Historien
Det kunne kanskje vært greit å si litt om handlingen i spillet også. Som sagt spiller du denne gangen motstandsoldat, dog noe mot din egen vilje. Det hele begynner med at du, Victor Troska, er på vei til jobb en morgen. Du bor på den fredlige og idylliske øya Nogova, og lever et ganske så standard A4-liv, du står opp om morgenen, går på jobb osv. Det som skiller denne dagen fra andre er at du på vei til jobben stopper innom en liten bensinstasjon for å fylle bensin på motorsykkelen din. På stasjonen står en radio og spiller musikk, plutselig bryter en nyhetsending inn og forteller at regjeringen har blitt oppløst og at noen utbrytere fra regjeringen er på vei til Moskva for å snakke med sjefene der. Dette lover ikke godt for framtida, men du fortsetter nå allikevel å kjøre mot jobben etter du har fylt opp tanken på sykkelen.
I løpet av dagen begynner ting å skje, og innen kort tid har gått, innvaderer russiske styrker øya. Folket er i sjokk. Det neste du gjør er å dra hjem for å se hva som skjer. Den kvelden tar motstandsoldater kontakt med deg og vil ha deg til å hjelpe dem å kjempe mot de sovjetiske styrkene. Det viser seg nemlig at Victor er tidligere elitesoldat med bred kamperfaring, og motstandsfolkene trenger sårt Victors hjelp. Victor derimot, er nølende og vil ikke bli innblandet. Det var av denne grunnen han flyttet til øya i første omgang, for å slippe unna krig og elendighet, og for å få et stille og fredlig liv. Det er først når sovjetiske soldater tropper opp på gården og dreper flere av hans venner, at Victor gjør valget om å slåss mot svina.
Plutselig finner du deg selv blant dårlig organiserte, og ikke minst dårlig ustyrte motstandsfolk. De første oppdragene i spillet går ut på å få skaffet til veie mer utstyr for å slåss mot sovjeterne og å få organisert opprøret bedre. Kampanjen består av 20 oppdrag, alle av forskjellig karakter. Du har alt fra rene angrepsoppdrag og raids om natten for å stjele utstyr, til bakholdsangrep og store angrep med infanteri. Etter hvert som spillet går framover får så klart motstandsbevegelsen mer og bedre utstyr å bruke i kampen mot de sovjetiske okkupantene. Det er som alltid ganske heftig å kjøre rundt i stridsvogner og fyre av salve etter salve mot dine russiske motstandere.
Alt for lett
Dessverre har jeg spilt veldig mye Operation Flashpoint før. Jeg har spilt gjennom både originalen og Red Hammer flere ganger, og har spilt det som er av single-missions på CD-ene. Dessverre sier jeg fordi jeg har spilt spillet så mye at jeg kan det veldig godt. Derfor ble kampanjen i OFP: Resistance altfor enkel, og de 20 oppdragene var ferdigspilt på rekordtid. Ikke dermed sagt at ikke det var kult, for det var det helt klart. Denne kampanjen er lett den beste av de 3, og det sier ikke rent lite når det er snakk om Operation Flashpoint. OFP er nemlig etter min mening noe av det meste geniale som er laget av PC-spill. Det er bare det at jeg vil ha mye mer.
