett-tjenester gjerne inngås med konsollprodusenten direkte.
Ulike rettstradisjoner
På spørsmål om man i Norge lovlig kan inngå en brukeravtale som tillater den ene parten å ta bort funksjoner svarer Andersen slik:
– Det er vesentlig forskjell på europeisk og angloamerikansk rettstradisjon. I Norge er det vanlig at man ikke kan avtale seg bort fra grunnleggende rettigheter, mens i for eksempel USA er det omvendt.
Samtidig påpeker han at spill er i ferd med å gå fra å være en vare til å bli en tjeneste, som for eksempel på Steam, hvor man ikke kan snakke om et fysisk produkt. Han forklarer videre:
– Problemet med at det er uklart hvilken lov som gjelder ser vi på flere områder i forbindelse med digitale tjenester. Det viktigste for oss der er det forbeholdet som ofte inkluderes om at tjenestetilbyderen kan endre avtalen fritt.
Andersen forteller til slutt at de i november i år skal holde en konferanse som markerer starten på en spillsatsing fra Forbrukerrådet. Han sier det har blitt gjort lite med forbrukerspørsmålene på dette området på tross av at det er et stort marked, og at det er mange problemstillinger å ta fatt på. Innsamling av personopplysninger er en av dem, og eierskapet over det spillere lager i spill som Littlebigplanet en annen.
- Les også: Kommentar: Forbrukerfiendtlig eller nødvendig?
- Les også: Sony unnskylder seg
- Les også: Sniktitt: Littlebigplanet 2
